Planetsletta er en unik lysmodell av vårt solsystem. Modellen er i riktig relativ skala, der solen, alle planetene, og avstandene mellom dem er krympet like mye. Alt er ti milliarder ganger mindre enn i virkeligheten. Vår klode blir da et fnugg, en liten kule på 1.3 mm tvers over, femten meter unna Solen. Den er på sin side 14 cm i diameter og rommer mer enn en million av de nevnte fnuggene. Dermed kan du vandre på din egen romreise gjennom solsystemet og få et perspektiv på størrelser i vårt nære verdensrom.
Står vi og ser på Solens størrelse fra for eksempel Jupiter, så ser den presis så stor ut som den ville være hvis du virkelig befant deg ute ved Jupiter. Når planetene i tillegg lyser, så blir det nesten som å reise ut gjennom Solsystemet når en beveger seg gjennom modellen i mørket.
Pilotprosjekt
Planetsletta er foreløpig et pilotprosjekt hvor kun solen, samt jorden og månen, er satt opp. Den fullstendige solsystem-modellen vil monteres høsten 2026.
Modellen skal oppleves i mørket. Ved å skanne QR-kodene på hver søyle mens du reiser gjennom modellen kan du lese om solen og de forskjellige planetene.
Historikken bak
Faktabøker om astronomi tallfester mange avstander og størrelser i verdensrommet. Tallene er nødvendigvis store, så store at vi ikke har noen erfaring med dem ellers i hverdagen. Vi får derfor ikke noe perspektiv på verdensrommet av å lese slike beskrivelser i astronomibøkene. Vi trenger modeller for å illustrere størrelsen på universet, og Planetsletta hjelper oss med dette.
Den første versjon av denne modellen ble utstilt på Ekebergsletta i 1999, under arrangementet En slette med planeter, og samlet da rundt 5000 mennesker i løpet av en kveld. Arrangementet, som var i egen privat regi, ble forløperen til Astrofestivalen på Blindern (2001-2011), hvor Planetsletta ble hovedattraksjonen. Siden den gang har det blitt bygget en rekke midlertidige varianter av modellen. Planetsletta er den første permanente versjonen.
Samarbeidspartnere
Planetsletta-konseptet er lansert og utviklet av professor Michael Baziljevich ved Fysisk institutt. Følgende institutter og organisasjoner er med i prosjektgruppen som arbeider med utvikling av modellen og tilrettelegging på universitetsområdet:
- Bent Aaby, sr.arkitekt: Rådgivning. Seksjon for tidligfase, kunst og kulturminne. UiO.
- Elijah Jeremiah Aller, overing: Glassarbeid-solkule. Glassblåserverkstedet. UiO.
- Arvid Andreassen, avd.ing: Delproduksjon og design-rådgivning. ILAB. UiO
- Lisa Angelica N. Barahona, arkitekt: Rådgiving-installasjon, Lala Tøyen AS.
- Michael Baziljevich, prof.: Initiativ, konsept, montering og testing. Fysisk Institutt. UiO
- Martina D'Angelo: Nettsider. Institutt for teoretisk astrofysikk. UiO.
- Anders Flattun, sr.ing.: Elektrisk tilrettelegging. Seksjon for teknikk, kvalitet og miljø. UiO
- Paul Martin Lello: Rådgivning. Seksjonssjef, Eiendomsavd. UiO.
- Pernille Ekanger Heilmann, arkitekt: Rådgivning-installasjon, Lala Tøyen AS.
- Frode Meek, sr.ing: Koordinering og rådgivning. Eiendomsavdelingen, UiO.
- William Nævdal Sigurdsson, sr.ing: Rådgivning-elektronikk, ELAB. UiO.
- Ana Isabel Silva Martins: Nettsider. Institutt for teoretisk astrofysikk.
- Martin Wynn: Rådgivning. Parkseksjonen. UiO