Disputas: Christine Ellingsen

Stipendiat Christine Ellingsen har i sin doktorgradsavhandling studert det fysiologiske miljøet i dyremodeller for livmorhalskreft.

De to nye modellene for livmorhalskreft som er utviklet i avhandlingen er representative for kreft i mennesker. Dette har gitt muligheten til å studere hvorfor kreftsykdom sprer seg. De kan også brukes til å undersøke hvordan forskjellige fysiologiske forhold påvirker utfallet av kreftbehandling, og hvordan vi best mulig kan måle de parametrene som er utslagsgivende for overlevelse hos pasienter.

Ellingsen og hennes kolleger har vist at lite oksygen og høyt vesketrykk i en svulst kan føre til at sykdommen sprer seg lettere. Ved å øke forståelsen for mekanismene bak disse effektene, kan man utvikle bedre behandlingsmetoder for pasienter med livmorhalskreft.

De har også vist at det er mulig å måle oksygenmengden med MR-avbildning. Ved å utvikle gode metoder for å måle de faktorene som fører til en dårlig prognose hos pasienter, kan man avdekke hvilke pasienter som trenger ekstra aggressiv kreftbehandling.

Det er kjent at to pasienter med tilsynelatende like svulster kan reagere veldig ulikt på kreftbehandling, og ha ulik sannsynlighet for å få spredning. Arbeidet som er utført i Ellingsens doktorgrad kan bidra til at man i fremtiden kan gi pasienter en mer nøyaktig prognose, og tilby individuelt tilpasset behandling.