Asteroidebeltet

Vi forlater Mars og det som kalles det indre solsystemet. Ser du utover i mørket oppdager du en lysende stjerne et stykke unna, nesten ved Blindernveien. Det er Jupiter. For å komme dit må vi først passere gjennom asteroidebeltet. Det er et område med milliarder av små og store steiner. Disse kalles asteroider, og den største av dem, Ceres er nesten 1000 km i diameter. I august 2006 bestemte den Internasjonale Astronomiske Union (IAU) at Ceres skulle bli en av solsystemets foreløpige fem dvergplaneter. Pluto ble en av de andre, etter å ha mistet sin planetstatus samme år.

Ingen av asteroidene, eller Ceres, er tatt med i modellen. De er for små og for mange. Skulle de vært inkludert så ville de fleste asteroidene kretset i et 20 meters bredt belte, 30 til 50 meter fra Solen. Noen av dem har imidlertid helt andre baner og kan til og med krysse banen til Jorda. De kalles Near-Earth Asteroids (NEAs) og representer en fare for kollisjon. Astronomene regner med at det finnes ett par tusen slike med en diameter på mer enn en kilometer. Heldigvis er rommet stort, så faren for kollisjon er likevel liten på kort sikt, men på en geologisk tidsskala er kollisjoner uunngåelige, noe dinosaurene fikk merke. Asteroidene er rester etter dannelsen av solsystemet og består av stein og metaller