Øyvind Geelmuyden Grøn

• Grøn, Øyvind Geelmuyden (2024). Anisotropic Generalization of the ΛCDM Universe Model with Application to the Hubble Tension. Symmetry. 16(5). doi: 10.3390/sym16050564. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract: I deduce an exact and analytic Bianchi type I solution of Einstein’s field equations, which generalizes the isotropic ΛCDM universe model to a corresponding model with anisotropic expansion. The main point of the article is to present the anisotropic generalization of the ΛCDM universe model in a way suitable for investigating how anisotropic expansion modifies observable properties of the ΛCDM universe model. Although such generalizations of the isotropic ΛCDM universe model have been considered earlier, they have never been presented in this form before. Several physical properties of the model are pointed out and compared with properties of special cases, such as the isotropic ΛCDM universe model. The solution is then used to investigate the Hubble tension. It has recently been suggested that the cosmic large-scale anisotropy may solve the Hubble tension. I consider those earlier suggestions and find that the formulae of these papers lead to the result that the anisotropy of the cosmic expansion is too small to solve the Hubble tension. Then, I investigate the problem in a new way, using the exact solution of the field equations. This gives the result that the cosmic expansion anisotropy is still too small to solve the Hubble tension in the general Bianchi type I universe with dust and LIVE (Lorentz Invariant Vacuum Energy with a constant energy density, which is represented by the cosmological constant) and anisotropic expansion in all three directions—even if one neglects the constraints coming from the requirement that the anisotropy should be sufficiently small so that it does not have any significant effect upon the results coming from the calculations of the comic nucleosynthesis during the first ten minutes of the universe. If this constraint is taken into account, the cosmic expansion anisotropy is much too small to solve the Hubble tension.

• Seip, Knut Lehre; Grøn, Øyvind Geelmuyden & Wang, Hui (2023). Global lead-lag changes between climate variability series coincide with major phase shifts in the Pacific decadal oscillation. Theoretical and Applied Climatology. ISSN 0177-798X. 154, s. 1–13. doi: 10.1007/s00704-023-04617-8. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  We show that there are distinct periods when three ocean variability series in the Atlantic and the Pacific Oceans persistently lead or lag each other, as well as distinct periods when ocean variability series lead the rate of changes in global temperature anomaly (∆GTA) and in atmospheric CO2 concentration (1880–2019). The superimposed lead-lag (LL) relations that can be formed from the five climate series (three ocean series, GTA and CO2), ΣLL(10), change directions or weaken synchronously at 6 years: 1900, 1926, 1965, 1977, 1997, and 2013. During the same years, the Pacific decadal oscillation (PDO) changes between positive ( +) and negative (-) phases, but with an additional phase shift in 1947/48. We find bi-decadal oscillations in the rate of change in global temperature, ∆GTA, during the same years. Since the hiatus periods are closely related to the cold phase (-) in PDO, the hiatus periods may also be related to global changes in ocean interactions.

• Grøn, Øyvind (2022). Consequences of the Improved Limits on the Tensor-to-Scalar Ratio from BICEP/Planck, and of Future CMB-S4 Measurements, for Inflationary Models. Universe. 8(9). doi: 10.3390/universe8090440. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  More than 30 inflationary models are confronted with the recently improved limit on the tensor-to-scalar ratio presented by the Planck team. I show that a few more models are falsified due to this sharper restriction. Additionally, I discuss possible consequences of CMB-S4 observations for these inflationary models. The results are summarized in a table.

