Disputas: Roy Grønmo

Prøveforelesning

Bedømmelseskomité

Professor Jean-Marc Jézequel, University of Rennes 1 & INRIA.
Associate Professor Arend Rensink, Department of Computer Science, University of Twente
Professor Frank Eliassen, Department of Informatics, University of Oslo

Leder av disputas:  Arne Maus

Veileder:  Birger Møller-Pedersen, Stein Krogdahl og Øystein Haugen

Sammendrag

Denne avhandlingen introduserer nye modellerings- og analyseteknikker som dramatisk forenkler utviklingen av kompliserte og store IT-systemer.

Kravene til dagens IT-systemer blir stadig større og IT-systemene blir mer omfattende siden virksomhetens oppgaver i større grad enn tidligere er automatisert. Tradisjonelt blir IT-systemer utviklet ved hjelp av tekstlige programmeringspråk som for eksempel Java.

Grafiske modeller på et høyere abstraksjonsnivå har blitt foreslått for å forenkle utviklingen av store og kompliserte IT-systemer. Fra slike modeller kan man automatisk generere kjørbare systemer. Dermed kan IT-systemene utvikles ved hjelp av modellering i stedet for tradisjonell programmering på et lavere nivå. Denne trenden kalles modelldrevet utvikling og blir promotert av de største IT-aktørene som Microsoft, Sun og standardiseringsorganisasjonene Object Management Group og World Wide Web-konsortiet.

I modelldrevet utvikling vil utvklingen av IT-systemet endres fra skriving av titusener av tradisjonelle kildekodelinjer til å produsere et stort antall modeller som beskriver ulike deler av IT-systemet, og der modellene beskriver systemet fra ulike synsvinkler. For å lykkes med visjonen om modelldrevet utvikling så er det i tillegg til modelleringen viktig med gode teknikker for å spesifisere sammenhenger mellom de ulike modellene. Slike sammenhenger er i mange forslag angitt som et sett med transformasjonsregler som sammen utgjør en kjørbar modelltransformasjon.

Grønmo viser i sitt arbeid hvordan man kan spesifisere modelltransformasjoner på en brukervennlig måte ved å basere seg på den samme notasjonen som de to modellene bruker. I tillegg har Grønmo utviklet en metode som gjør det mulig å automatisk oppdage om et sett med transformasjonsregler har avhengigheter eller er i konflikt med hverandre.

Eksempel: Vi har modellert oppførselen til en mobiltelefon, og vi bruker to regler for å angi hva som skal skje dersom vi mottar en ny oppringing samtidig med en pågående samtale. Den første regelen angir at den nye opprigningen skal videresendes til en talepostkasse og den andre regelen angir at den nye opprigningen skal settes på vent. Disse to reglene er åpenbart i konflikt og vi må velge én av dem. Mens dette eksempelet kan virke enkelt, så vil Grønmos metode automatisk avdekke slike avhengigheter uavhengig av antall regler og systemets kompleksitet, forutsatt at systemet og reglene er modellert i en av de mest populære modelleringsteknikkene UML sekvensdiagrammer.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Lena Korsnes.