English version of this page

Tilfeldighetene som traff meg

Planen var alltid å studere astrofysikk. Alt annet var tilfeldigheter. Jeg heter Rebecca og er masterstudent i astrofysikk ved Institutt for teoretisk astrofysikk. 

Ung jente i stripete genser på solobservatoriet i Oslo

Rebecca på Observatoriet i Oslo med Sommerskolen i 2012. Foto: OBOS bladet.

Av Rebecca Nguyen
Publisert 16. feb. 2026

Jeg driver ellers med realfagsformidling på sosiale medier gjennom instagramkontoen, @astrofystrikker. Dette er historien om hvordan jeg havnet akkurat her.

Første møte med astrofysikk

Den første tilfeldigheten, som har formet en stor del av meg, kom da jeg var 11 år gammel. Det var mitt første møte med astrofysikk. Jeg hadde nettopp fullført sjette klasse, det var endelig sommerferie, og læring stoppet ikke for meg selv om det var ferie. 

Foreldrene mine hadde meldt meg på et kurs hos Sommerskolen kalt “I stjernekikkerten” og i løpet av den uken dro vi til Observatoriet på Solli plass. Lille Rebecca på 11 år sto plutselig omringet av svære teleskoper i et fantastisk bygg ment for å observere nattehimmelen. 

Den dagen plantet en nysgjerrighet for verdensrommets mysterier som flere år senere skulle blomstre.

Masterskriving

15 år senere og jeg er på sisteåret av en master i astrofysikk. Masteroppgaven min er innenfor solfysikk, og jeg ser på observasjoner av sola tatt med det svenske solteleskopet på La Palma. 

Jeg jobber med å karakterisere og forstå et fenomen kalt Ellerman bomber, oppkalt etter den amerikanske astronomen Ferdinand Ellerman. Det er små, kortvarige bluss som finnes overalt på solas overflate. Jeg synes de minner om telysflammer sett fra siden. Ellerman bombene kan ikke alene besvare de store spørsmålene innenfor solfysikk, men de gir oss innsikt i oppførselen til solas magnetfelt.

Jeg stortrives virkelig med det jeg gjør, men lenge forsto jeg ikke hvorfor man skulle bry seg om sola. 

Av alt i verdensrommet virket sola som det minst spennende objektet. Likevel landet jeg her takket være sommerjobb ved Rosseland senter for solfysikk (RoCS) i 2024.

Ung smilende kvinne på toppen av solobservatoriet
Rebecca Nguyen ved det svenske solteleskopet på La Palma. Foto: Aline Rangøy Brunvoll

Sommerjobb ga mersmak

Den andre tilfeldigheten: Sommeren før jeg begynte på masteren fikk jeg sommerjobb ved RoCS og jobbet i seks uker med prosjektet Detection and Classification of Ellerman Bombs in Solar Observations Using Deep Learning (her kan du lese en artikkel om sommerjobben).  

Bildet kan inneholde: oransje, geologisk fenomen, astronomisk objekt
Et aktivt område av sola sett med det svenske solteleskopet på La Palma, 24. mai 2024. Ellerman bombene er de små hvite flammene nær solflekkene. Bilde: SST/RoCS/UiO

Jeg hadde ikke særlig forventninger til sommerjobben annet enn at jeg ønsket faglig relevant arbeidserfaring og penger. 

Etter sommerjobben var jeg sulten på mer. Jeg hadde  fått en forsmak på hvordan forskere jobber. 

Jeg hadde selv fått prøve meg på analyse av observasjonsdata. Jeg hadde så vidt skrapt overflaten. Det var spørsmål jeg ønsket å besvare. Det var rett og slett mer jeg ville få til, men tida hadde gått ut. Derfor spurte jeg om å få sommerjobben videreutviklet til en masteroppgave!

Gode veiledere

Nå som hverdagen min kun består av masterskriving, får jeg virkelig mulighet til å dypdykke i solfysikkens verden. Den største utfordringen har vært å identifisere Ellerman bombene fra observasjoner. Selv om jeg jobbet med en sporingsalgoritme i sommerjobben, gjorde jeg alt på nytt fra bunnen av for masteroppgaven. Det er begrenset hvor bra noe kan bli på seks uker, men erfaringene tok jeg med meg videre. 

