Planet funnet i stjernesystemet nærmest Jorda

ESOs HARPS-instrument fant eksoplanet på størrelse med Jorda omkring Alfa Centauri B

Dette vidvinkelbildet av himmelområdet rundt den lyssterke stjernen Alfa Centauri er satt sammen av eksponeringer fra prosjektet Digitized Sky Survey 2. Stjernen framstår veldig stor på grunn av lysspredning i den fotografiske emulsjonen. Ingen stjerner er nærmere Jorda enn Alfa Centauri-systemet. Bilde: ESO/Digitized Sky Survey 2, Davide De Martin

Europeiske astronomer har oppdaget en planet rundt en stjerne i Alfa Centauri-systemet, som ligger nærmere Jorda enn noen andre stjerner. Kloden har omtrent samme masse som Jorda, og er dermed også den letteste eksoplaneten som noensinne er oppdaget omkring en sollignende stjerne. Planeten ble funnet med eksoplanetjegeren HARPS ved ESOs La Silla-observatorium i Chile, og resultatene er publisert i tidsskriftet Nature.

Trippelstjernesystem

Alfa Centauri er en av de klareste stjernene på den sørlige himmelhalvkule, og med en avstand på bare 4,3 lysår ligger den nærmere oss enn noen andre stjerner, unntatt Sola selvsagt. I virkeligheten er den faktisk en trippelstjerne – et system bestående av to sollignende stjerner kalt Alfa Centauri A og B, som går i bane rundt hverandre, og en lyssvak rød dvergstjerne kjent som Proxima Centauri, som kretser om de to andre i en stor bane. Siden 1800-tallet har astronomer lurt på om det finnes planeter rundt disse stjernene. Det er tross alt det aller nærmeste stedet vi kan håpe å finne liv utenfor vårt eget solsystem. Undersøkelser med stadig økende presisjon har imidlertid ikke funnet noe. Før nå.

Hvordan oppdaget man planeten?

Astronomteamet analyserte observasjoner gjort over mer enn fire år for å finne planeten. ESOs HARPS-spektrograf er spesiallaget for å registrere de ørsmå vinglingene i en stjernes bevegelse, forårsaket av gravitasjonstiltrekningen fra en omkretsende planet. Effekten på stjernen Alfa Centauri B fra den nyoppdagede lille planeten er mikroskopisk: den får stjernen til å bevege seg fram og tilbake med maksimalt 51 centimeter per sekund (1,8 km/t), altså omtrent farten til en krabbende baby. Dette er den største nøyaktighet som noensinne er oppnådd ved bruk av denne metoden.

Kunstnerisk fremstilling av Alfa Centauri BKlikk på bildet for større versjon. Illustrasjonen viser planeten som går i bane rundt stjernen Alfa Centauri B, en av medlemmene i et trippelstjernesystem. Ingen andre stjerner ligger nærmere Jorda enn disse. Alfa Centauri B er det nærmeste og mest lyssterke objektet på himmelen, mens den lyssterke stjernen nede til venstre er Alfa Centauri A. Vår egen sol kan sees i øvre høyre hjørne. Planeten ble funnet med HARPS-spektrografen på 3,6-metersteleskopet ved ESOs La Silla-observatorium i Chile. Bilde: ESO/L. Calçada/N. Risinger (skysurvey.org)

Alfa Centauri B ligner mye på Sola, men er litt mindre og ikke fullt så lyssterk. Den nyoppdagede planeten har litt større masse enn Jorda og går i bane om lag seks millioner kilometer fra moderstjernen. Det er mye nærmere enn Merkur er Sola i vårt solsystem.

Den første eksoplaneten oppdaget rundt en stjerne som Sola, ble funnet av det samme astronomteamet i 1995. Siden da er det gjort mer enn 840 bekreftede oppdagelser, skjønt de fleste er mye større enn Jorda, og mange er på størrelse med gasskjempen Jupiter.

– Dette er den første planeten med masse på størrelse med Jordas som noensinne er funnet omkring en sollignende stjerne. Den kretser svært nær moderstjernen sin og er derfor altfor varm til å kunne ha liv slik vi kjenner det, forklarer teammedlem Stéphane Udry. – Men det spennende er at planeten ikke trenger være alene. Våre andre HARPS-studier, i tillegg til nye resultater fra romteleskopet Kepler, viser tydelig at størsteparten av planetene med liten masse nettopp finnes i slike systemer.

– Den nye planetoppdagelsen representerer et avgjørende steg mot målet om å finne en tvillingjord rundt en stjerne i Solas nærmeste nabolag. Det er sannelig spennende tider vi lever i!, avslutter kollega Xavier Dumusque.

Av Jan-Erik Ovaldsen
Publisert 17. okt. 2012 14:28 - Sist endret 17. okt. 2012 14:32