I sommer tok romsonden Solar Orbiter de nærmeste bildene som er tatt av sola noen gang. Bildene skal hjelpe forskerne å forstå sola bedre. Professor Mats Carlsson ved RoCS – Rosseland senter for solfysikk, UiO, leder den norske forskningsgruppens arbeide med Solar Orbiter.
Første målinger fra solvind analyser tatt av romfartøyet Solar Orbiter.
Foto: Solar Orbiter / SWA Team / ESA & NASA
- Et av målene er å finne ut mer om den aktive sola og dens magnetisme
Professor Mats Carlsson ved RoCS, UiO. Bilde: UiO
som har stor påvirkningskraft på vårt liv og miljø. Vi vil forstå solvinden, hvor den kommer fra og hvordan den får sin hastighet. Forstår vi romværet så ser vi hvordan sola påvirker jorda,
sier Carlsson.
Før har en observert solas overflate og solvindene hver for seg, men med Solar Orbiter kan en studere begge deler samtidig og få en mer helhetlig forståelse.
Mange års samarbeid og forberedelse
Solar Orbiter er et samarbeid mellom ESA (European Space Agency) og NASA, og ble skutt opp fra Kennedy Space Center i Florida i februar i år. Som navnet tilsier – Solar Orbiter – skal fartøyet gå i bane rundt sola. Den vellykkede utskytingen var et resultat av 20 års samarbeide med å utvikle instrumenter for romsonden.
Senioringeniør Terje Fredvik og professor Mats Carlsson ved RoCS hadde ansvaret for SPICE, en av instrumentdelene på satelitten.
Solar Orbiter har ti forskjellige vitenskapelige instrumenter for å undersøke sola.
Instrumentene er delt i to hovedtyper:
Fire instrumenter skal måle egenskapene til solvinden og magnetfeltet direkte slik de er ved romfartøyet.
Seks fjernmålingsinstrumenter skal prøve å forstå egenskapene til solens atmosfære og overflate ved å ta bilder av dem.
Kalibrering og justering av instrumentene utover våren ble ikke stoppet av Covid-19. Mange av utviklerne og forskerne hadde hjemmekontor, men samarbeidet var på plass og billedtakingen i juni gikk etter planen.
Begeistringen over kvalitetene på de første bildene som ble tatt 77 millioner kilometer fra solen var stor og ble dekket av verdenspressen. Solar Orbiter var da omtrent halvveis til solen og i sin første perihel, punktet nærmest sola i den første elliptiske banen.
Viktig å få sett mer av sola
Forskerne ser frem til å komme enda nærmere solas mysterier i 2022 når sonden kommer i sin innerste bane. Solar Orbiter vil da være 42 millioner kilometer fra sola og innenfor Merkurs bane som er den innerste av planetene i solsystemet.
Gjennom regelmessige passeringer nær Venus kommer banen til å endres slik at det blir mulig å ta bilder av solens polområder. «Dette har aldri vært mulig før og disse observasjonene kan fortelle oss mer om hvorfor solens aktivitet varierer i en 11-års syklus», sier Carlsson.
Forskeren kan med sikkerhet si at Solar Orbiter vil vise oss nye ting om stjernen som er sentrum i solsystemet vår.
