Disputas: Vegar Bakkestuen

Prøveforelesninger

Bedømmelseskomité

Professor H. John B. Birks, Universitetet i Bergen, Institutt for biologi
Dr. Niklaus E. Zimmermann, Swiss Federal Research Institute WSL
Professor Liv Borgen, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

Leder av disputas:  Museumsdirektør Elen Roaldset

Sammendrag

Alt liv utspiller seg innenfor rammene av tid og rom. GIS (geografiske informasjonssystemer) er et dataverktøy for lagring og analysering av tids- og stedangitt informasjon. Hvordan GIS-verktøy kan utnyttes innen faget biologi er i Vegar Bakkestuens doktoravhandling testet ut gjennom tolv ulike økologiske studier. Avhandlingen demonstrerer at GIS utgjør et stort uutnyttet potensiale innen stedfesting, lagring, integrering, analyse og visualisering av biologiske data.
Studieområdene omfatter hele Norges fastland og tilhørende kystnære marine områder. En stor spennvidde av skalaer, fra små mosers livsutvikling på centimeternivå i skogbunnen til Norges naturvariasjon på nasjonalt nivå, er dekket opp. Arter som tilhører planteriket, soppriket og dyreriket inngår, deriblant over 300 karplantearter, 150 mosearter, 50 lavarter, 150 sopparter, 100 zooplanktonarter, samt spesialstudier av to sommerfuglarter og en selart. I tillegg inngår tusenvis av registreringer av miljøfaktorer knyttet til klima, geologi, terreng, kjemi, forurensning med mer.
Resultatene av enkeltundersøkelsene i Bakkestuens avhandling peker på at det fortsatt er et stort behov for feltbaserte grunnundersøkelser av hvordan arter fordeler seg i naturen og hvilke miljøfaktorer som forårsaker disse fordelingsmønstrene. Overvåkingsstudier (studier av endringer i naturen) er nødvendig for å kunne gi mer presise prognoser for hvordan norsk natur vil endre seg for eksempel i forbindelse med endringer i klimaet.
En bedre utnyttelse av GIS i biologisk forskning er antakelig avhengig av en introduksjon av verktøyet på i tidlig fase av fagstudiet med oppfølging senere i studiet. Dette er viktig fordi verktøyet har en relativt høy brukerterskel. Det viktigste bidraget fra GIS til biologisk forsking er kanskje kravet til konkret stedsangivelse som gir mulighet til å etterprøve modellresultater ute i naturen. Dette inkluderer blant annet mulighetene til å modellere dyrs bevegeleser på lokal skala og Norges naturvariasjon på regional skala.
Vegar Bakkestuens avhandling er basert på studier gjort over en tiårs periode ved Norsk institutt for naturforskning og Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Elisabeth Aronsen.