Formål med avtalen
Målet med prosjektet Solaris er å plassere et radioteleskop på Svalbard og/eller ved Tromsø for å komplettere solobservasjoner som allerede foregår i Antarktis. Professor Sven Wedemeyer, koordinator for prosjektet ved RoCS, UiO, uttaler: - Solen kan ikke observeres fra Antarktis om den nordlige sommeren, og dermed blir Nord-Norge et viktig supplement.
Solaris-samarbeidet involverer flere norske og italienske institusjoner, inkludert:
- Nasjonalt institutt for astrofysikk (INAF), Italia
- Universitetet i Milano
- Universitetet i Oslo
- Tromsø geofysiske observatorium, UiT Norges arktiske universitet
- Universitetssenteret på Svalbard
Fremragende forskning på Solens aktivitet
Siden 2017 har RoCS - Rosseland senter for solfysikk ved Institutt for teoretisk astrofysikk, bidratt til en dypere forståelse av solens aktivitet gjennom avanserte observasjoner og numeriske simuleringer. Senteret har vært spesielt fokusert på de dynamiske prosessene i solens atmosfære, noe som er viktig for å avdekke mekanismene bak solflekker, korona-utbrudd og andre solfenomener som påvirker romværet og har konsekvenser for jorden.
RoCS har også utviklet betydelig kompetanse innen solobservasjoner ved millimeter- og radiobølgelengder, som gir forskerne mulighet til å studere solens aktiviteter i detalj. Dataene fra moderne teleskoper har vært essensielle i dette arbeidet.
Nå søker teamet bak RoCS om opprettelse av et nytt senter med fokus på romvær. Wedemeyer forklarer: - Med det nye senteret ønsker vi å utvide forskningen ytterligere ved å studere hvordan kildene til romvær på Solen. Dette vil ikke bare fremme vår vitenskapelige forståelse, men også ha praktiske implikasjoner for teknologi og samfunnsikkerhet.
Viktigheten av Solaris-prosjektet
Magnar Gullikstad Johnsen fra Tromsø geofysiske observatorium forklarte på et foredrag ved UiO samme dag at Solaris vil muliggjøre forutsigelse av solutbrudd opptil 30 timer i forveien. - Dette vil være et stort fremskritt i romværvarslingen. Norsk og europeisk romværvarsling må styrkes for å bli uavhenging av amerikanske romværsdata, sa Johnsen.
I dag er man bare i stand til å varsle solutbrudd når de inntreffer, og baserer seg for øvrig på sannsynlighetsvarsling. Johnsen bemerker: - Det holder ikke om man skal kunne beskytte tekniske installasjoner.
Romvær og samfunnsinnvirkning
Johnsen understreket at romvær kan skade kritisk infrastruktur, fra offshore-virksomhet og kraftnett til navigasjon og satellitter. - Totalforsvaret er avhengig av situasjonsforståelsen i rommet.
Geografi og sårbarhet
Norges beliggenhet under Nordlyssonen gjør landet ekstra utsatt for romvær. Johnsen advarer om daglige romværeffekter og deres mulige innvirkning på kritiske tjenester. - Hvis kraftnettet går ned, kan det skape en dominoeffekt.
Tverrfaglig samarbeid
Forskning på romvær krever samarbeid med sektorer som kraft- og oljeindustrien. Johnsen nevner allerede samarbeidet med Kartverket og Meteorologisk institutt for å etablere en nasjonal romværvarslingstjeneste.
Fremtiden for romværforskning
Når det gjelder fremtidige trender, understreker Johnsen behovet for bedre modeller for å forutsi effektene av solfenomener: - Vi ønsker å håndtere romvær med beredskap og sikkerhet i fokus. Han lar seg inspirere av nordlyset og ser viktigheten av å bygge videre på den rike historien fra Nordlysobservatoriet: Vi har gitt regjeringen et satsningsforslag om å inkludere en nasjonal romværvarslingstjeneste i statsbudsjettet.
Om SOLARIS-prosjektet
Formål: SOLARIS er et innovativt prosjekt som utvikler et kontinuerlig overvåkingssystem for solen ved høye radiofrekvenser.
Fokus:: Prosjektet retter seg mot grunnleggende fysikk, romklimatologi og sol-jord interaksjoner.
Resultater: Første resultater ble oppnådd ett år etter godkjenning, inkludert solkart ved 95 GHz under den 40. italienske ekspedisjonen til Antarktis.
Teknologi:
OASI-teleskopet ble satt i drift ved Mario Zucchelli-stasjonen og observerte aktive solområder, inkludert årsaken til nyttårsauroraen.
Støtte:
SOLARIS er en del av det nasjonale antarktiske forskningsprogrammet (PNRA) og støttes av flere italienske universiteter, Den italienske romfartsorganisasjonen og Luftvåpenet.
Installering: Radiomottakere på 2,6 meters antenner ved italienske baser i Antarktis muliggjør studier av solaktivitet, som korona-utbrudd og geomagnetiske stormer.
Observasjonsforhold: Med de optimale forholdene i Antarktis kan SOLARIS tilby kontinuerlig overvåkning av solen når den er synlig, registrere kromosfærisk aktivitet og forutsi geomagnetiske stormer.
Overvåkning: SOLARIS vil kunne observere solen i mer enn 20 timer hver dag om sommeren, med støtte fra antenner plassert andre steder for helårlig overvåking.