Disputas: Charlotte Sletten Bjorå

cand.scient. Charlotte Sletten Bjorå ved Naturhistorisk museum vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Phylogeny, speciation and biogeography – a study of Crinum and Chlorophytum (Asparagales) with focus on African taxa.

Prøveforelesning

Se prøveforelesning

Bedømmelseskomité

Dr. Paula Rudall, Jodrell Laboratory, Royal Botanic Gardens, Kew, Richmond, England
Docent Mikael Hedrén, Växtekologi och systematikk, Lunds Universitet, Sweden
Professor Rune Halvorsen Økland, Department of Botany, Natural History Museum, University of Oslo

Leder av disputas:  Professor David L. Bruton

Veileder:  Prof. Brita Stedje (UiO), Prof. Inger Nordal (UiO), Dr. Anne Brysting (UiO), Dr. Shakkie Kativu (University of Zimbabwe), Prof. Sebsebe Demissew (Addis Abeba University)

Sammendrag

Fremdeles finnes det ukjente planter for vitenskapen. Man skulle kanskje tro at disse plantene
er små og uanselige, men overraskende nok har Charlotte Sletten Bjorå oppdaget ukjente storblomstrede og vakre liljer under feltarbeid i Afrikas villmark.

I sin doktorgradsavhandling "Phylogeny, speciation and biogeography – a study of Crinum and Chlorophytum (Asparagales) with focus on African taxa" beskriver Charlotte Sletten Bjorå ti nye arter og underarter.

Ved å bruke DNA-teknologi viser hun at planteslekter som har vært inndelt etter utseende, ikke alltid gjenspeiler evolusjonen. Det har derfor vært nødvendig å inndele de beslektede plantene på nytt. Noen av plantene som ser like ut må omdefineres til nye arter fordi de ikke har samme opphav. Samtidig kan individer innen samme art ha ulikt utseende.

De forventete klimaendringene kan føre til store konsekvenser for det biologiske mangfoldet i Afrika. Artene trenger all den variasjon som finnes for å være best mulig rustet til å overleve raske forandringer i omgivelsene.

Arbeidet hennes er derfor viktig for å kunne redde det biologiske mangfoldet. Hvis noen av plantepopulasjonene blir utryddet, risikerer man å miste det genetiske mangfoldet som er viktig for at en art skal overleve.

I ett av delstudiene viser Charlotte Sletten Bjorå at tørketilpassede savanne-liljer har tilpasset seg et liv i elvebunnen i regnskogen. Dette er et sjeldent og lite kjent fenomen. Slike tilpasninger har krevd store endringer hos plantene, og det er derfor svært overraskende at slike endringer har skjedd flere ganger innen en og samme planteslekt. Eksempelet viser hvor risikabelt det er å basere slektskapsteorier kun på observasjon av overflatiske likheter.

Resultatene hennes er basert på omfattende feltarbeide på til sammen nesten ett år over store deler av det afrikanske kontinentet, delvis i områder som har vært lite studert tidligere. Hun har studert herbarier i flere land og dokumentert plantenes vekst og utvikling i veksthusene ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. DNA-studiene er også gjennomført ved museets laboratorium.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Elisabeth Aronsen.

Publisert 29. mars 2012 15:18 - Sist endret 13. apr. 2012 10:14