NASAs neste skritt 45 år etter månelandingen

20. juli 1969 tok Apollo 11 det første mennesket til Månen. Nå sikter NASA mot Mars, men først: asteroider.

Et manipulert bilde av et faktisk fotspor på Månen som symboliser NASAs steg fra Månen til Mars. Bilde: NASA.

Neil Armstrong satte sin fot på Månens overflate i 1969. Siden den gang har utviklingen innen romfart og teknologi tatt av. Vi har utforsket planeter, asteroider, stjerner, galakser og kometer. Men foreløpig er det kun Månen mennesker har besøkt. Entusiasmen for å sette et menneske på nok et himmellegeme er stor og vår naboplanet Mars er den naturlige kandidaten.

Mars har allerede blitt grundig utforsket i over 40 år av et stort antall banefartøy, landingsfartøy og rovere. Man tror at Mars skal ha hatt de rette forholdene for at liv kan ha eksistert der tidligere i planetens historie. En fremtidig bemannet romferd kan besvare spørsmålet om det finnes liv andre steder enn på Jorden.

Nå er NASA i ferd med å utvikle teknologien som vil gjøre det mulig for mennesker å besøke Mars i løpet av 2030-årene.

Veien til Mars

Veien til Mars er lang og tung. NASA vil begynne sin reise mot Mars i en lav bane rundt Jorden, nærmere bestemt ombord på Den internasjonale romstasjonen (ISS). I laboratoriet ombord vil astronauter teste og forbedre teknologien og kommunikasjonsutstyret som trengs for å kunne reise langt vekk fra Jorden. På ISS kan man også studere hvordan et opphold i verdensrommet påvirker menneskers kropp og helse over lengre tid.

Neste steg er å sende et robotstyrt oppdrag for å fange en jordnær asteroide. Jordnære asteroider gir muligheten til å teste ut den nye teknologien før astronauter legger ut på reisen til Mars. Per juni 2014 er 11 052 jordnære asteroider kjent. Disse har størrelser fra ca. 1 meter og opp til rundt 32 kilometer.

Roboten skal plassere asteroiden – eller en bit av en større asteroide – i en stabil bane rundt Månen. Deretter skal astronauter ombord på romfartøyet Orion utforske asteroiden i midten av 2020-årene, for så å returnere til Jorden med prøver. Oppdraget vil blant annet teste en ionemotor som bruker solenergi. En slik motor har ti ganger større energieffekt enn kjemiske romraketter. En kjemisk rakett vil bruke rundt seks måneder på å reise til Mars, mens en ionemotor er forventet å kunne klare det på mindre enn 40 dager. Teknologien brukt i Orion skal så videreutvikles for å lage den mest kraftfulle bæreraketten noen sinne.

NASA holder på å utvikle teknologi som trengs for at astronauter en dag skal kunne leve og jobbe på Mars, samt returnere til Jorden. Gjennom de mange romfartøyene som har utforsket Mars opp gjennom årene, har man tilnærmet seg viktig kunnskap om hvordan fremtidige astronauter skal beskyttes best mulig i det fremmede miljøet. Blant annet må de beskyttes mot kosmisk stråling.

NASAs planer for å komme seg til Mars. Illustrasjon: NASA.

De nærmeste årene

Romfartøyet Orion skal testes for første gang i desember 2014. Mot slutten av 2017 skal amerikanske astronauter sendes til ISS. Året etter skal Orion ut på et testoppdrag hvor den skal gå i en stabil bane rundt Månen.

Planen er å sende et robotstyrt romfartøy for å fange og omdirigere en asteroide i 2019. I 2020 skal NASA sende en ny rover til Mars som skal lete etter utenomjordisk liv, samt bane vei for en bemannet ferd til Mars.

Andre aktører

NASA har som mål å sette et menneske på Mars innen 2037. Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) har som mål å oppnå det samme en gang mellom 2030 og 2035. Før den tid skal ESA, sammen med Russian Federal Space Agency (Roscosmos), sende roveren ExoMars som er forventet å komme frem til Mars i 2017. Den skal undersøke biosignaturene til liv på Mars, fra fortid eller nåtid.

Av Maria Hammerstrøm
Publisert 21. juli 2014 09:10 - Sist endret 24. sep. 2014 16:09