English version of this page

Regler for emner, emnegrupper og grader ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Reglementet er fastsatt i fakultetsstyremøte 19. juni 2006 med hjemmel i § 3.3 i Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo, fastsatt av Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo 20. desember 2005. Revisjon av reglementet er godkjent av dekanatet ved MN-fakultetet 10. mars 2015. Reglementet inngår i programplanene for fakultetets programmer. Reglene gjelder for fakultetets bachelorgrader, 2-årige mastergrader og for det 5-årige masterprogrammet i farmasi fra og med 1. august 2006. Revidert reglement gjelder fra og med 1. april 2015. For Lektorprogrammet, etter- og videreutdanningsprogrammer, erfaringsbaserte mastergrader og ph.d.-programmet gjelder egne regler.

 

1. Emner

Ved valg av emnekode skal prefikset være tilknyttet det faget som tilbyr emnet. Prefiks tilknyttet to fag eller et tverrfaglig fagområde, kan etter nærmere vurdering benyttes hvis emnet er del av et formalisert samarbeid. Første siffer i emnekoden skal knyttes til emnets faglige nivå så langt det er naturlig, der 1, 2 eller 3 benyttes for bacheloremner, 4 og 5 for masteremner, og 9 for ph.d.-emner. 0 benyttes for innføringsemner .

Emner som kan inngå både i en bachelor- og mastergrad, skal tilbys på både 3- og 4000-nivå. Emner som kan inngå både i en master- og ph.d.-grad, skal tilbys på både 4-/5- og 9000-nivå.

Bachelor- og masteremner skal ordinært være på 10 studiepoeng.

Emner som er registrert som spesialpensum, kan opprettes for masterstudiet og ha et omfang som avviker fra det som er ordinært for masteremner. Spesialpensumemner benyttes ordinært som individuelt utformet pensum, eller hvis det er ønskelig å tilby et pensum for en begrenset periode uten at det er naturlig å opprette et ordinært emne.

Instituttene kan opprette emner til nødvendig eller ønskelig opplæring i laboratorie- og instrumenthåndtering, bibliotekrutiner, skriveteknikk og faglig formidling. Emnene kan bestå av flere mindre moduler som til sammen må utgjøre 5 eller 10 studiepoeng.

Hvis en student har bestått to av fakultetets emner som overlapper faglig, skal oppnådde studiepoeng alltid reduseres dersom emnene har et faglig overlapp på minst 3 studiepoeng. Tilsvarende gjelder dersom et av fakultetets emner har et faglig overlapp med et eksternt emne. Studiepoengsreduksjonen skal da registreres på det eksterne emnet. Godkjenning av ekstern utdanning skal fastsettes i hele studiepoeng. Dersom et emne innpasses fra et annet studiested der karakterene er oppgitt med ECTS-studiepoeng, kan det også godkjennes at studiepoeng registreres med desimaler.

Dersom det faglige overlappet mellom to emner er minst 2/3, skal de sees i sammenheng ved antall eksamensforsøk, jf. § 5.6 (5) i Forskrift for studier og eksamener ved UiO.

 

2. Emnegrupper

Instituttene tilbyr definerte 80- og 40-grupper som kan inngå i graden bachelor for fritt sammensatte grader. Oversikt over godkjente emnegrupper skal være tilgjengelige på UiO sine nettsider. Kun disse kan inngå i bachelorgraden. 60-grupper godkjent for Lektorprogrammet tilfredsstiller krav om 40-gruppe i graden bachelor for fritt sammensatte grader.

 

3. Bachelorgraden

En bachelorgrad for ett av fakultetets bachelorprogrammer skal omfatte examen philosophicum, programdefinerte emner av et omfang på minst 120 studiepoeng, og eventuelt fritt valgte emner, jf. § 2.4(2) i Forskrift for studier og eksamener ved UiO. De programdefinerte emnene skal bestå av emner som er felles for alle studenter på programmet, samt emner som er valgbare fra et angitt fag eller fagområde. En bachelorgrad skal ordinært gi plass for noen fritt valgte emner.

