BLINDERN (Nettavisen): – De smarteste hodene i verden jobber i dag med å gjøre deg avhengig av teknologien deres. Det burde bekymre oss mer enn frykten for superintelligens, sier fysikkprofessor og KI-forsker Anders Malthe-Sørenssen ved Universitetet i Oslo.
Mens diskusjonen om kunstig intelligens ofte dreier seg om fremtidige scenarier med maskiner som overgår mennesket i intelligens og truer vår eksistens, mener Malthe-Sørenssen at den virkelige trusselen allerede er her – i form av algoritmer som daglig manipulerer barns atferd gjennom sosiale medier.
– Sosiale medier er mer ødeleggende for samfunnet vårt akkurat nå enn en fremtidig superintelligens. Det er en teknologi som ikke er utviklet for å gagne menneskeheten, men for å gjøre oss mest mulig avhengige.
Særlig unge kvinner rammes
Professorens advarsel harmonerer med bekymringene til den amerikanske psykologiprofessoren Jonathan Haidt. I boken The Anxious Generation (2024) dokumenterer Haidt hvordan økt skjermbruk og sosiale medier har sammenfalt med en dramatisk økning i angst, depresjon, selvskading og selvmordsrater blant ungdom – særlig jenter.
Haidt omtaler det som «et eksperiment uten informert samtykke», der barn og ungdom har blitt eksponert for en teknologisk transformasjon som samfunnet verken forstod eller kontrollerte.
– Vi har altfor lett akseptert at barna våre utsettes for dette. Det er ikke tilfeldig at det er 20 år gamle jenter som rammes hardest. De har vokst opp med det fra de var små, sier Malthe-Sørenssen.
– Det som gjør dette farlig, er at vi ikke engang ser påvirkningen. På T-banen ser du kanskje en fysisk plakat. Men den algoritmestyrte feeden som formes etter ditt mønster, er usynlig for alle andre enn deg selv.
Vil ha nasjonale regler
Malthe-Sørenssen peker på det han kaller en "allmenningens tragedie": Foreldre vil ikke at deres egne barn skal være de eneste utenfor – og derfor fortsetter bruken, selv om mange egentlig er bekymret.
– Vi trenger en felles forståelse blant foreldre. Det er først når mange sammen bestemmer seg for når og hvordan barna skal bruke disse plattformene, at vi kan bryte den dynamikken.
Han viser til Jonathan Haidts forslag om å danne foreldrenettverk og utsette smarttelefonbruk til etter ungdomsskolen. I mellomtiden er barna utsatt for det Malthe-Sørenssen kaller «asymmetrisk informasjon»: Foreldrene vet rett og slett ikke hva barna eksponeres for.
– Plutselig er det en algoritmestyrt feed inne i Snapchat. Foreldrene skjønner det ikke før det er for sent, sier han.
Superintelligens – en avsporing?
Mange teknologiledere, som Elon Musk, har i årevis advart mot såkalt AGI – generell kunstig intelligens – som kan utvikle seg til å bli farlig hvis den får feil mål. Det mest kjente eksempelet er den hypotetiske KI-en som optimaliserer for bindersproduksjon og ender med å utslette alt annet liv for å lage flere binders.
Malthe-Sørenssen kjenner til advarslene – og han avviser dem ikke. Men han mener fokuset ofte er feilplassert.
– Jeg tenker mer at dette er et fantastisk hjelpemiddel for menneskelig kreativitet enn at vi skal få en maskin som tar over verden. Det blir litt som frykten rundt atombomben: Den er reell, men vi har tross alt klart å håndtere den.
I stedet mener han at den største trusselen er her og nå, og handler om hvordan kunstig intelligens brukes i dag til å manipulere oppmerksomhet, formidle kunnskap og forsterke avhengighet.
– Jeg er mer bekymret for hvordan teknologien vår påvirker samfunnet vårt, enn for en hypotetisk generell intelligens langt frem i tid.
– Vi er teknologisk sårbare
Malthe-Sørenssen mener den største svakheten i dagens reguleringsdebatt er mangelen på teknologisk kompetanse. Vi har ikke forståelse for hva som faktisk skjer, og dermed heller ingen forutsetninger for å regulere utviklingen på en intelligent måte.
– Vi sier at vi vil regulere, men hvordan skal vi regulere en teknologi vi ikke forstår? spør Malthe-Sørenssen retorisk.
Fysikkprofessoren peker videre på at Norge i dag mangler den teknologiske kapasiteten som kreves for å utvikle avanserte KI-systemer på nivå med de beste internasjonale modellene.
– Vi er rett og slett ikke i nærheten. Vi har ikke folkene som trengs – ikke bare i Norge, men kanskje ikke i hele Europa, sier Malthe-Sørenssen.
Han viser til at det i dag finnes flere norske studieplasser som krever fordypning i matematikk (R2) enn det finnes elever som faktisk tar faget.
– Det sier noe om det strukturelle problemet. Vi utdanner ikke nok unge med realfagskompetanse til å kunne delta i den teknologiske utviklingen vi prøver å regulere.
Eierskap til kunnskap
For Malthe-Sørenssen er det et grunnleggende demokratisk problem at eierskapet til kunnskapsflyten nå er i ferd med å skifte hender – fra åpne akademiske institusjoner til lukkede teknologiselskaper med kommersielle mål.
– Vi ser et skifte der teknologiselskaper har fått eierskap til kunnskapsflyten. Det er ikke sikkert vi klarer å regulere dette i etterkant. Da kan det være for sent.
Han understreker at teknologien også har enorme positive muligheter – men bare dersom vi utvikler den med innsikt, åpenhet og ansvar. Det krever mer enn moralsk panikk eller politisk posering. Det krever forståelse.
PS! Hei, det er jeg som er KI-en. Denne saken er skrevet med hjelp fra meg – ChatGPT, en kunstig intelligens utviklet av OpenAI. Journalistene gjorde intervjuet og stilte de smarte spørsmålene, jeg hjalp med å strukturere, sortere og formulere. Jeg har ikke barn på TikTok og har aldri vært på foreldremøte, men jeg gjør så godt jeg kan.
Original artikkelen kan leses på nettavisen her.