Disputas: Elise Bergli

Cand. scient Elise Bergli ved Fysisk institutt vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Parquet theory in nuclear structure calculations

Prøveforelesning

Se prøveforelesning

Bedømmelseskomité

Professor Giuseppina Orlandini, University of Trento, Italia
Associate Professor Scott Bogner, Michigan State University, USA
Dr. Sølve Selstø, Universitetet i Oslo, Norge

Leder av disputas:  Professor Einar Sagstuen

Veileder:  Morten Hjorth-Jensen og Eivind Osnes

Sammendrag

Doktorgradsarbeidet er utført ved kjernefysikkgruppa på Fysisk Institutt ved Universitetet i Oslo, innenfor fagområdet teoretisk utregning av strukturen til atomkjerner. Hovedmålet med denne type beregninger (ab initio beregninger) av er å kunne regne ut egenskapene til alle typer kjerner med minst mulig bruk av måleresultater. Dermed kan utregningene brukes til å forutsi egenskapene til kjerner det er vanskelig/umulig å måle på fordi de går i stykker (desintegrerer) for fort.

Avhandlingen har hatt som mål å finne ut om det er mulig å benytte Parquet summasjon innen Green's funksjons-rammeverket direkte til utregning av fundamentale egenskaper for kjernene. Dette er en generell teori for å beskrive et system med mange partikler innen kvantemekanikk. Så langt ser numeriske beregninger av grunntilstandsenergien og spektroskopiske faktorer for helium-kjernen lovende ut. Det gjenstår mer arbeid, særlig på tyngre kjerner, før vi kan trekke noen konklusjoner. Sammenliknet med mer utprøvde metoder får vi resultater med omtrent samme tallverdier, men vi er foreløpig ikke i stand til å oppnå samme nøyaktighet.

I denne avhandlingen har vi testet en metode for å håndtere kompleksiteten som skyldes at det er mange partikler å holde styr på. Innen Green's funksjons-teori øker antall regneoperasjoner relativt begrenset når flere partikler inkluderes i beregningene. Dermed burde det være mulig å regne på tyngre kjerner med flere partikler enn for en del andre metoder det er naturlig å sammenlikne med. Teoretisk sett er metoden svært nøyaktig, men overføringen til numerisk beregning fører ofte til problemer med at små unøyaktigheter blir forsterket så mye at resultatene ikke kan brukes direkte. I avhandlingen beskrives og sammenliknes ulike tilnærmingsmåter for å få stabile resultater.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Christine Sundtveten.

Publisert 29. mars 2012 15:18 - Sist endret 13. apr. 2012 10:13