• Seip, Knut Lehre & Grøn, Øyvind (2019). Atmospheric and Ocean Dynamics May Explain Cycles in Oceanic Oscillations. Climate. 7(6). doi: 10.3390/cli7060077. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  What causes cycles in oceanic oscillations, and is there a change in the characteristics of oscillations in around 1950? Characteristics of oceanic cycles and their sources are important for climate predictability. We here compare cycles generated in a simple model with observed oceanic cycles in the great oceans: The North Atlantic Oscillation (NAO), El Niño, the Southern Oscillation Index (SOI), and the Pacific Decadal Oscillation (PDO). In the model, we let a stochastic movement in one oceanic oscillation cause a similar but lagging movement in another oceanic oscillation. The two interacting oscillations show distinct cycle lengths depending upon how strongly one oscillation creates lagging cycles in the other. The model and observations both show cycles around two to six, 13 to 16, 22 to 23, and 31 to 32 years. The ultimate cause for the distinct cycles is atmospheric and oceanic “bridges” that connect the ocean basins, but the distinct pattern in cycle lengths is determined by properties of statistical distributions. We found no differences in the leading or lagging strength between well separated basins (the North Atlantic and the Pacific) and overlapping ocean basins (both in the Pacific). The cyclic pattern before 1950 appears to be different from the cyclic pattern after 1950.

• Seip, Knut Lehre; Grøn, Øyvind & Wang, Hui (2019). The North Atlantic oscillations: cycle times for the NAO, the AMO and the AMOC. Climate. 7(3), s. 1–10. doi: 10.3390/cli7030043. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  We show that oceanic cycle lengths persist across oceanic cyclic time-series by comparing cycles in series that come from “sister” measurements in the North Atlantic Ocean. These are the North Atlantic oscillation (NAO), the Atlantic multidecadal oscillation (AMO) and the Atlantic meridional overturning circulation (AMOC). The raw NAO series, which is an extremely noisy series in its raw format, showed cycles at 7, 13, 20, 26 and 34 years that were common with or overlapped the other two series and across increasing degrees of smoothing of the NAO series. At the 1960 midpoint of the hiatus period 1943- 1975, NAO was leading time series to AMOC and AMO and AMO was a leading time series to AMOC, but in 1975, at the end of the hiatus period, the leading relations were reversed.

• Grøn, Øyvind (2018). Predictions of Spectral Parameters by Several Inflationary Universe Models in light of the Planck Results. Universe. 4(15). doi: 10.3390/universe4020015. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I give a review of predictions of values of spectral parameters for a large number of inflationary models. The present review includes detailed deductions and information about the approximations that have been made, written in a style that is suitable for text book authors. The Planck data have the power of falsifying several models of inflation as shown in the present paper. Furthermore, they fix the beginning of the inflationary era to a time about 10−36 s, and the typical energy of a particle at this point of time to 1016 GeV, only a few orders of magnitude less than the Planck energy, and at least 12 orders of magnitude larger than the most energetic particle produced by CERN’s particle accelerator, LHC. This is a phenomenological review with contents as given in the list below. It includes systematic presentations of the different types of slow roll parameters that have been in use, and also of the N-formalism.

• Seip, Knut Lehre; Grøn, Øyvind & Wang, Hui (2018). Carbon dioxide precedes temperature change during short-term pauses in multi-millennial palaeoclimate records. Palaeogeography, Palaeoclimatology, Palaeoecology. ISSN 0031-0182. 506, s. 101–111. doi: 10.1016/j.palaeo.2018.06.021. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In Antarctica, ice-core temperature has traditionally been regarded as a leading variable to carbon dioxide, CO⁠2 during the last 400,000years before present (B.P.). This finding is in contrast to most reports on global mean surface temperature and atmospheric CO⁠2 for the last 150years. However, previous techniques for establishing leading or lagging (LL) relations between paired global warming variables have required that the time series show constant frequency (stationarity). Herein, we show that on orbital and multi-millennial time scales, the Vostok Antarctic ice core displays 9 periods of 8.7kyr±5kyr during which CO⁠2 becomes a leading variable to temperature. Six of the 9 periods were associated with short-term pauses occurring during 4 major glaciation-deglaciation periods. We find that CO⁠2 also leads temperature during short pauses in the major cyclic pattern of the Greenland time series. In the latter series, there are also two contrasting cycle developments. In the first contrasting cycle developments, lasting from 103.5 to 79ka, there is an in-phase relation between CO⁠2 and temperature, with a slope of 0.75. In the second contrasting cycle developments, lasting from 61.5 to 43.5ka, there is an out-of-phase relation with a slope of −0.67. In addition, the latter shows a see-saw pattern between Arctic and Antarctic temperatures.

