Herschel lukker øynene

Romobservatoriet Herschel fra den Europeiske Romfartsorganisasjonen ESA takker for seg etter over tre år med observasjoner av det kjølige universet.

Romobservatoriet Herschel og et bakgrunnsbilde av stjernetåken W40, som ligger 1000 lysår unna i stjernebildet Ørnen. Bakgrunnsbildet er tatt med PACS og SPIRE - to av instrumentene om bord på Herschel.

W40 er en enorm sky av hydrogengass som er 25 lysår i diameter. Skyen lyses opp av strålingen fra minst tre unge stjerner som holder til inne i skyen. Omtrent 600 nydannete stjerner finnes i de fargerike støvfilamentene. W40 er en såkalt stjernedannende region, eller rett og slett en fødestue for stjerner. 

Bilde: ESA and SPIRE & PACS consortia, Ph. André (CEA Saclay) for Gould’s Belt Key Programme Consortia

Herschel har siden oppskytningen den 14. mai 2009 vært det kraftigste infrarøde teleskopet i rommet.

Mange spennende astronomiske objekter i universet skjuler seg bak gasskyer. Støvpartikler i disse gasskyene sprer eller suger til seg synlig lys, mens den lengre infrarøde strålingen blir mindre påvirket. Herschel har dermed kunnet se gjennom gassen og studere objektene som gjemmer seg der.

For å kunne gjøre observasjoner i dette området av det elektromagnetiske spekteret er det nødvendig å kjøle ned instrumentene til temperaturer tett opptil -273 grader. Dette gjøres ved hjelp av en kjøleveske av flytende helium.

Herschel hadde over 2300 liter flytende helium på tanken da det ble sendt opp i rommet. Nå er tanken tom, og Herschel er ikke uventet ferdig med sin observasjonstid. Observasjonene ble avsluttet 29. april 2013. Herschel ble forøvrig sendt opp i rommet sammen med et annet meget kjent romobservatorium, nemlig Planck.

Forskerne har nå et rikt datasett fra Herschel på over 35 000 vitenskapelige observasjoner, som de på ingen måte er ferdige med å studere.

 

Av Anna Kathinka Dalland Evans
Publisert 30. apr. 2013 13:24 - Sist endret 22. nov. 2022 14:15