Siden de store avstandene utelukker feltstudier på eksoplaneter, er vi henvist til å bruke lyset vi mottar fra dem til å finne spor etter liv.
Polarisert lys
Lys er elektromagnetisk stråling, periodiske variasjoner i elektriske og magnetiske felt som brer seg gjennom rommet. Det elektriske og det magnetiske feltet ligger alltid i planet som står vinkelrett på bølgens bevegelsesretning, og det magnetiske feltets retning står igjen vinkelrett på retningen til det elektriske feltet. Hvordan retningen til det elektriske feltet endrer seg under bølgens bevegelse bestemmer det som kalles bølgens polarisasjon. Dersom lyset er en blanding av elektromagnetiske bølger med alle mulige polarisasjoner, sier vi at lyset er upolarisert.
Polarisert lys fra planeter
Lyset fra en stjerne, som for eksempel vår egen sol, er upolarisert. En jordlignende planet vil absorbere en stor del energien i dette lyset. Energien bidrar til å varme opp planeten, og da stråler den ut elektromagnetiske bølger fra overflaten og atmosfæren. Disse bølgene vil imidlertid være polariserte, og måten de er polariserte på avhenger av blant annet skyer, kontinenter og hav.
Påviste liv på Jorda
Sterzik, Bagnulo og Palle viser i artikkelen at denne teknikken fungerer i praksis ved å påvise endringer i skydekket på Jorda, og at den er delvis dekket av hav. De fant også spor av fotosyntese, og dermed liv, i form av signaturen til klorofyll. Deler av lyset fra Jorda blir reflektert tilbake når det treffer Månen, og det var denne strålingen som ble studert ved hjelp av ESOs Very Large Telescope (VLT) i Chile.
... og andre planeter?
Dagens instrumenter er ikke gode nok til å studere lyset fra kjente eksoplaneter, men innen overskuelig framtid kan dette bli mulig. Om et tiår kan European Extremely Large Telescope (EELT) være i drift, og med en speildiameter på nesten 40 meter kan det gi oss mulighet til å finne tegn til liv på fjerne planeter.
Skrevet av professor Øystein Elgarøy.