Disputas: Nina Fredrike Jeppesen Edin

cand.scient. Nina Fredrike Jeppesen Edin ved Fysisk institutt vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Elimination of low dose hyper-radiosensitivity in T-47D cells

Prøveforelesning

Se prøveforelesning

Bedømmelseskomité

Professor Bradly G. Wouters, Ontario Cancer Institute/Princess Margaret Hospital, Toronto, Canada
Dr. Randi Syljuåsen, Radiumhospitalet, Oslo
Professor Einar Sagstuen, Universitetet i Oslo

Leder av disputas:  Professor Eli Olaug Hole

Veileder:  Professor Erik O. Pettersen (Fysisk institutt, UiO), professor Dag Rune Olsen (Fysisk institutt, UiO/Radiumhospitalet)

Sammendrag

Utviklingen av nye metoder har antydet at den biologiske betydningen av små stråledoser er større enn hva man kunne forutse ut fra effektene av store stråledoser. Hvordan strålingen påvirker kroppen avhenger dessuten ikke bare av stråletypen og av mengden av stråling (dosen), men også av dosehastigheten, dvs hvorvidt stråledosen er levert i løpet av kort tid eller over lang tid.

I denne doktoravhandlingen ble det oppdaget at den samme lille dosen av gammastråling (vi snakker om 1/10-part av dagsdosen, eller 1/300-del av totaldosen til kreftsvulsten ved strålebehandling) enten kan drepe celler med stor effektivitet eller den kan gi cellene permanent beskyttelse mot senere stråledoser. Forskjellen avhenger av om strålingen leveres i løpet av få sekunder eller en time. Denne oppdagelsen har betydning for resonnering omkring strålevern så vel som strålebehandling av kreft hvor det kan være celler i ytterkanten av kreftsvulsten og i det omkringliggende normalvevet som utsettes for slike små stråledoser.

I en voksende kreftsvulst vil det dessuten forekomme celler som har liten tilgang på surstoff (oksygen). Dette bidrar til at disse kreftcellene tåler mer stråling. Det viste seg at lavt oksygennivå ga en helt spesiell beskyttelse også mot de små stråledosene: Nemlig en beskyttelse der har fellestrekk med den beskyttelse som induseres av stråling med lav dosehastighet.

Doktorarbeidet omfatter utviklingen av en modell som kan forklare mekanismene bak disse effektene. Modellen vil kunne danne utgangspunkt for identifiseringen av molekyler i cellene som kan påvirkes for å kontrollere, evt. hindre aktivering av beskyttelsesmekanismer mot små stråledoser.

Arbeidet blev utført ved Fysisk Institutt, Universitetet i Oslo, og ved Senter for Utdanning og Forskning i Stråleterapi (SUFS), Radiumhospitalet, og det inngår i EU-prosjekt No. 502932 (EUROXY) under 6. rammeprogram.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Christine Sundtveten.

Publisert 30. mars 2012 15:35 - Sist endret 13. apr. 2012 10:14