Jeg brukte tre måneder på å utvikle sporingsalgoritmen før den var god nok til å brukes til å besvare spørsmål om sola. Det skal riktignok sies at i det siste har det dukket det opp flere nye spørsmål enn det har blitt besvart. Her kommer veilederne mine inn bildet og,

gode veiledere man jobber godt sammen med, har utrolig mye å si.

Astrofysikeren som ble til en STEMfluencer

Den tredje tilfeldigheten: Midt i det hele kom realfagsformidling og sosiale medier inn i bildet. Jeg har drevet med muntlig realfagsformidling siden 2021. Jeg har jobbet på Solobservatoriet på Harestua, Simula og nå på Observatoriet på Solli plass (der hvor det hele startet!).

Det var først i 2024 jeg ble introdusert til visuell formidling på sosiale medier gjennom emnet formidling og vitenskapsjournalistikk (MNKOM3000/4000) ved UiO. Jeg lagde min aller første instagram reel i dette emnet og syntes det var ufattelig gøy! Jeg begynte å utforske denne nye verdenen på egenhånd. I begynnelsen delte jeg fra studiehverdagen på sosiale medier. Den ufiltrerte studiehverdagen med alle oppturene og nedturene. Både de dagene hvor alt går etter planen og man får de ønskede resultatene, og de dagene hvor jeg er utbrent og har lyst til å rive av meg håret. 

Deretter tok jeg på meg utfordringen av å ta konsepter fra astrofysikken og forklare det på sosiale medier - et format hvor du har maks 6 sekunder på å overbevise noen om å ikke scrolle vekk. Innholdet mitt er ganske bredt og variert, men fellesnevneren er at det er astrofysikk forklart enkelt.

Rebecca Ngyuen

 

 

Responsen 

Jeg har fått utrolig hyggelig respons på innholdet mitt (instagramkontoen, @astrofystrikker). Det er kommentarer og private meldinger fra folk som synes det jeg deler er spennende, og at dette var ting de ikke visste om. 

Det er studenter som kan relatere til det jeg deler om studiehverdagen, og spesielt de kjipe dagene. I tillegg har jeg fått spørsmål om hvordan man kan studere astrofysikk og hva slags krav som gjelder. 

Det har vært mange som har vist interesse for å studere på UiO fra land som Norge, Marokko, Italia, USA og Sør-Afrika.

Spørsmålene jeg får

- Hva er et Newton-teleskop? Og hva skiller den fra dobsontteleskop?

Bildet kan inneholde: diagram, skråning, triangel
Bilde fra https://no.wikipedia.org/wiki/Newton-teleskop#/media/Fil:Newton-Teleskop.svg

Svar: Et Newton-teleskop er en reflektor, altså det brukes speil og ikke linser. Lyset kommer fra toppen av tuben (se til venstre i diagrammet), treffer et (parabolsk) primærspeilet i bunnen av teleskopet. Deretter reflekteres lyset opp igjen og treffer sekundærspeilet, et flatt speil også kalt et planspeil. Sekundærspeilet reflekterer lyset 90 grader til siden. Ved fokuset (se rødt kryss) plassereres okkularet eller kameraet. Et dobsontteleskop referer til et Newton-teleskop med et spesifikt “ stativ”, nemlig alt-azimuth-montering.

Hvorfor heter det Karlsvogna i Norge?

Svar: Navnet kommer fra norrønt, hvor man hadde "Karl" for mann og "kvenna" for kvinne.  Karlsvogna er mannevogna og lillebjørn er kvinnevogna (kvennavagn). 

Tilbakemeldinger 

Den beste meldingen jeg har fått, som gjorde at tårene trillet ned kinnet var denne:

- Ville bare du skulle vite at du inspirerte meg til å kjøre på med å utdanne meg med det jeg faktisk ønsket som barn 😭🩷

- Alltid elsket astronomi siden jeg var barn, men mistet flammen helt i vgs og så ja mista mange fag. Men back at it again og skal ta opp!! Tusen takk 🥰🩷 u really inspired me.

For å oppsummere: ingenting av det jeg driver med var helt planlagt. 

Jeg visste at jeg var interessert i astrofysikk og valgte å gå den veien. Underveis dukket det opp ting som jeg utforsket nærmere og her er jeg i dag. 

Det er faktisk et fint sitat som oppsummerer det hele:

“Shoot for the moon. Even if you miss, you'll land among the stars.”

- Norman Vincent Peale

 

Publisert 16. feb. 2026 14:41 - Sist endret 3. juli 2026 12:11