En fritt sammensatt bachelorgrad skal omfatte examen philosophicum, en emnegruppe av 80 studiepoengs omfang, en emnegruppe av 40 studiepoengs omfang og fritt valgte emner, jf. § 2.4 (4) i Forskrift for studier og eksamener ved UiO. Hvis 80- og 40-gruppene overlapper slik at summen blir mindre enn 120 studiepoeng, må det suppleres med emner innen fagområdet for en av emnegruppene. Instituttet som er ansvarlig for emnegruppen skal godkjenne emnet.

Masteremner av et omfang på inntil 20 studiepoeng kan etter søknad inngå som fritt valgte emner i en bachelorgrad. Fakultetsadministrasjonen behandler søknader.

Oppnåelse av graden knyttes til det semesteret hvor siste eksamen er avlagt. Hvis siste eksamen bestås ved utsatt prøve i begynnelsen av påfølgende semester, utstedes vitnemålet på semesteret for ordinær eksamen.

Programvitnemål utstedes når alle krav om programdefinerte emner er tilfredsstilt, og studenten har opptak på programmet.

 

4. Mastergraden

Masterstudiet omfatter masteroppgave og teoretisk pensum. Programmene tilbyr masteroppgaver på 30 og 60 studiepoeng for de 2-årige masterprogrammene. Instituttet avgjør om programmet og de enkelte studieretningene skal tilby begge typer. For masterstudiet i farmasi tilbys oppgaver på 45 studiepoeng.

Mastergrader med 45 studiepoeng teoretisk pensum skal normalt ha minimum 30 studiepoeng realfaglig pensum.  Mastergrader med 60 studiepoeng teoretisk pensum skal normalt ha minimum 40 studiepoeng realfaglig pensum. Mastergrader med 90 studiepoeng teoretisk pensum skal normalt ha minimum 50 studiepoeng realfaglig pensum. Med realfaglig pensum menes emner i MNs portefølje eller eksterne emner med tilsvarende innhold.

Ved utsatt innleveringsfrist for masteroppgave, jf. punkt 4.3.5, eller ved betinget opptak til masterstudiet, jf. punkt 4.3.1 fjerde ledd, skal det gis fire uker sommerferie i juli og én uke jule- og påskeferie dersom disse periodene faller innenfor den nye innleveringsfristen.

Etter vurdering av den skriftlige masteroppgaven skal det holdes en avsluttende mastergradseksamen med muntlig presentasjon og eksaminasjon av oppgaven, jf. 4.3.7 nedenfor.

Det skal gå minst 3 uker fra levering av masteroppgaven til avsluttende muntlig eksamen, og normalt maksimum 6 uker. Instituttet kan når det er nødvendig, og i samråd med kandidaten og sensorer, avvike fra regelen om 3 uker fra innlevering av masteroppgaven til avsluttende eksamen.

Kandidater som leverer korte masteroppgaver i høstsemesteret avlegger normalt avsluttende mastergradseksamen i begynnelsen av vårsemesteret, og senest innen utgangen av januar. Kandidater som leverer korte masteroppgaver i vårsemesteret avlegger normalt avsluttende mastergradseksamen i juni, og senest innen utgangen av august.

 

4.1 Undervisning og veiledning

Undervisningen gis i tilknytning til emner, spesialpensum og som individuell veiledning. Veileder oppnevnes av instituttet, som også fastsetter rollefordeling hvis det er flere veiledere, herunder at en av dem oppnevnes som hovedveileder. Dersom veileder/hovedveileder verken er fast ansatt eller ansatt i II-stilling ved det instituttet som er ansvarlig for programmet, skal instituttet også oppnevne en intern veileder som er ansatt i fast vitenskapelig stilling eller i II-stilling ved instituttet. Fast ansatte ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, betraktes i denne sammenheng som interne veiledere.

 

4.2 Teoretisk pensum

Teoretisk pensum i mastergraden utgjøres av emner på 4- og 5000 nivå. Dette kan bestå av emner og spesialpensum, også av ikke-realfaglig karakter. Metodeopplæring kan inngå i pensum. Instituttet skal godkjenne det teoretiske pensumet i mastergradsavtalen, og dette skal registreres i utdanningsplanen, jf. 4.3.1 nedenfor.

