Venus

Venus er en steinklode innhyllet i et tykt, ugjennomtrengelig gulhvitt skydekke som skjuler overflaten for synlig lys. Planetens tette atmosfære består for det meste av karbondioksid, omtrent 3,5 prosent nitrogen og litt svoveldioksid, sistnevnte i form av en etsende tåke av svovelsyre. Denne atmosfæren fungerer som et ekstremt drivhus som hindrer varmen i å unnslippe. Venus er dermed solsystemets varmeste planet med en stabil overflatetemperatur på rundt 465 °C – varmt nok til å smelte bly og få bakken til å gløde i mørket. I tillegg er atmosfæretrykket på overflaten hele 93 ganger kraftigere enn ved havnivå på jorda.

Likevel vet vi mye om overflaten. På begynnelsen av 1990-tallet kartla romsonden Magellan planeten med radar og avdekket et dramatisk landskap med sletter, fjell, meteorkratre og over tusen vulkanske strukturer. Forskere har i nyere tid funnet konkrete bevis på at noen av disse vulkanene fortsatt er aktive i dag. Venus er den planeten som kan komme nærmest jorda, og er det mest lyssterke objektet på himmelen etter sola og månen. Venus er også, sammen med Merkur, de eneste planetene i solsystemet som helt mangler egne måner.

Selv om det er svært utrivelig på overflaten er forholdene helt annerledes 50 kilometer oppe i atmosfæren. Der raser vindene i opptil 360 km/t, men temperaturen (30–70 °C) og lufttrykket minner om jordas overflate. Forskere spekulerer faktisk på om mystiske, mørke striper i skyene, som absorberer ultrafiolett stråling, i teorien kan skyldes syre-tolerante mikrober eller bakterier.

Venus har en gjennomsnittlig avstand til sola på 108 millioner kilometer. Å tilbringe en dag her ville vært desorienterende: Planeten roterer ekstremt sakte og i motsatt retning av de fleste andre planeter, slik at sola stiger opp i vest og går ned i øst. Et enkelt døgn varer i 243 jorddøgn, som faktisk er lengre enn et venusår på 225 jorddøgn. Hvorfor planeten roterer "feil vei" er fortsatt et uoppklart mysterium. Kanskje skyldes det en gigantisk kollisjon med et annet himmellegeme i planetsystemets barndom. Siden aksehellingen bare er på tre grader, har Venus heller ingen merkbare årstider.