Emily Louise Gilbert Enevoldsen

Doctoral Research Fellow - Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis

Norwegian version of this page

Email e.l.g.enevoldsen@ibv.uio.no

Room 3303

Username

Visiting address Blindernveien 31 0371 Oslo

Postal address Postboks 1066 Blindern 0316 Oslo

Other affiliations Faculty of Mathematics and Natural Sciences (Student)

Download business card

Background

During my master’s degree I worked on the evolution and phylogeny of a group of bryozoans. Between my master and PhD I have worked as a research assistant and as a science and maths teacher. In my PhD here at CEES I will be working on graph-based representations and analysis of cod fish genomes, as part of the CELS 2 group.

Tags: Genomics, Graph-based genomes, Evolutionary biology, Comparative genomics, Population genomics

Orr, Russell; Waeschenbach, Andrea; Enevoldsen, Emily; Boeve, Jeroen Pieter; Haugen, Marianne Nilsen & Voje, Kjetil L. [Show all 10 contributors for this article] (2018). Bryozoan genera Fenestrulina and Microporella no longer confamilial; multi-gene phylogeny supports separation. Zoological Journal of the Linnean Society. ISSN 0024-4082. p. 1–10. doi: 10.1093/zoolinnean/zly055. Full text in Research Archive

View all works in Cristin

Enevoldsen, Emily & Boeve, Jeroen (2016). A new and improved bryozoan phylogeny.
Enevoldsen, Emily; Boeve, Jeroen; Orr, Russell; Waeschenbach, Andrea & Liow, Lee Hsiang (2016). Advancing bryozoan phylogenetics: mitochondrial and nuclear genes.
Enevoldsen, Emily (2015). Microporellid evolution – a mitochondrial story.
Enevoldsen, Emily; Liow, Lee Hsiang; Voje, Kjetil L.; Orr, Russell; Shalchian-Tabrizi, Kamran & Krabberød, Anders Kristian (2014). Macroevolution through molecular and morphological lenses: a history of microporellids.
Jacobsen, Karl-Otto; Øien, Ingar Jostein; Aarvak, Tomas; Solheim, Roar; Baalsrud, Helle Tessand & Enevoldsen, Emily Louise Gilbert (2023). Snøuglas økologi og forekomst i Norge. Årsrapport 2023. Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 978-82-426-5208-9. Show summary
Lemensyklusen er styrende for om snøugla går til hekking eller ikke, og sommeren 2023 skulle etter forventingene ha en lementopp. Det ble i 2023 kun dokumentert én hekking av snøugle i Norge – den eneste kjente hekkingen i Fennoskandia. Forrige hekkesesong var i 2015. Den forventede hekkesesongen i år ble stort sett spolert da lemenbestanden kollapset pga. ising vinteren 2022/2023, noe som også skjedde vinteren 2018/19. I Norge har vi 24 observasjoner av snøugler i 2023 som vi har vurdert som sikre. I tillegg ble det gjort 21 sikre observasjoner i Finland, og kun tre sikre snøugleobservasjoner i Sverige. Dette er langt færre enn i de gode hekkeårene 2011 og 2015. Det var også færre enn i 2019, da det ikke var noen kjente hekkinger. I 2023 er det ferdigstilt datasett for populasjonsgenomikk, som nå består av 68 helgenomsekvenserte snøugler fra ulike bestander. Vi har gjort en del foreløpige analyser basert på deler av datasettet, og finner ingen antydning til populasjonsstruktur eller genetiske forskjeller mellom individer fra ulike geografiske regioner. I 2024 vil vi undersøke den demografiske historien til snøuglene for å få innblikk i hvordan populasjonsstørrelsen har endret seg over tid, samt genetisk diversitet hos denne arten. Dette vil kunne gi en pekepinn på om snøugla kan tilpasse seg endringer i miljøet.

View all works in Cristin

Published Jan. 22, 2020 7:45 PM - Last modified Jan. 22, 2020 8:04 PM