Inntil 20 poeng bacheloremner kan inngå etter søknad. For tverrfaglige masterprogrammer kan inntil 30 studiepoeng bacheloremner inngå etter søknad. Søknaden må være anbefalt av kontaktperson/veileder, og avgjøres av instituttet. Instituttet godkjenner bruk av spesialpensum i mastergraden. Spesialpensum skal ha en tittel som skal fremkomme på vitnemålet.

 

4.3 Masteroppgaven

Masteroppgaven er et selvstendig vitenskapelig arbeid, gjennomført under veiledning.

Arbeidet med en masteroppgave på 30 studiepoeng skal utgjøre 17 kalenderukers sammenhengende fulltidsstudium i høstsemesteret og 18 kalenderukers sammenhengende fulltidsstudium i vårsemesteret, inkl. påskeferie og offentlige fridager.

Arbeidet med en masteroppgave på 45 studiepoeng skal utgjøre ¾ års fulltidsstudium.

Arbeidet med en masteroppgave på 60 studiepoeng skal utgjøre ett års fulltidsstudium.

 

4.3.1 Mastergradsavtale og utdanningsplan

Ved oppstart til masterstudiet skal studenten tildeles en kontaktperson som utpekes av instituttet. Kontaktpersonen skal hjelpe studenten med å velge egnede teoriemner og sørge for at studenten får tildelt veileder. Når veileder for masteroppgaven er oppnevnt, overtar denne kontaktpersonens oppgaver.

En mastergradsavtale skal inngås senest innen en frist fastsatt av instituttet. Avtalen skal registreres i en utdanningsplan som studenten får tilgang til i StudentWeb. I avtalen fastsettes innholdet i det teoretiske pensumet og omfanget av oppgaven. En fremdriftsplan og prosjektbeskrivelse skal inngå i avtalen. Fremdriftsplanen skal omfatte planlagt studieprogresjon og eventuelle avtaler om deltid og permisjon. For eksperimentelle fag og feltfag skal det også inngå en risikovurdering i henhold til UiOs regler for HMS.

Instituttet har ansvar for å følge opp at mastergradsavtalen inngås. Avtalen undertegnes av student, alle veiledere, programrådsleder og etter behov av det institutt eller de instituttene som bidrar med viktige ressurser. Instituttet skal også godkjenne teoripensum innenfor rammene som er gitt under punktene 4 og 4.2. Hvis studenten ikke følger opp sin del av prosessen, kan opptaket bli trukket tilbake.

Dersom det gis betinget opptak til masterstudiet før alle faglige krav er oppfylt, skal studiet forlenges. Tilsvarende skal studiet forlenges dersom det gjenstår emner for å oppnå bachelorgraden. Dersom en student ved opptak til masterstudiet får godkjent allerede avlagte eksamener som del av mastergradspensumet, skal studiet forkortes. Forlengelse/forkortning tar utgangspunkt i normert tid for emnene som gjenstår eller som tas inn i pensum.

Instituttet kan bestemme at studenten skal levere statusrapporter. Slike rapporter kan inngå i grunnlaget for instituttets oppfølging av den enkelte students progresjon. Ved forsinkelser utover gjeldende avtale kan instituttet trekke opptaket tilbake, jf. Forskrift om studier og eksamener ved UiO, §§ 7.1 – 7.3.

 

4.3.2 Tilbud og godkjenning

Instituttet som forvalter et masterprogram er ansvarlig for at det er tilgjengelige oppgaveprosjekter for studenter som er tatt opp til programmet. Oppgaveprosjektet skal normalt være godkjent av instituttet før det igangsettes. Som grunnlag for godkjenning utarbeider veileder en risikovurdering, jf. punkt 4.3.1, og en prosjektbeskrivelse som også skal sannsynliggjøre at det er mulig å gjennomføre oppgaven på normert tid. Tilgang til nødvendig eksperimentelt utstyr, programvare, datamateriell og økonomi skal være dokumentert. Hvis studenten i samråd med veileder starter arbeidet med oppgaven før prosjektet er godkjent av instituttet, må veileder på forhånd ha vurdert ressurstilganger og om det er mulig å gjennomføre arbeidet på normert tid.

