Aktiviteter for aktiv læring
Her finner du konkrete forslag til metoder for aktiv læring. Husk å tenke på at undervisningsaktivitene du velger bør henge sammen med vurdering og læringsutbytte.
Vi har delt inn de aktive læringsformene i følgende kategorier:
- Forelesning: Korte aktiviteter som passer i forelesning
- Gruppetime: Aktiviteter som egner seg bedre for situasjoner der studentene har mer tid til rådighet
- Egenarbeid: Aktiviteter som vi kan legge til rette for at studentene gjør på egen hånd
- Skriving: Hjelpe studentene i å uttrykke seg skriftlig
- Lesing: Hjelpe studentene med å utvikle gode lesestrategier
- Pugging: Aktiviteter for å trene grunnleggende faktakunnskap
- Diskusjon: Aktiviteter som er basert på dialog og utforsking av kunnskap
- Programmering: Aktiviteter som dreier seg om å lære programmering eller å lære andre fag gjennom programmering
- Kunstig intelligens: Aktiviteter med språkmodeller som fremmer læring
Tenk-par-del forelesning gruppetime diskusjon
Hva: Øvelse som er lett å implementere i mange undervisningssammenhenger, hvor studentene skal tenke, diskutere og presentere.
Hvordan: Gi studentene en oppgave fra pensum eller fra forelesning. Think: Først får studentene litt tid til å tenke. Det kan være kort - 10 sekunder "i eget hode" - eller lenger - to minutter til å skrive ned noen stikkord eller tegne tankekart. Pair: Deretter diskuterer studentene i par eller små grupper i to til tre minutter. Share: Deretter deler de funnene sine med hele gruppen i en felles oppsummering.
Hvorfor: Øvelsen tilrettelegger for at alle studentene må være aktive på en ikke-truende måte. Ved å gi studentene eksplisitt tid til å tenke selv, gis studenter tid til å absorbere spørsmålet og stoffet før de deler. Ved å dele med en nabo gis de anledning til å prøve sin forklaring på en medstudent før de eventuelt deler den med gruppa, noe som øker sjansen for at de vil tørre å dele. Å samle svar fra ulike grupper gjør at man ofte får belyst flere sider av spørsmålet siden ulike grupper ofte fokuserer på ulike aspekter.
Varianter:
- Avhengig av formålet, er det mulig å droppe en av bokstavene i TPS, og f.eks. gjøre "TP" - hvor man bare tenker og deler i grupper.
- Man kan variere hvilke spørsmål man stiller. Lukkede spørsmål egner seg godt dersom de er litt vanskelige, og åpne spørsmål er gode for å åpne diskusjon og trene høyere ferdigheter i SOLO-taksonomien. Dette er grunnen til at denne aktiviteten har et så stort spekter i handlingsverb i tabellen under.
Tips:
- Tenk ikke så nøye hvilket spørsmål du stiller: "Hva er kvadratroten av 2?" kan lage gode diskusjoner. Legger du til "egentlig" etter spørsmålet du har lyst til å stille kan du også gjøre spørsmålet interessant. Føl forskjellen på "Hva er fotosyntese?" og "Hva er fotosyntese, egentlig?"
- I sammenheng med hvor enkel denne øvelsen er å implementere i øvelsen er denne et kinderegg. Start med TPS og krydre din pedagogiske reise med andre aktiviteter senere.
Hvem skal ut? forelesning gruppetime diskusjon
Hva: Aktivitet der studentene vurderer fire til fem bilder eller illustrasjoner knyttet til temaet. Oppgaven er å finne ut hvem eller hva som skiller seg ut fra de andre, og begrunne dette.
Hvordan: Vis studentene fire til fem bilder eller illustrasjoner relatert til forelesningstemaet. Still spørsmålet "Hvem skal ut?". Studentene får tid til å tenke og deretter diskutere i små grupper før de deler sine begrunnelser med hele klassen. Spørsmålet har ofte flere riktige svar, og begrunnelsene skal være forankret i pensum.
