Prøveforelesning
Se prøveforelesningBedømmelseskomité
Professor Peter Jansson, Institutionen för naturgeografi och kvartärgeologi, Stockholms universitet, Sverige
Associate Professor Friedrich Obleitner, Institute of Meteorology and Geophysics, Innsbruck University, Østerrike
Professor Ole Humlum, Institutt for geofag, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor Nils Roar Sælthun
Veileder: Johannes Oerlemans, Jon Ove Hagen
Sammendrag
I dette dr.studiet er ulike metoder brukt til å kartlegge, måle og modellere variasjoner av isbreer i Norge. Arbeidet spenner fra detaljerte undersøkelser av meteorologi på én isbre til kartlegging av større breområder fra satellitt. I tillegg analyseres de lange norske måleseriene av massebalanse (siden 1949) og frontvariasjoner (siden 1900).
Undersøkelsene viser at arealet av det samlede arealet av breene i Jotunheimen har minket med 10 % siden begynnelsen av 1980. Analyse av et mindre utvalg av breer som kunne kartlegges tilbake til 1930-årene viser at den største reduksjonen fant sted mellom 1930 og 1960. Studiet demonstrerer også at utbredelse og endring av norske breer effektivt kan kartlegges ved hjelp av satellittdata. Metoden kan dermed anvendes for å få et oppdatert tall på samlet areal av alle norske breer.
På Storbreen i Jotunheimen har det vært gjort massebalansemålinger (for å undersøke om breen minker eller øker i volum) siden 1949. Denne måleserien er en av verdens lengste i sitt slag. Målingene viser at breen har minket jevnt, med unntak av perioden 1989-1995, hvor mye nedbør om vinteren førte til at breen hadde et midlertidig overskudd. Siden 2000 har breen minket betydelig i volum. I samarbeid med nederlandske forskere fra Universitetet i Utrecht har en meteorologisk stasjon vært utplassert på Storbreen siden september 2001 for å studere sammenhengen mellom klima og endring av breen. Analyse av dataene viser at årlige variasjoner i breens smelting er mest avhengig av variasjoner i lufttemperatur, og er mindre påvirket av årlige variasjoner i solinnstråling. Særlig i årene 2002, 2003 og 2006 ble det målt store underskudd på Storbreen. Disse underskuddene skyldes en kombinasjon av høye sommertemperaturer og lite vinternedbør. Dataene fra værstasjonen er brukt til modellere massebalansen til breen og hva som vil skje med breen når klimaet endres. Resultatene viser at en økning i temperatur på to grader vil føre til at smeltesesongen på Storbreen utvides med nesten to måneder og at perioden med issmelting vil dobles. Modellen ble også brukt til å rekonstruere massebalansen tilbake til 1924. Resultatene viser at breen hadde et stort underskudd også i perioden 1924-1948 pga mindre snøakkumulasjon og høy sommertemperatur. Modellen som er etablert for Storbreen kan også benyttes for andre breer for å studere virkninger av klimaendringer på breer og for å rekonstruere massebalanse tilbake i tid.
Arbeidet er utført ved Seksjon for Bre, snø og is i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i samarbeid med Universitetet i Oslo og Universitetet i Utrecht (Nederland). Denne avhandlingen hører til fagområdet glasiologi (breforskning).
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Anita Sørlie.