Neptun

Når du snur deg, kan du skimte solen i den motsatte enden av campus, 450 meter unna. Neptun, som her er 5 mm på tvers, har en lys, grønnblå farge og er bare en anelse mindre enn Uranus. Tidligere trodde man at Neptun var mye mørkere blå, men nyere fargeanalyser av de gamle bildene viser at de to planetene faktisk er nesten helt like i fargen. Planeten består av en steinkjerne på størrelse med jorden, omhyllet av et tykt, flytende islag av vann, ammoniakk og metan.

Skyene på Neptun inneholder en blanding av hydrogen, helium og noe metangass. Siden astronomene tror de to planetene er bygget opp ganske likt, oppfører Neptun seg på en litt overraskende og uforklarlig måte. Den er nemlig mye varmere i sitt indre enn Uranus. Dette gjør at de to planetene er omtrent like varme på overflaten, selv om Neptun er over en milliard kilometer lenger unna og mottar mye mindre sollys. Det er fremdeles uklart hvilken prosess som ligger bak den ekstra varmeproduksjonen i planetens indre.

Resultatet er tidvis en mer aktiv atmosfære enn hos Uranus, med flere synlige trekk. Disse ble fotografert av romsonden Voyager 2 som passerte Neptun i 1989. Bildene viste en viss båndstruktur, flere svake, hvite, avlange skyer, og en stor mørk flekk. Flekken var på størrelse med jorden. Den har siden forsvunnet og blitt erstattet av en eller flere lignende mørke flekker som dukker opp med jevne mellomrom.

Uansett farge og flekker kan Neptun definitivt skryte av vindhastighetene sine. Med vinder på over 2 100 km/t har planeten den absolutte vindrekorden i solsystemet. Det er også verdt å merke seg at Neptun bruker hele 165 jordår på en eneste runde rundt solen, noe som betyr at den bare har fullført ett enkelt neptunår siden den ble oppdaget i 1846. Planeten omgis av 16 kjente måner og noen svært beskjedne, svake ringer. Den største av månene, Triton, er en fascinerende verden: Den kretser "feil vei" rundt Neptun, er en av svært få kloder i solsystemet som er vulkansk aktiv (med geysirer som spruter nitrogen), og huser muligens et flytende hav under den frosne overflaten.

Nå som du har kommet til solsystemets ytterste kjente planet kan det være interessant å plassere vår nest nærmeste stjerne, Proxima Centauri, i samme skala (solen er vår nærmeste). Trykk her for å få vite mer og oppleve et enda større perspektiv.