Disputas: Marianne Haukås

Prøveforelesning

Bedømmelseskomité

Professor Cynthia de Wit, Department of Applied Environmental Science (ITM), Stockholm University
Professor Bjørn Munro Jenssen, Department of Biology, Norwegian University of Science and Technology, Trondheim
Professor Steinar Øvrebø, Universitetet i Oslo, Biologisk institutt

Leder av disputas:  ProfessorTrond Schumacher

Veileder:  Espen Mariussen (NILU/FFI) og Ketil Hylland (UiO/NIVA)

Sammendrag

Denne avhandlingen viser at det flammehemmende stoffet heksabromsyklododekan (HBCD) oppkonsentreres i marine næringsnett, og fører til at sjøfugl kan inneholde høye konsentrasjoner av stoffet selv om de hekker langt fra kilden og maten i nærområdet er "ren". Forbud mot andre brannhemmende kjemikalier har ført til at HBCD i dag er en av de mest brukte bromerte flammehemmerne på verdensbasis. Imidlertid har HBCD vist seg å være mindre nedbrytbar i miljøet enn tidligere antatt, noe som har satt søkelyset på stoffets potensial for bioakkumulering. Denne avhandlingen, finansiert av Norges Forskningsråd, hadde som målsetning å øke kunnskapen om HBCD i marine økosystemer for å bidra til vurdering av eventuelle miljøkonsekvenser.
Laboratorieforsøk og undersøkelser i Åsefjorden ved Ålesund har vist at HBCD som har lekket ut i miljøet lett tas opp i marine organismer som skjell, krabber og fisk. Ettersom HBCD skilles relativt langsomt ut av organismene, fører dette til høye konsentrasjoner i toppredatorer som sjøfugl. Avhengig av trekkruter og habitatstørrelse, kan fugl som hekker langt fra forurensningskilden derfor også inneholde mye HBCD. Man vet foreløpig lite om eventuelle konsekvenser for dyrenes helse og velferd. Enkelte kystområder er sterkt forurenset av denne flammehemmeren, men eksperimentelle studier har vist at mengder av stoffet kan være tilstede i sjøbunnen nær utslippene uten at sedimentlevende dyr tar det opp i nevneverdig grad. Dette vil sannsynligvis redusere bioakkumuleringspotensialet til HBCD. Ved fremtidige risikovurderinger av HBCD-forurensning i sediment bør derfor tilgjengeligheten av dette stoffet for sedimentlevende organismer tas i betraktning. HBCD kan også tas opp i mennesker gjennom konsum av sjømat fra forurensede områder. Flammehemmeren er funnet i blod og morsmelk, men man har lite kunnskaper om stoffets eventuelle helseeffekter.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Gry Slettner Windsland.