Illustrasjonen øverst er satt sammen av ekte bilder av de ulike planetene og viser deres relative størrelser. Solen kan sees som buen til venstre i bildet, mens Jorden er den tredje kulen i rekken av planeter. En viktig detalj som nødvendigvis må utelates, er de relative avstandene mellom planetene.
Selv om slike illustrasjoner er flotte blikkfang, kan de være misvisende. Dette gjelder også mange planetmodeller som finnes på vitensentre og museer, hvor planetene henger majestetisk fra taket, adskilt med noen meter. Selv en stor hall i et vitensenter vil være altfor lite for å gi besøkende en ekte følelse av solsystemets enorme størrelse.
De reelle avstandsforholdene mellom planetene lar seg ikke realisere i innendørs modeller. I beste fall må man ty til en slette eller en lang gate som er stengt for trafikk.
For å skape en bedre forståelse av solsystemet, ble det bestemt at systemet skulle krympes ti milliarder ganger, og dermed bryte med den typiske forminskningen på en milliard. Dette resulterte i planeter som er ti ganger mindre enn de som brukes i flere parker rundt om i verden. I disse parkene står små stålkuler utstilt på søyler, adskilt med korrekte relative avstander over en strekning på nærmere fem kilometer.
Valget om en utradisjonell og dristig skala ble gjort for å unngå behovet for så mye plass. Dette førte til svært beskjedne planetstørrelser som en naturlig konsekvens. I tillegg ble det ønsket en modell som kunne fungere i mørket, noe som ville gi en unik opplevelse.