English version of this page

Sammenligner solen med andre sol-lignende stjerner

En måned før den nasjonale nedstengningen i mars, begynte  Atul Mohan som postdoktor ved EMISSA prosjektet ved RoCS, UiO.

Mann med mørkt hår, skjegg og briller.

Atul Mohan, postdoktor ved RoCS. Bilde: UiO.

EMISSA prosjektet ledes av professor Sven Wedemeyer. Her skal Mohan forske på aktiviteten og dynamikken til stjerners ytre atmosfærer på stjerner som ligner på solen, og modellere de. Prosjektet løper til september 2023.

En sterk bakgrunn

Atul Mohan er indisk og tok doktorgraden i astrofysikk i 2019 ved National Centre for Radio Astrophysics, Tata Institute of Fundamental Research i Pune, India. Der har de verdens største Telescope Array, GMRT. Atul jobbet innen solfysikk da han tok doktorgraden. 

Bachelor- og mastergraden i fysikk ble gjennomført ved Indian Institute of Science Education and Research in Thiruvananthapuran i India. 

Arbeidsfokus

Jeg forsker på andre sol-lignende stjerner med solen som mal for å sammenligne og se forskjeller. Selv om vi kjenner solen ganske godt med hensyn til diverse ytre aktiviteter, vet vi ingenting om disse stjernene,

forklarer Mohan.

De viktigste spørsmålene er:

  • Hva er de generelle egenskapene til de ytre atmosfærene til sol-lignende stjerner?
  • Hvor står solen vår i det større bildet: Er det en vanlig stjerne blant de andre eller et unntak?
  • Hva er indikatorene / beregningene en kan definere for å karakterisere og klassifisere  stjerneatmosfærene og deres dynamikk / aktivitet?

Disse spørsmålene er knyttet til spørsmålet om solen er en eksepsjonell stjerne som på en eller annen måte er "ideell" i disse beregningene, og om den kan gi rikelig tid og de krefter som kreves for å la livet blomstre så lenge den er nær den steinete planeten, jorden, sier Mohan.

En plan å følge

- Hvordan planlegger du å svare på hovedspørsmålet?

- Jeg tar sikte på å avbilde sol-lignende stjerner i millimeter til centimeter bølgelengde områdene og utlede deres spektrum som nå er utilgjengelig for de fleste av disse stjernene på grunn av deres meget svake stråling i disse båndene. Med høyfølsomme ny-generasjons radioteleskop som ALMA, EVLA med flere er dette nå mulig. Hver frekvens i dette spektralbåndet er unikt følsomt for de forskjellige ytre atmosfæriske lagene av sol-lignende stjerner, og fungerer dermed som en tomografisk skanner: fra fotosfæren til det ytterste laget, den varme koronaen.

The sun and antennas
Solen (bilde: SDO/NASA) og noen av de 66 ALMA antennene (bilde:ALMA/ESO).

Jeg vil lage en database med atmosfærisk termisk struktur av sol-lignende stjerner ved hjelp av data fra alle moderne høysensitive radioteleskoper. Hele den tilgjengelig observerte informasjonen til disse stjernene, som dens magnetfelt, røntgen til optisk bølgelengdestråling og spesifikke spektrallinjer, som er indikatorer på stjerneaktivitet, og dens variasjoner blir deretter lagt til databasen for å produsere et komplett bibliotek med informasjon om hver stjerne. Jeg vil jobbe tett med teamet for å utvikle modeller av stjerneatmosfærer, bestemme de som passer best til den katalogiserte informasjonen til hver stjerne, og skaffe innsikt i de fysiske egenskapene og dynamikken til deres atmosfære.

Jeg vil skrive radiobilde reduksjonsprosesser for å analysere dataene fra den nye generasjonen radio interferometre og lage en database med så mange sol-lignende stjerner som mulig. Jeg vil jobbe for å utvikle stjerners atmosfæriske informasjonsdatabase og programvareverktøy for effektivt å hente, sammenligne, korrelere og plotte / presentere informasjonen. Jeg vil også jobbe tett med gruppen for å finne egnede modeller / modellfysiske parametere som passer til stjernene. Alt dette vil bli gjort med solen som mal til sammenligning.

Valget av RoCS 

RoCS-gruppen har god ekspertise innen stjerneatmosfære modellering, hovedsaklig på solen. De har eksepsjonell teoretisk ekspertise innen solplasma simuleringer og er verdensledende innen databehandlingsressurser,

forklarer Mohan. 

Han liker å være i den voksende radioanalysegruppen hvor han kan samarbeide med unge energiske forskere om å bygge teknikker og verktøy, og hente ut vitenskapelig relevant informasjon fra moderne radiodata, med erfaring fra å jobbe med solare radiofenomener med et moderne radioteleskop. Han har fått kunnskap generelt om radiodata og kan legge til flere teleskoper i arsenalet til RoCS i tillegg til ALMA.

- Foruten dette, og viktigst av alt, kan jeg fylle de teoretiske hullene mine og oppleve samarbeidet med alle her. RoCS gir meg en god eksponering til det internasjonale vitenskapelige samfunnet, da det er en høyt respektert og globalt synlig institusjon, sier Mohan.

Norge på bucket-listen

Norge har vært på Mohans liste over steder å besøke. - Det unike landskapet, floraen og faunaen, og fremfor alt nordlyset har alltid trollbundet meg. Og det faktum at landet er på toppen av de mest lykkeligste og tryggeste, sier Mohan.

Han synes stemningen er svært positiv, og folk har vært veldig hjelpsomme med både akademiske og ikke-akademiske forhold. - Samtidig respekterer de ens uavhengighet og private sfære. Profesjonelt elsker jeg dette stedet da jeg er omringet av eksperter som jeg lett kan komme i prat med. Jeg vil gjerne delta på Nobelprisutdelingen en gang og håper at  universitetet har noen billetter til det. I så fall hører jeg gjerne mer om det, avslutter Mohan.

Emneord: Solar Physics, EMISSA project, RoCS, ALMA Av Eyrun Thune
Publisert 17. sep. 2020 12:48 - Sist endret 9. jan. 2024 16:38