Hvorfor: Dette stimulerer kritisk tenkning og diskusjon. Siden det finnes flere riktige svar, får studentene mulighet til å reflektere over flere sider av et tema og øve på å begrunne standpunktene sine. Aktiviteten kan skape engasjerende diskusjoner der ulike perspektiver belyses.
Varianter:
- Bruk KI til å generere alternative bilder eller illustrasjoner som utfordrer studentenes tenkning.
- La studentene selv velge hva som skal ut, og få dem til å lage egne begrunnelser basert på teorier eller konsepter fra pensum.
Tips:
- Velg bilder eller illustrasjoner som er komplekse nok til å skape flere mulige svar.
- Oppfordre studentene til å diskutere med flere i gruppen for å få fram ulike synspunkter før de deler med klassen.
Hjernetømming forelesning gruppetime egenarbeid skriving pugging
Hva: En enkel øvelse hvor studentene skriver alt de kan om et bestemt tema på en gitt tid.
Hvordan: Velg et tema fra pensum og sett på en timer, f.eks. 5 minutter. Be studentene skrive ned alt de kan om temaet. Et eksempel kan være: "Skriv alt du kan om fotosyntesen." Øvelsen kan gjøres i forelesning eller som egenarbeid. Det er viktig å informere studentene om at teksten ikke trenger å være strukturert, men at poenget heller er å få ned mest mulig av det studentene kan på papiret eller skjermen.
Hvorfor: Hjernetømming hjelper studentene med å aktivere forhåndskunnskaper, få oversikt over hva de allerede kan, og identifisere kunnskapshull. Det gir en rask og effektiv måte å repetere og huske stoff på.
Varianter:
- Tiden kan varieres
- Studetene behøver ikke skrive ned det de tenker, de kan også "hjernetømme" til sidemannen.
- Dersom studentene ønsker å lage om den ustrukturerte tankestrømmen til et mer strukturert sammendrag, kan de for eksempel bruke generativ kunstig intelligens (som ChatGPT) til å strukturere det de har skrevet.
Flervalgsoppgaver forelesning gruppetime
Hva: En quiz hvor studentene får flere alternativer å velge mellom for hvert spørsmål.
Hvordan: Presentér et spørsmål relatert til pensum, og gi studentene fire til fem svaralternativer. Studentene kan svare individuelt eller diskutere med en sidemann før de velger et svar. Gå deretter gjennom hvert spørsmål og diskuter riktig svar og hvorfor de andre alternativene ikke er riktige.
Hvorfor: Flervalgsoppgaver kan raskt sjekke studentenes forståelse av stoffet, identifisere misoppfatninger og gi anledning til diskusjon. De er også nyttige for å aktivere studentene og gi dem en pause fra passive aktiviteter som å lytte til forelesninger.
Varianter:
- La studentene stemme anonymt med håndsopprekning, mobiltelefoner eller elektroniske systemer som Kahoot eller Mentimeter.
- Bruk spørsmål som krever refleksjon, hvor flere av svaralternativene kan være riktige, men ett er best.
Tips:
- Sørg for at spørsmålene dekker flere vanskelighetsgrader, slik at både enkle og komplekse emner kan testes.
- Bruk flervalgsoppgaver som startpunkt for dypere diskusjoner om vanskelige temaer.
Mentimeter forelesning gruppetime pugging diskusjon
Hva: Mentimeter er en nettbasert ressurs som kan brukes til å skape interaktive presentasjoner, quizer og avstemninger.
Hvordan: Bruk Mentimeter for å stille spørsmål underveis i forelesninger eller gruppetimer, hvor studentene kan svare via sine egne enheter. Dette kan inkludere flervalgsspørsmål, åpne spørsmål, rangeringer eller avstemninger. Resultatene vises i sanntid, noe som skaper engasjement og diskusjon. Bruk quizer til repetisjon eller pugging av sentrale temaer.
Hvorfor: Verktøyet gjør det mulig å aktivisere store grupper studenter, samtidig som det gir umiddelbar tilbakemelding til både studenter og foreleser. Det fremmer diskusjon ved å synliggjøre ulike perspektiver og hjelper studenter med å repetere pensum på en interaktiv måte.
