Jupiter

Denne gassgiganten er solsystemets største planet, med en utstrekning på over ti ganger Jordens diameter. I modellen representeres den av en lysende kule på 14 mm. Jupiter består for det meste av hydrogen og helium, slik som Solen, pluss litt metan og andre gasser. Metan er det enkleste hydrokarbonet, hvor et karbonatom er omgitt av fire hydrogenatomer.

Selv om Jupiter er en planet har den ingen overflate, isteden tetner gassen til om vi beveger oss innover mot dens indre. Tilslutt blir hydrogenet presset sammen til en tykk, flytende væske som leder elektrisitet som metall og fungerer som en gigantisk dynamo. Denne dynamoen er opphavet til et ekstremt kraftig magnetfelt som skaper voldsomme og permanente polarlys ved planetens poler. Data fra NASAs Juno-sonde har avslørt at planetens indre kjerne ikke er en fast, konsentrert klump, men en enorm, delvis oppløst og lite avgrenset kjerne av stein og metaller. Denne ujevne kjernen blander seg gradvis med de ytre lagene, og inneholder tunge grunnstoffer med en masse som tilsvarer flere titalls jordkloder. Planeten har et kraftig tyngdefelt; hadde den hatt en overflate, ville du veid 2,5 ganger mer enn på Jorda.

Jupiters fremtoning er dominert av en rekke karakteristiske skybelter og den røde flekken, et stort stormsenter. Denne stormen har krympet med tiden, men er i dag likevel større enn Jorden tvers over. Målinger fra Juno-sonden har vist at disse stormene stikker uventet dypt, og at den røde flekken faktisk strekker seg over 350 kilometer ned under skytoppene. Voldsomme vinder på over 500 kilometer i timen, stormvirvler og hyppige lynutladninger preger det enorme skysystemet.

Jupiter har minst 115 offisielt anerkjente måner kretsende rundt seg, hvorav de fire største – Io, Europa, Ganymedes og Callisto – kalles de galileiske månene etter at Galileo Galilei oppdaget dem i 1610. Disse store månene er fascinerende og fullverdige verdener i seg selv. Blant dem utmerker Ganymedes seg som solsystemets største måne, mens vulkanske Io preges av kraftig geologisk aktivitet. Ismånen Europa skiller seg ut ved at den er dekket av et tykt, oppsprukket islag som skjuler et enormt, underjordisk hav av flytende vann – et av de mest spennende stedene i solsystemet for å lete etter utenomjordisk liv.