• Seip, Knut Lehre & Grøn, Øyvind (2018). Cycles in oceanic teleconnections and global temperature change. Theoretical and Applied Climatology. ISSN 0177-798X. 136(3-4), s. 985–1000. doi: 10.1007/s00704-018-2533-2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Three large ocean currents are represented by proxy time series: the North Atlantic Oscillation (NAO), the Southern Oscillation Index (SOI), and the Pacific Decadal Oscillation (PDO).We here show how proxies for the currents interact with each other and with the global temperature anomaly (GTA). Our results are obtained by a novel method, which identifies running average leading–lagging (LL) relations, between paired series. We find common cycle times for a paired series of 6–7 and 25–28 years and identify years when the LL relations switch. Switching occurs with 18.4 ± 14.3-year intervals for the short 6–7-year cycles and with 27 ± 15-year intervals for the 25–28-year cycles. During the period 1940–1950, the LL relations for the long cycles were circular (nomenclature x leads y: x→y): GTA→NAO→SOI→PDO→GTA. However, after 1960, the LL relations become more complex and there are indications that GTA leads to both NAO and PDO. The switching years are related to ocean current tie points and reversals reported in the literature.

• Nozari, K; Rashidi, N & Grøn, Øyvind (2018). Observational status of Tachyon Natural Inflation and reheating. Journal of Cosmology and Astroparticle Physics (JCAP). 2018(5). doi: 10.1088/1475-7516/2018/05/044. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). A hundred years with the cosmological constant. European Journal of Physics. ISSN 0143-0807. 39(4). doi: 10.1088/1361-6404/aab57f. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). No gravitational repulsion in the Schwarzschild spacetime. Astroparticle physics. ISSN 0927-6505. 102, s. 95–97. doi: 10.1016/j.astropartphys.2018.05.006. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Grøn, Øyvind Geelmuyden (2024). #93: Om den kosmiske Hubble-krisen - med Øyvind Grøn. [Internet]. Podcast "Vett og vitenskap". Fulltekst i vitenarkiv
• Nielsen, Alex Bentley & Grøn, Øyvind Geelmuyden (2023). Et kosmisk hav av gravitasjonsbølger. Astronomi. ISSN 0802-7587. 53(3), s. 24–29. Fulltekst i vitenarkiv
• Einevoll, Gaute & Grøn, Øyvind (2022). Podcast #66: Om gravitasjonsbølger. [Internet]. Podcast "Vett og vitenskap". Fulltekst i vitenarkiv
• Holm, Sverre & Grøn, Øyvind (2022). Bokkronikk: Innføring i fysikk, Renstrøm og Renstrøm 2020. Fra Fysikkens Verden. ISSN 0015-9247. 84(3), s. 60–63. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette er en fysikkbok som ikke bare gjentar historiske myter, men går til orginalkildene for å gjengi historikken på en mest mulig korrekt måte. Anmelderne er meget positive til boken og håper at den vil bli brukt til å erstatte de ofte mytebefengte fremstillingene i enkelte andre norske lærebøker. Teksten er hele veien krydret med gode eksempler som er regnet gjennom på en passe detaljert måte slik at den uerfarne leser kan følge med hele veien. Boken er skrevet i et prima språk med god logikk i setningene.