Varianter:
- Bruk åpne spørsmål for å fremme diskusjon og refleksjon blant studentene.
- Lag quiz-spørsmål for å hjelpe studentene med pugging og repetisjon av stoffet.
- Avstemninger kan brukes for å måle forståelse i sanntid eller for å få en temperaturmåling på meninger i klassen.
- La studentene diskutere parvis etter første avstemning. Ikke vis svaret, men gjennomfør deretter en ny avstemning for å se om studentene har lært noe av hverandre og endret mening.
Tips:
- Bruk Mentimeter for å samle inn spørsmål anonymt. Dette senker terskelen for at flere tør å delta.
- Spørsmålene kan varieres mellom faglige problemstillinger og refleksjonsspørsmål for å fremme ulike nivåer av tenkning.
Demonstrasjoner forelesning gruppetime
Hva: En demonstrasjon er en praktisk fremvisning av et konsept, en prosess eller et eksperiment som studentene kan observere i sanntid.
Hvordan: Forbered materialene og test at alt fungerer som det skal før møtet med studentene. Forklar hva du demonstrerer og hvordan det knytter seg til relevante faglige konsepter. Engasjer studentene ved å stille spørsmål før, under og etter demonstrasjonen. Diskuter observasjonene i etterkant for å sikre at alle forstår det faglige innholdet.
Hvorfor: Samlende og engasjerende aktivitet som skaper et avbrekk fra hovedinnholdet i forelesningen. Demonstrasjoner kan illustrere og gjøre teoretiske konsepter mer håndgripelige. Når studentene kan se teorien i praksis, øker det forståelsen og engasjementet.
Varianter:
- Be studentene om å forutsi hva som vil skje før demonstrasjonen, gjerne ved å diskutere noen minutter med personen ved siden av seg.
- Dersom det ikke kreves avansert utstyr kan du la studentene utføre deler av demonstrasjonen selv, under veiledning.
- Vise frem video av en demonstrasjon eller eksperiment, i stedet for at underviseren gjør demonstrasjonen i undervisningsrommet.
Tips:
- Hold demonstrasjonene enkle og fokuser på hovedpoengene.
- Forbered deg godt og ha en reserveplan hvis noe går galt med utstyret.
- Bruk spørsmål for å involvere studentene og få dem til å tenke over det de ser.
Refleksjonsnotat egenarbeid skriving kunstig intelligens
Hva: Kort tekst (gjerne 1/2–1 side) der studentene reflekterer over egen læring og arbeidsprosess. Kan godt leveres sammen med andre oppgaver.
Hvordan: Be studentene om å levere et kort refleksjonsnotat i forbindelse med innleveringer eller prosjekter. Gi studentene veiledende spørsmål for å hjelpe dem i gang, for eksempel:
- Hvordan har du jobbet med oppgaven?
- Hva er de tre viktigste tingene du har lært av dette arbeidet?
- Hva var mest utfordrende eller overraskende for deg med arbeidet?
- Dersom det har vært gruppearbeid: Hva var din rolle og viktigste bidrag i gruppa?
- Har du brukt kunstig intelligens i arbeidet ditt, og i så fall hvordan?
Hvorfor: Å skrive refleksjonsnotater hjelper studentene med å utvikle metakognitive ferdigheter, altså evnen til å reflektere over egen læring og forstå egne styrker og svakheter. Samtidig kan det gi underviseren nyttig innsikt i studentenes læring. Når studenter bruker kunstig intelligens, er refleksjonsnotater også en måte å bevisstgjøre dem på hvordan de bruker teknologien og hvordan den påvirker læringsprosessen.
Tips:
- Start med noen få veiledende spørsmål for å lette prosessen.
- Gjør refleksjonsnotater til en del av faste innleveringer, slik at studentene venner seg til å reflektere jevnlig.
ABT - And, But, Therefore forelesning gruppetime egenarbeid skriving
Hva: ABT-modellen hjelper studentene med å strukturere tankene sine og formidle forskningsidéer eller problemer tydelig ved bruk av fire enkle setninger. Passer godt til selvstendige prosjektoppgaver, masteroppgaver og PhD-prosjekter.
Hvordan: Studentene skriver ned de tre ordene OG, MEN og DERFOR på et ark med rom for fire setninger som de skal skrive. Første setning introduserer temaet, OG den andre utdyper eller peker mot forskningsfronten. Den tredje setningen (MEN) fremhever et problem eller mangel på kunnskap. DERFOR avsluttes det med en fjerde setning som foreslår en løsning eller videre steg.
Alternativt kan studenten eksperimentere med uttrykk som "til tross for" eller "på den andre siden" i stedet for MEN, og vurdere hvordan dette påvirker struktur og tankeprosess.
Hvorfor: ABT-modellen hjelper studentene med å utvikle logiske argumentasjonsrekker og tydelige forskningsproblemer. ABT er et verktøy til å identifisere en forskningsfront, et gap og foreslå mulige løsninger på en strukturert måte. I undervisningen kan vi kombinere skriving og diskusjon, og med det aktivere både individuelle og kollektive refleksjoner.
Tips:
- Sett av 10 minutter til skriving. La studentene deretter diskutere i par eller små grupper.
- Eksempler fra egen forskning kan hjelpe studentene å se relevansen i ABT-modellen.
BISON egenarbeid lesing
Hva: En lesestrategi for å få kjennskap til innhold og de viktigste elementene i en lengre tekst, som en artikkel eller et kapittel. Kan benyttes til forberedelse til forelesninger.
Hvordan: BISON står for Bilder, Innledning, Sluttdel, Overskrifter og Nøkkelbegreper. Start med å se på bilder og figurer i teksten, inkludert figurtekster, for å få en ide om temaet. Deretter leses innledningen som ofte introduserer temaet, samt sluttkapittelet som oppsummerer hovedpunktene. Sjekk overskrifter og første setning i hvert avsnitt for flere detaljer. Til slutt går du gjennom nøkkelbegreper, som kan være uthevet eller listet, og skriv dem gjerne ned med en kort definisjon.
Hvorfor: Denne lesestrategien hjelper studentene å forberede seg til undervisning uten å lese hele teksten i detalj. Den gir dem et overblikk og skaper et grunnlag for forståelse, slik at de møter undervisningen med forkunnskaper og forventninger til temaet.
Alias med fagbegreper forelesning gruppetime pugging
Hva: En øvelse hvor studentene bruker og snakker om fagbegreper fra emnet. I denne øvelsen trener studentene på å bruke fagbegreper og fremmer bedre forståelse for begrepene.
Hvordan: Forbered en liste med sentrale fagbegreper for forelesningen eller emnet. Begrepene kan presenteres som en digital liste, eller skrives ut på papirlapper som deles ut til studentene. Del studentene i par. Hvert par trekker et begrep og skal forklare det til hverandre uten å bruke selve ordet. Målet er å snakke om faget, ikke å konkurrere. Oppmuntre derfor studentene til å ta seg tid og forklare i sitt eget tempo. Aktiviteten skal ikke oppleves som en konkurranse.
Hvorfor: Dette er en god metode for å få studentene til å ha faglige samtaler og bruke terminologien aktivt. Ved å arbeide i par får de muligheten til å teste forståelsen sin i et trygt miljø. Øvelsen oppmuntrer til faglig refleksjon og gir studentene økt selvtillit i å bruke fagbegrepene muntlig.
Varianter:
- Øvelsen kan gjennomføres som en individuell oppgave før man går over til å arbeide i par, slik at hver student har tenkt gjennom begrepene på egen hånd først.
- Varier kompleksiteten av fagbegrepene etter nivået til studentene.
Tips:
- Pass på at begrepene er relevante for pensum og at de ikke er for vanskelige.
- Forbered ekstra begreper i tilfelle noen par jobber raskt.
Ordsky forelesning gruppetime diskusjon
Hva: Start forelesning eller gruppetime med en ordsky for å få fram tidligere kunnskap og få inntrykk av studentenes forståelse.
Hvordan: Be studentene skrive ned nøkkelord eller begreper knyttet til temaet som skal gjennomgås. Bruk en digital plattform som genererer en ordsky basert på deres svar. Dette kan gjøres i starten eller midtveis i økten for å "ta temperaturen" på gruppen. Ordskyen vil gi en visuell fremstilling av studentenes kunnskapsnivå og felles forståelse.
