Ferden ut i verden: UiO-instrument til ESA og romindustrien

UiO har inngått avtale med det norske elektronikkfirmaet Eidel om industrialisering av et instrument for måling av romvær. Videreutviklingen finansieres av den europeiske romfartsorganisasjonen ESA. Målet er at instrumentet skal brukes på alle satellitter som flyr i lav bane omkring jorda.

Illustrasjon: ESA

Instrumentet, med det prosaiske navnet m-NLP (multi-needle Langmuir probe system), er utviklet for UiOs rakettprogram ICI.

m-NLP måler tetthet av elektroner i atmosfæren med en mye høyere frekvens enn tidligere instrumenter, inntil ti tusen målinger i sekundet. Det betyr at målingene på en satellitt i bane rundt jorda blir gjort med meteroppløsning, sammenliknet med konkurrentenes kilometeroppløsning.

Nettopp elektrontetthet er en av de viktigste parameterne som operatørene av satellitter og radiokommunikasjonssystemer ønsker å få kontroll over.

Europeisk romværprogram

I 2011 ble derfor UiO invitert av ESA inn i deres romværprogram Space Situation Awareness Program, SSA, og i 2013 underskrev elektronikkfirmaet Eidel kontrakt med ESA om romkvalifisering av m-NLP.

Gjennom en såkalt IPR-avtale som UiOs innovasjonsenhet Inven2 har fasilitert gis Eidel tilgang til teknologien fra UiO. Skulle instrumentet bli vellykket rent kommersielt sørger avtalen også for at en andel av inntektene blir UiO og Eidel til del. Eidel og UiO deler forøvrig kompetanse:

—Første punkt på ESAs agenda på kontraktsmøte var at jeg måtte ansette Tore André Bekkeng fra UiO, humrer daglig leder for Eidel, Tore Havstein, som er opptatt av kompetansebygging: —Størstedelen av utgiftene til videreutvikling av instrumentet er arbeidstimer. Dette er arbeidstimer som blir utført her i Norge og kunnskapen vi bygger opp kan vi dermed kan ha glede av framover, sier Havstein.

Romkvalifiseringen av m-NLP er i sin helhet finansiert av ESA, en finansiering som Norsk Romsenter har vært sentral i å få på plass.

Første fase av prosjektet går fram til desember 2015. Deretter blir det forhåpentligvis en prototype-fase før instrumentet er klart for oppdrag i rommet fra 2017.

Prosjekter som dette er tidkrevende: Instituttleder Jøran Moen forteller at forskningsgruppa for rom- og plasmafysikk satte seg som mål i 2000 at de skulle utvikle et instrument for ESA-satellitter.

—Symfonien av et norsk rakettprogram finansiert gjennom Norsk Romsenter, tjenestetilbud på nyttelast utviklet at Andøya Rakettskytefelt, Norges forskningsråds og ESAs støtte til forskning og utvikling, samt UiOs interne satsing på forskningssenteret STAR (Space research and development centre) har vært helt avgjørende for at vi har kommet dit vi er nå, sier Moen, og fortsetter:

—Og fremtiden er lys! Dette dreier seg om grunnforskning med stor samfunnsrelevans! Vi har en stor ekstern prosjektportefølje og MN-fakultetet satser videre gjennom endringsmiljøet 4DSpace, som involverer Matematisk institutt og Institutt for informatikk i tillegg til Fysisk institutt.

I disse artiklene fra Apollon kan du lese om UiOs utvikling av teknologi til raketter og satellitter:

Rakettoppskyting løser nordlysgåten

Studenter varsler romvær med egen satellitt

UiO varsler romvær med 20 nye satellitter

Involverte parter i nylig avholdt "kickoff" for prosjektet: Fra venstre: Espen Trondsen (UiO), Tore André Bekkeng (Eidel/UiO), Jan Erik Nordal (Eidel), Bjarne Tvete (Inven2), Jøran Moen (UiO), Tore Havstein (Eidel) og Elin Melby (Inven2)

 

 

 

Av Hilde Lynnebakken
Publisert 26. mai 2014 09:42 - Sist endret 14. jan. 2015 13:51