Akkresjonsskiver: En skive bestående av gass som roterer veldig raskt. Gassen går i spiral inn mot et tungt legeme i sentrum, for eksempel et sort hull. Det er altså en sydende, men ganske flat malstrøm av gass som går i spiral inn mot midten. Kalles også virvelskive.
BØGG: Blotte-Øye-GammaGlimt. Et gammaglimt som er synlig med det blotte øye! Slike gammaglimt er fortsatt ikke observert, men det er en liten sjanse for at GRB 990123 i et par sekunder var såvidt sterkt nok. GRB 010222 var mye kraftigere og var trolig relativt lett synlig med det blotte øye - men ingen så det fordi ingen visste hvor og når de skulle kikke. Objektet lå utenfor synsfeltet til HETE-2, så alarmen kom altfor sent (etter flere timer).
Ettergløden til GRB: GRB står for gammaglimt (Gamma Ray Burst), altså et kortvarig utbrudd av gammastråling som f.eks. skyldes en hypernova. En slik eksplosjon varer altså bare noen sekunder eller opp til et minutt. Selv fra ekstremt store avstander kan vi da se ganske intens gammastråling og stråling i synlig lys. Etter at selve utbruddet er over, avtar lysstyrken til objektet meget raskt, men selv flere uker og måneder senere kan forskerne se objektet med kraftige teleskoper. Det forskerne ser da kalles en etterglød.
Gammastråleutbrudd: Eldre betegnelse for gammaglimt (Gamma Ray Burst), altså et kortvarig utbrudd av gammastråling som f.eks. skyldes en hypernova (se over).
GRB: GRB står for gammaglimt (Gamma Ray Burst), altså et kortvarig utbrudd av gammastråling som f.eks. skyldes en hypernova (se over).
Hypernovaer: Dette er stjerner som eksploderer MYE voldsommere enn supernovaer. Eksplosjonen tar bare noen sekunder, så er det hele over, men i midten er det igjen et sort hull. Masse gammastråling (veldig energirik stråling) blir sendt ut samtidig. Forskerne klarer å observere slike kilder til gammautstråling som ligger ufattelig langt borte.
Jetstråler: Superhet gass og stråling som farer ut med voldsom fart i bestemte retninger. De kan sammenlignes med spruten fra en hageslange, men er ufattelig mye voldsommere!
Kvasarer: Kvasarer er noen merkelige objekter som ligger kjempelangt ute i verdensrommet. De sender ut veldig mye energi fra et ganske lite område. Disse objektene har av og til utbrudd - kvasarutbrudd. Kvasarer er kjerner i ellers tilsynelatende helt normale galakser. Aktiviteten skyldes et supermassivt sort hull som sluker materie fra omgivelsene.
Nøytronstjerner: Veldig tette og tunge stjerner. En liten sukkerbit med stoff fra en nøytronstjerne vill veid like mye som et fjell på Jorden!
Rødforskjøvet: hvis du står ved en vei og hører en bil som passerer deg, vil du høre at lyden (tonen) endrer seg: Lyden består av høyere tonearter når bilen nærmer seg enn når den fjerner seg. Det samme skjer med lyset: Lyskilder som fjerner seg raskt blir rødlige, mens de som nærmer seg blir blålige. Forskerne ser at Universet utvider seg slik at galakser og annet som er langt borte ser ut til å fjerne seg fra oss meget raskt. Jo lenger unna objektene er, jo raskere fjerner de seg, og jo mer rødforskjøvet er lyset fra de. Det er faktisk slik at vi kan måle hvor stor rødforskyvningen er og finne ut avstanden til galaksen utifra det.
Solsonde: SOHO er en satellitt som brukes til å studere Solen. Den kalles derfor en solsonde.
Stjernevind: Ut fra mange stjerner blåser det en strøm av partikler - en stjernevind. Solen oppfører seg også slik og i det tilfellet kalles det solvind.
Sort hull: Et legeme som er så tett og masserikt at tyngdekreftene er for sterke til at noe som helst kan forlate legemet. Ikke en gang lys slipper unna. Romsonder som skytes opp for å forlate Jorden må ha en hastighet på minst 11,2 km/s. Hadde Jorden vært tyngre eller tettere, måtte romsonden beveget seg enda fortere. Komprimeres Solen til en kule 3 km i diameter (dette er i virkeligheten umulig!), slipper ikke lyset unna. Grensen defineres med den såkalte Schwarzshild-radien som finnes ved å sette unnslipningshastigheten lik lyshastigheten.
Tunge stjerner: stjerner som har mye mer masse enn Solen (Solen er jo også en stjerne). Dersom en stjerne har omtrent 15 ganger Solens masse eller mer, sies den å være tung.
Wolf-Rayet-stjerner: Dette er en meget spesiell type stjerner. Slike stjerner er særdeles varme (20 ganger varmere enn Solen), har en voldsom vind og kraftig utstråling (mer enn 100 000 ganger Solens!)
Ordforklaringer
Publisert 2. mai 2011
Publisert 2. mai 2011 11:23