Hvorfor: En ordsky er en effektiv måte å aktivere studentenes tidligere kunnskap på. Den gir både deg og studentene en rask oversikt over hva gruppen allerede vet, samtidig som det oppmuntrer til refleksjon og deltakelse.
Varianter:
- Du kan også be studentene om å skrive ned spørsmål de har til temaet som skal diskuteres, og bruke ordskyen som utgangspunkt for diskusjon senere i timen.
- Bruk ordskyen som et verktøy for å oppsummere hva gruppen har lært på slutten av timen, for å tydeliggjøre viktige begreper.
Samkoding forelesning gruppetime programmering
Hva: Seminarlærer skriver og kjører kode/kommandoer live på storskjerm mens studentene skriver og kjører samme kode på egen datamaskin.
Hvordan: Seminarlærer leser høyt hva han eller hun skriver, og forklarer de forskjellige elementene og prinsippene som er relevante for at studentene skal forstå koden. Hovedfokus er på selve syntaksen. Studentene følger med ved å skrive og kjøre koden selv.
Hvorfor: Metoden kan bidra til å ufarliggjøre de tekniske aspektene ved programmering, særlig for nybegynnere. Den gir studentene en trygg og praktisk måte å bli kjent med grunnleggende kodestrukturer og syntaks uten å fokusere på mer komplekse problemløsningsteknikker. Samkoding er spesielt egnet for studentgrupper som opplever programmering som utfordrende.
Varianter:
- Avansert samkoding kan inkludere mer kompleks problemløsing, der seminarlærer forklarer hvordan man tenker seg frem til en løsning mens man koder.
- Kan brukes til å utforske ulike programmeringsspråk eller konsepter, som algoritmer eller datastrukturer.
Tips:
- Vær tydelig når du forklarer kodesyntaksen. Husk at mange av studentene kan være nybegynnere.
- Oppfordre studentene til å stille spørsmål underveis for å sikre at de forstår hvert trinn.
Lese vitenskapelig artikkel med KI lesing kunstig intelligens
Hva: Øvelse der studentene bruker en språkmodell for å få hjelp til å forstå en vitenskapelig artikkel.
Hvordan: Velg en relevant og interessant vitenskapelig artikkel for elevene. Be dem kopiere innholdet og lime det inn GPT UiO for å få hjelp til å forstå teksten. Studentene kan stille oppfølgingsspørsmål til språkmodellen, for eksempel om den kan forenkle vanskelige deler. Etterpå kan de presentere hovedpoengene i artikkelen for klassen eller i mindre grupper. Her er et forslag til ledetekst:
Jeg skal lese denne vitenskapelige artikkelen
[LIM INN TEKST]
Jeg ønsker at du sammefatter innholdet i denne artikkelen
som en tabell, hvor du i første kolonne skriver de viktigste
begrepene, i andre kolonne oppsummerer betydningen av begrepet
i denne konteksten, i tredje kolonne gir et annet eksempel på
begrepet og i fjerde kolonne skriver hvordan det relaterer
til andre begreper i tabellen. Bruk enkelt språk og hold deg
til korte setninger.
Hvorfor: Ved å bruke en språkmodell kan studentene få en enklere inngang til vanskelige tekster og lære å spørre om hjelp på en ny måte. Denne metoden fremmer forståelse ved å gjøre komplekse temaer mer tilgjengelige og ved å oppmuntre til kritisk tenkning om hva de trenger hjelp med.
Tips:
- Veiled studentene i hvordan de kan stille spørsmål til språkmodellen, for eksempel ved å be den forklare kompliserte konsepter eller omformulere poenger på en enkel måte.
- Oppfordre studentene til å dele hva de synes var utfordrende med teksten, og hvordan språkmodellen hjalp dem å forstå den bedre.
Programmering med KI: Utforsking av konsepter programmering kunstig intelligens
Hva: En oppgave der studentene bruker kunstig intelligens til å utvikle kode som simulerer ulike konsepter, med KI som støtte for programmeringsprosessen.
Hvordan: Gi studentene en utfordring som kan løses ved å bygge et program, for eksempel en simulering eller et verktøy relatert til pensum. Oppfordre dem til å bruke KI-verktøy for å få hjelp til å skrive koden og løse feilmeldinger. La dem bygge koden stegvis, slik at de kan forstå og teste hver del før de går videre. Her er et forslag til ledetekst:
Jeg skal forsøke å utforske [TEMA] ved hjelp av programmering.
Start med å skrive et enkelt skript, ca. 10 linjer, som
simulerer en enkelt side av problemet. Bruk kun grunnleggende
python-pakker, som numpy og matplotlib. Kommenter tydelig i koden.
Deretter vil jeg at du forklarer meg nøye hva hver del av programmet
gjør og komme med noen forslag til hvordan jeg kan jobbe videre
med det.
Hvorfor: Dette stimulerer til refleksjon og diskusjon, siden studentene vil få forskjellige resultater og løsninger. Det kan også lede til samtaler om hvordan KI-modeller fungerer og hvordan de kan brukes som læringsverktøy i programmering.
Viktig å tenke på: Studentene bør ha en grunnleggende forståelse av programmering før de går i gang. Det kan også være nyttig å inkludere et refleksjonsnotat der studentene beskriver hvordan KI hjalp dem i arbeidet og hvilke utfordringer de møtte.
Skrive labrapport med kriterier og KI skriving kunstig intelligens
Hva: En oppgave der studentene bruker KI-verktøy for å få tilbakemelding og forbedre labrapporten sin, basert på spesifikke kriterier.
Hvordan: Be studentene lime inn sin egen labrapport sammen med kriterier som er satt for strukturen. Eksempel på ledetekst de kan bruke til KI:
Jeg er student og har skrevet en labrapport:
[LIM INN RAPPORT]
Her er kriteriene som læreren har skrevet:
- Labrapporten skal følge strukturen: Introduksjon, metode,
resultat, diskusjon, konklusjon.
- Labrapporten skal ha overskrifter.
- Figurene skal ha figurtekst som forklarer hva figuren viser
og noe av det vi kan tolke fra figuren.
- [legg til egne punkter …]
Hvorfor: Oppgaven gir studentene erfaring i å bruke KI som et læringsverktøy for å forbedre sin egen skriving, og bidrar til økt forståelse av vitenskapelig rapportskriving. Den tydelige strukturen hjelper dem med å oppfylle akademiske standarder.
Viktig å tenke på: Oppfordre studentene til å være kritiske til KIs tilbakemeldinger og gjøre selvstendige vurderinger om forbedringer i rapporten.
Oppskriftsammenlikning med KI kunstig intelligens gruppetime egenarbeid
Hva: En oppgave der studentene lager en oppskrift for å løse et faglig problem, og deretter ber KI om å gjøre det samme, for så å sammenligne fremgangsmåtene.
Hvordan: Be studentene skrive en steg-for-steg-beskrivelse av hvordan de ville løst en oppgave eller analysert et problem innen et emne. Deretter kan de be en KI-modell om å forklare hvordan den ville løst det samme problemet. Til slutt sammenligner de resultatene for å se likheter og forskjeller i tilnærming og metode. Her er et forslag til ledetekst:
Lag en oppskrift for hvordan man løser [PROBLEM]. Oppskriften skal være
enkel å følge for meg, en student på andre året på matetisk-naturvitenskapelig
fakultet ved UiO.
Eksempler på problemer man kan løse:
- Matematikk: Hvordan løse en lineær likning, f.eks. 3x + 2 = 11?
- Kjemi: Hvordan balansere en kjemisk reaksjonslikning?
Hvorfor: Oppgaven gir studentene en mulighet til å trene på problemløsning og analytisk tenkning på en ny måte, og oppmuntrer til refleksjon over egne og KI-verktøyets strategier.
Viktig å tenke på: Det kan være nyttig å ha en kort introduksjon i hvordan man formulerer presise ledetekster til KI, slik at studentene får relevante og nyttige svar.