 

4.3.3 Prosjektbeskrivelse

For oppgaver på 45 og 60 studiepoeng skal prosjektbeskrivelsen godkjennes sammen med resten av mastergradsavtalen hvis ikke instituttet har bestemt noe annet. For oppgaver på 30 studiepoeng skal godkjenning finne sted før studenten begynner arbeidet med oppgaven.

 

4.3.4 Gjennomføring av arbeidet og innlevering av oppgaven. Fullføring av teoretisk pensum.

Alle masteroppgaver skal ha en fastsatt innleveringsfrist. Ved fulltidsstudium skal innlevering normalt skje mot slutten av siste semester hvis ikke annet er avtalt i mastergradsavtalen, jf. fjerde avsnitt i 4.3.1. Instituttet kan innføre felles frister for alle kandidatene i et semester der dette er hensiktsmessig. Det kan også settes individuelle frister.

Et arbeid eller deler av et arbeid som tidligere er innlevert for mastergraden ved norsk eller utenlandsk universitet eller høgskole kan ikke antas til vurdering selv om arbeidet innleveres i omarbeidet form. For reviderte masteroppgaver, se punkt 4.3.7.

Alle emnene i det teoretiske pensumet skal normalt være bestått i løpet av nest siste semester, jf. punkt 4.3.6.

Forskningsresultater skal være tilgjengelig for universitetet for videre forskning.

En student har opphavsrett til sin masteroppgave. Dette er regulert i Åndsverksloven.

Klausulering av oppgaver er regulert av Forvaltningsloven.

 

4.3.5 Regler for deltidsstudium, permisjon, utsatt levering av masteroppgave, og forsinkelse i studiet

Det kan innvilges deltidsstudium, permisjon og utsatt innlevering av masteroppgaven.

 

  • Deltidsstudium
    Deltidsstudium på 50-80 % av full tid kan innvilges for studenter med opptak til et masterprogram etter søknad til instituttet. Deltidsstudium innvilges normalt fra begynnelsen av et semester. Søknad må sendes til instituttet senest innen utgangen av semesteret før deltidsstudiet ønskes påbegynt. I første semester må søknad leveres før mastergradsavtalen godkjennes.


Deltidsstudium for hele masterstudiet kan bare innvilges ved valg av oppgave på 60 studiepoeng. Ved valg av oppgave på 30 studiepoeng kan deltidsstudium bare innvilges for teoridelen av studiet.

 

  • Permisjon
    Permisjon fra masterstudiet kan innvilges for studenter med opptak til et masterprogram ved omsorgsansvar, verneplikt eller sykdom, eller dersom studenten er aktiv i toppidrett på landslagsnivå, har et engasjement i kulturaktiviteter på nasjonalt nivå, eller er aktiv i politiske aktiviteter på nasjonalt nivå. Søknad om permisjon må følges av dokumentasjon. Ved permisjon vil det ikke gis veiledning i arbeidet med masteroppgaven. Dersom det innvilges permisjon fra studiet under arbeidet med kort masteroppgave, skal oppgaven stoppes. Det skal da gis ny oppgave når permisjonen er slutt.

 

  • Utsatt innlevering av masteroppgaven
    Det kan innvilges utsatt innlevering av masteroppgaven ved uforskyldte problemer med prosjektet eller ved kortvarig sykdom for kandidaten eller kandidatens barn. Ved uforskyldte problemer med prosjektet skal dette dokumenteres. Ved sykdom skal dette dokumenteres ved legeattest som må leveres før innleveringsfristen for masteroppgaven. Ny innleveringsfrist vil bli fastsatt av instituttet.

 

4.3.6 Forsinkelse i teoretisk pensum
Dersom det teoretiske pensumet i mastergraden ikke er bestått i løpet av det nest siste semesteret av den fastsatte studietiden, jf. pkt. 4.3.4 tredje ledd, skal tidspunkt for når alle teoriemnene må være bestått avtales mellom instituttet og studenten. Det samme gjelder for tidspunkt for avsluttende muntlig eksaminasjon og presentasjon av masteroppgaven dersom teoripensumet ikke vil være bestått før fastsatt innleveringsfrist for masteroppgaven. Masteroppgaven skal likevel leveres til fastsatt frist. Dersom avtalen ikke oppfylles, vil studieretten på masterprogrammet bli avsluttet etter §§ 7.1-7.3 i Forskrift om studier og eksamener ved UiO uten at det holdes avsluttende muntlig eksamen med presentasjon og eksaminasjon av oppgaven.