• Bjorå, Charlotte Sletten; Grøn, Øyvind & Bøhn, Einar Duenger (2020). Abels tårn. [Radio]. NRK P2. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2019). Det interstellare objektet Oumuamua som en fraktal masseansamling. Fra Fysikkens Verden. ISSN 0015-9247. 4(81), s. 88–91. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Jordliknende planet i bane rundt rolig nabostjerne. Astronomi. ISSN 0802-7587. s. 7–7. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Flersignalastronomi og gravitasjonsbølger. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Abels tårn. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Betlehemsstjernen. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Supermassive svarte hull tidlig i Universets historie. Astronomi. ISSN 0802-7587. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Supernovaen som gjentar seg. Astronomi. ISSN 0802-7587. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Fire planeter i bane rundt Tau Ceti. Astronomi. ISSN 0802-7587. s. 9–9. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Støvsky rundt karbonstjerne. Astronomi. ISSN 0802-7587. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). To støvskyer rundt Proxima Centauri. Astronomi. ISSN 0802-7587. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). En ny æra: Flersignalastronomi. Astronomi. ISSN 0802-7587. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Dobbelt supermassivt svart hull. Astronomi. ISSN 0802-7587. s. 13–13. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Masserike stjerner er vanligere enn man trodde. Astronomi. ISSN 0802-7587. s. 13–13. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). CURIOSIY har oppdaget ormliknende strukturer på Mars. Astronomi. ISSN 0802-7587. s. 19–19. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Vann på Mars kan ha sunket ned i det indre. Astronomi. ISSN 0802-7587. s. 16–18. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Milli-gravitasjonslinse viser klumper av materie på vei vekk fra supermassivt svart hull. Astronomi. ISSN 0802-7587. s. 12–12. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Hvor raskt beveger mørk materie seg i Melkeveien? Astronomi. ISSN 0802-7587. s. 11–11. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Finnes det fluoriserende mørk materie. Astronomi. ISSN 0802-7587. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Kepler-90 - planetsystem med 8 planeter. Astronomi. ISSN 0802-7587. s. 8–8. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Cassiniekspedisjonen. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Flersignalastronomi. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Rask reversering av Jordas magnetfelt. Astronomi. ISSN 0802-7587. s. 16–17. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Kaotiske bevegelser i sentrum av en galakse. Astronomi. ISSN 0802-7587. s. 18–19. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Uløste problemer i kosmologien. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Ultrasterke røntgenkilder i galaktiske ringer. Astronomi. ISSN 0802-7587. s. 12–12. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Hvor tung er Melkeveien? Astronomi. ISSN 0802-7587. s. 14–15. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Dawn-ferden nærmer seg slutten. Astronomi. ISSN 0802-7587. s. 10–10. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Asteroiden Itokawas opprinnelse. Astronomi. ISSN 0802-7587. s. 8–8. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Ung kjempeplanet fotografert. Astronomi. ISSN 0802-7587. s. 4–4. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Pulsarvindtåker. Astronomi. ISSN 0802-7587. s. 32–33. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Inni en nøytronstjerne. Astronomi. ISSN 0802-7587. s. 36–41. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Hydrogenvegg markerer grense i solsystemet. Astronomi. ISSN 0802-7587. s. 5–5. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Is på Månen. Astronomi. ISSN 0802-7587. s. 7–7. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Supermassive svarte hull, galaktisk vind og stjernedannelse. Astronomi. ISSN 0802-7587. s. 34–35. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Universets første stjerner. Astronomi. ISSN 0802-7587. s. 20–21. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Roterer alle galakser like raskt? Astronomi. ISSN 0802-7587. s. 18–19. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Ny innsikt om jetstrømmer ut fra svarte hull. Astronomi. ISSN 0802-7587. s. 30–33. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Jakten etter livstegn. Astronomi. ISSN 0802-7587. s. 10–10. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Uvanlig støvsky rundt ung stjerne. Astronomi. ISSN 0802-7587. s. 7–7. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Nøytronstjerner stråler mer enn tillatt. Astronomi. ISSN 0802-7587. s. 9–9. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Planetsystem med fem planeter. Astronomi. ISSN 0802-7587. s. 8–8. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Stjerner på vei ut av Melkeveien. Astronomi. ISSN 0802-7587. s. 26–26. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Kortvarige supernovaer. Astronomi. ISSN 0802-7587. s. 22–25. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Ny måling av universets ekspansjonsfart. Astronomi. ISSN 0802-7587. s. 11–11. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Vann i eksoplanets atmosfære. Astronomi. ISSN 0802-7587. s. 10–10. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Stephen Hawkings nyeste tanker om sorte hull og Universets tilblivelse. Astronomi. ISSN 0802-7587. s. 12–15. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Et tykt lag av vannis er avdekket under overflaten på Mars. Astronomi. ISSN 0802-7587. s. 41–41. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Planeter i fjern galakse. Astronomi. ISSN 0802-7587. s. 16–17. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Stormer ved Jupiters poler. Astronomi. ISSN 0802-7587. s. 4–4. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Stort utbrudd på Proxima Centauri. Astronomi. ISSN 0802-7587. s. 4–4. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Planeter og brune dvergstjerner i Oriontåken. Astronomi. ISSN 0802-7587. s. 5–5. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Kilden til rask radioglimt lokalisert. Astronomi. ISSN 0802-7587. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). En av Melkeveiens eldste stjerner. Astronomi. ISSN 0802-7587. s. 28–29. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Rød dverg med to superjordkloder. Astronomi. ISSN 0802-7587. s. 27–27. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Den fjerneste kjente supernovaen. Astronomi. ISSN 0802-7587. s. 8–8. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Storm på Neptun er i ferd med å dø ut. Astronomi. ISSN 0802-7587. s. 9–9. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Lyn kan skape positroner. Fra Fysikkens Verden. ISSN 0015-9247. 80(1), s. 12–12. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Ny test av ekvivalensprinsippet. Fra Fysikkens Verden. ISSN 0015-9247. 80(1), s. 10–10. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Deteksjon av foton-foton spredning. Fra Fysikkens Verden. ISSN 0015-9247. 80(1), s. 8–8. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind & Hillestad, Trond Erik (2018). Støvstorm på Mars. Astronomi. ISSN 0802-7587. s. 20–23. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Asteroide eksploderte over Botswana 2. juni. Astronomi. ISSN 0802-7587. s. 14–16. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Romsonde på besøk til asteroiden Ryugu. Astronomi. ISSN 0802-7587. s. 44–44. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Kristian Birkeland - Naturvitenskapsmann og industriforsker. Fra Fysikkens Verden. ISSN 0015-9247. 80(1), s. 24–24. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Har jorda en manke av hårete mørk materie? Fra Fysikkens Verden. ISSN 0015-9247. 80(1), s. 6–6. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Fra redaktørene. Fra Fysikkens Verden. ISSN 0015-9247. 80(1), s. 4–4. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Det er funnet flere organiske molekyler på Mars. Astronomi. ISSN 0802-7587. s. 5–5. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Unormal mikrobølgestråling fra diamantstøv. Astronomi. ISSN 0802-7587. s. 6–6. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Lyn på Jupiter. Astronomi. ISSN 0802-7587. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Kilden til energirikt nøytrino identifisert. Astronomi. ISSN 0802-7587. s. 38–45. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Jetstrøm med utrolig stråling. Astronomi. ISSN 0802-7587. s. 36–37. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Ildkule over Grønland. Astronomi. ISSN 0802-7587. s. 7–7. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Kavliprisen 2018 i Astrofysikk. Astronomi. ISSN 0802-7587. s. 11–13. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Er vårt univers det eneste som eksisterer? Astronomi. ISSN 0802-7587. s. 28–33. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Vann oppdaget under den sørlige iskappen på Mars. Astronomi. ISSN 0802-7587. s. 35–35. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Intervju om Stephen Hawking. [Radio]. Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Stephen Hawking - geniet som bragte fysikken til folket. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Relativitetsteorien. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Flersignalastronomi. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Den nye gravitasjonsteorien til John Nash. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Flersignal-astronomi. Naturen. ISSN 0028-0887. s. 48–58. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Massen til Sirius B er bestemt. Astronomi. ISSN 0802-7587. s. 36–39. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Den første månen? Astronomi. ISSN 0802-7587. s. 4–4. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Røntgenpulsar i kompakt dobbeltstjerne. Astronomi. ISSN 0802-7587. s. 29–29. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøn, Øyvind (2018). Solsystemets minste planet slik du aldri har sett den før. Astronomi. ISSN 0802-7587. s. 9–9. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA