Faglige interesser
Som en del av HAIRY-prosjektet arbeider jeg med å klarlegge den ukjente dynamikken til bobler og dråper på, gjennom og nær «hårete» overflater. Inspirert av den fascinerende bruken av bobler i dyrepels, innså vi at dynamikken i hvordan bobler faktisk beveger seg gjennom slike hårete strukturer er ukjent. Derfor har jeg utviklet modelsystemer ved hjelp av 3D-printing og støping av elastomerer kjent som PVS – vinyl-terminert polydimetylsiloksan (PDMS) – i regelmessige former. Dette materialet gjør at jeg kan kontrollere elastisiteten svært godt, samtidig som andre parametere holdes konstante. Ved å variere elastisitet, boblestørrelse og væskeviskositet håper vi å kunne etablere et fasediagram for boblers oppførsel gjennom slike geometrier, med anvendelser innen områder som boble- og cellesortering samt mikrofluidikk.
Jeg er svært interessert i alle anvendelser av viskøs fluiddynamikk, spesielt knyttet til biologiske systemer som kreftforskning, nevrovitenskap og cellebiologi. Grunnforskning interesserer meg også sterkt, særlig forståelsen av ubesvarte spørsmål i væskestrømning, inkludert dynamikk i systemer med middels og høy viskositet, samt samspillet mellom elastisitet, kapillaritet og porøsitet i komplekse systemer.
Bakgrunn
Jeg fullførte mastergraden min i 2025 ved NTNU i Trondheim, hvor jeg studerte fysikk og matematikk, med spesialisering i biofysikk og medisinsk teknologi. Utdanningen inkluderte mange temaer fra avansert fysikk til cellebiologi og eksperimentell kjemi, alltid med en fysikers perspektiv. Dette har gjort meg komfortabel og effektiv i å løse ingeniør- og kjemiske problemstillinger både i og utenfor laboratoriet.
Masteroppgaven min fokuserte på gelering av DNA-belastede kolloider. Ved å lage monodisperse polystyrenkolloider klarte jeg å feste svært korte ssDNA-tråder til overflaten deres (10–12 basepar), som selektivt binder seg kun til kolloider som inneholder komplementære sekvenser. Dermed kan flere typer kolloider (altså ulike DNA-sekvenser) blandes i samme system uten at de ulike typene interagerer nevneverdig med hverandre. Når temperaturen senkes under smeltetemperaturen, vil en gitt type DNA-belastede kolloider danne en gel, mens de andre ikke gjør det. På denne måten klarte jeg å lage en «trigel» av DNA-belastede kolloider (tre typer som gelérer uavhengig i samme store klynge), der gelering/smeltepunkt kan skilles ved samme metode (diffusjonsbølgespektroskopi).
I tillegg til mitt doktorgradsarbeid er jeg medlem av sosialkomiteen for ph.d.-kandidater og postdoktorer, hvor vi organiserer ulike sosiale arrangementer for de midlertidig ansatte ved Institutt for matematikk. Du kan kontakte meg når som helst på døgnet dersom du har spørsmål eller tanker. Kontordøren min er også alltid åpen, så lenge jeg er der!
(Oversatt fra engelsk med ChatGPT)