 

4.3.7 Avsluttende mastergradseksamen

Dersom det er gitt betinget opptak til et masterprogram, skal alle forutsetninger for opptaket være oppfylt senest 1 år etter at opptak er gitt, jf. § 7 (2) i Forskrift om lokale opptak til Universitetet i Oslo. Avsluttende mastergradseksamen må ikke finne sted før alle teoriemner som skal inngå i bachelor- og mastergraden er bestått, jf. punkt 4.3.6.

Masteroppgaven skal innleveres elektronisk fra StudentWeb i DUO innen gitt frist, jf. punkt 4.3.4. Instituttet kan bestemme at det i tillegg også skal leveres et antall trykte eksemplarer eller et elektronisk eksemplar til instituttet.

Etter at masteroppgaven er innlevert avsluttes masterstudiet med en muntlig mastergradseksamen i løpet av 3-6 uker. Kandidaten holder først en presentasjon på rundt 30 minutter der det gis en oversikt over masteroppgaven. Etter presentasjonen holder de oppnevnte sensorene en eksaminasjon med utgangspunkt i oppgaven. Muntlig presentasjon og eksaminasjon er offentlig, jf UH-lovens § 3-9(3).

Ved MN-fakultetet skal masteroppgaver sensureres etter bokstavkarakterskalaen A-F, jf. § 6.1 i Forskrift om studier og eksamener ved UiO.

Masteroppgaven skal sensureres av en sensurkommisjon oppnevnt av instituttet. Kommisjonen skal bestå av en ekstern sensor uten tilknytning til UiO og en intern sensor. Ekstern sensor må ikke ha vært ansatt ved UiO de siste to år. Dersom masteroppgaven har blitt gjennomført ved en ekstern institusjon, eller en ansatt ved en ekstern institusjon har vært veileder for oppgaven, så må ekstern sensor ikke ha vært ansatt ved den samme eksterne institusjonen de siste to år. Intern sensor må ha kjennskap til tema for masteroppgaven, men må ikke ha veiledet kandidaten og helst ikke være på samme forskningsgruppe som veileder og kandidat. Veileder skal bidra med opplysninger om arbeidsform, arbeidsinnsats og selvstendighet under arbeidet med masteroppgaven, men skal ikke være med i sensureringen av oppgaven.

I forkant av eksamen skal sensorene ha et innledende møte sammen med veilederen. Veilederen skal her gi opplysninger om kandidatens arbeid med masteroppgaven, jf forrige avsnitt. Etter at den muntlige presentasjonen og eksaminasjonen er avsluttet oppsummerer sensorer og veileder prestasjonen seg imellom før endelige karakterer settes av sensorene alene. Det skal settes egen karakter på masteroppgaven. Denne kan påklages i hht. § 3.9 (5) i Universitets- og høgskoleloven. Det skal i tillegg settes en endelig karakter som inkluderer den muntlige presentasjonen og eksaminasjonen, der hele karakterskalaen kan benyttes.

Dersom medlemmene i den oppnevnte sensurkommisjonen ikke blir enige om karakteren for masteroppgaven og/eller den endelige karakteren, skal kommisjonen oppløses. Instituttet skal da oppnevne ny kommisjon med to nye medlemmer.

Sensorene skal normalt være tilstede i eksamenslokalet under eksaminasjonen, men de kan utføre eksaminasjonen via en direkte videolinje dersom spesielle forhold tilsier det. Kandidaten kan ikke sitte alene i eksamenslokalet under eksaminasjonen.

Masteroppgaver ved MN-fakultetet vurderes etter Karakterbeskrivelsen for masteroppgaver, som er en nasjonal karakterbeskrivelse for masteroppgaver i MNT-fag. På grunnlag av denne er det utarbeidet en sensorveiledning som alle sensorer skal benytte, jf. punkt 5.

Masteroppgaver som har oppnådd karakter A-E etter avsluttende mastergradseksamen kan ikke omarbeides og innleveres på nytt.

Hvis karakteren for masteroppgaven vurderes til F, skal det ikke gjennomføres avsluttende mastergradseksamen.

Masteroppgaver med oppgavekarakter F eller endelig karakter F kan innleveres på nytt i bearbeidet form innen 6 uker for oppgave på 30 studiepoeng, innen 9 uker for oppgave på 45 studiepoeng, og innen 3 måneder for oppgave på 60 studiepoeng dersom sensorene vurderer det som mulig å oppnå en bestått karakter innen disse fristene. For å kunne innlevere masteroppgaven i bearbeidet form må den opprinnelige oppgaven oppfylle alle strukturelle krav til en godkjent masteroppgave slik at den kan vurderes etter beskivelsene i sensorveiledningen.

Dersom en kandidat ønsker å omarbeide sin oppgave, skal det inngås en skriftlig avtale om dette med instituttet i løpet av 3 virkedager etter at sensuren er gjort kjent. De oppgitte fristene ovenfor gjelder fra avtalen er inngått. Avtalen skal inneholde dato for ny innlevering av oppgaven og skal undertegnes av kandidat, instituttet og veileder. Avtalen skal inngå som et vedlegg til opprinnelig mastergradsavtale.

Hvis innlevert masteroppgave vurderes til F og den ikke blir innlevert på nytt i omarbeidet form, eller hvis oppgaven i revidert form fortsatt vurderes til F, så må det søkes om nytt opptak til et masterprogram dersom studenten ønsker å fortsette på et masterstudium.

En masteroppgave som har vært levert inn og sensurert kan ikke brukes på nytt ved et senere opptak til masterstudium. Dette gjelder også oppgaver som er levert ved andre studiesteder, jf. punkt 4.3.4.

Ved nytt opptak må studenten velge en oppgave som er faglig forskjellig fra den oppgaven som ikke fikk bestått karakter. Instituttet kan endre det teoretiske pensum som inngår i masterstudiet selv om ny oppgave velges fra samme område som den første.

En masterstudent som avbryter sitt masterstudium etter å ha begynt på en masteroppgave, må velge en annen masteroppgave hvis det gis nytt opptak til et masterstudium på et senere tidspunkt. Instituttet kan endre det teoretiske pensum som inngår i masterstudiet selv om ny oppgave velges fra samme område som den første.

Ved klage på sensur er det kun anledning til å klage på karakteren som ble gitt på masteroppgaven. Dersom klagekommisjonen endrer karakteren for masteroppgaven, så skal det holdes ny muntlig presentasjon og eksaminasjon for den nye kommisjonen. Dersom klagekommisjonen fastholder opprinnelig karakter for masteroppgaven, så holdes det ikke ny muntlig eksamen, og det gjøres ikke noen endring i karakterene.

 

4.3.8 Vitnemål

Oppnåelse av mastergraden knyttes til det semester hvor avsluttende mastergradseksamen er bestått. For oppgaver på 30 studiepoeng som gjennomføres i høstsemesteret, utstedes vitnemålet på høstsemesteret hvis avsluttende eksamen holdes innen den frist som følger av pkt. 4.3.

 

5. Vedlegg til reglementet

Sensorveiledning ved sensur av masteroppgaver er et vedlegg til dette reglementet. Denne skal benyttes ved sensurering av alle masteroppgaver som er innlevert ved institutt som tilhører det Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

 

6. Dispensasjon, endring og klage

Instituttet delegerer oppgaver og ansvar til aktuelle myndighetspersoner eller –organer ved instituttet.

Dekanen kan endre disse reglene og orienterer styret årlig om vesentlige endringer. Dersom endring gjøres på grunnlag av klage fra student eller etter innspill fra saksbehandler, kan vedtak gis tilbakevirkende kraft dersom dette ikke medfører forskjellsbehandling av studenter.

Klage på vedtak som er gjort i henhold til disse reglene behandles etter gjeldende regler av Den sentrale klagenemnda ved UiO.

 

Sensorveiledning ved sensur av masteroppgaver (pdf)

 

Publisert 30. sep. 2016 12:34 - Sist endret 18. okt. 2017 12:58