Disputas: Maria Malene Kvalevåg

Prøveforelesning

Bedømmelseskomité

Dr. Richard Betts, Met Office, UK
Dr. Tove Marit Svendby, Norsk institutt for luftforskning
Professor Joseph Henry LaCasce, Institutt for geofag, Universitetet i Oslo

Leder av disputas:  Professor Nils Roar Sælthun

Veileder:  Gunnar Myhre og Ivar Isaksen

Sammendrag

Avhandlingen beskriver hvordan mennesket har påvirket klimaet på jordas overflate ved nedskoging og ved utslipp av forurensende gasser og partikler til atmosfæren. Våre resultater er viktige for forståelsen av fortidens klima og hvilke mekanismer som har innvirkning på den observerte temperaturøkningen de siste 100 år. Vi modellerer en svak global oppvarming på grunn av landbruksvirksomhet, samt at sollyset og UV strålingen som kommer til jordas overflate har blitt betydelig redusert siden pre industriell tid (år 1750).
Store vegetasjonsforandringer har skjedd på grunn av direkte menneskelig inngripen, som skogrydding til fordel for landbruksvirksomhet og det har lenge vært usikkert om disse vegetasjonsforandringene fører til en global avkjøling eller en global oppvarming. Menneskelig aktivitet har også påvirket sollyset som slippes igjennom atmosfæren på grunn av økte utslipp av partikler og gasser i luften over oss. I perioden 1960 - 1990 ble det observert en global nedgang i sollys på jordens overflate som følge av økte utslipp av forurensede partikler. Dette kan ha maskert noe av den globale oppvarmingen som er forårsaket av økte drivhusgasser i atmosfæren.
Områder med dyrket mark reflekterer mye mer av det innkommende sollyset enn skogkledde områder. Ved å bruke satellittmålinger i en global klimamodell for å forbedre beskrivelsen av endringen i reflektert sollys på bakken ved landbruksvirksomhet har vi fått en bedre forståelse av hvor mye denne endringen bidrar til den globale temperaturendringen. Våre modellberegninger viser at endringen av reflektert sollys på grunn av nedskoging til fordel for dyrket mark har en mye mindre effekt på global skala enn hva tidligere studier viser. Vi modellerer en svak global oppvarming på grunn av landbruksvirksomhet.
Økte utslipp av partikler og gasser til atmosfæren har redusert andel sollys som når jordens overflate. Dette fenomenet kalles ”global dimming”, men det viser seg at den globale dimmingen er lokal og opptrer for det meste i nærheten av utslippskildene. Modellberegningene våre viser at mengden av det årlige sollyset som kommer til jordas overflate har blitt redusert med opp til 10% i forurensede områder i Nord-Amerika, Europa og Asia siden preindustriell tid (år 1750). Globalt sett har sollyset blitt redusert med 1.5 %. Vi beskriver i tillegg hvilke partikler og gasser som bidrar mest til reduksjonen. Tilsvarende beregninger for påvirkningen av gasser og artikler på den årlige ultrafiolette (UV) strålingen ved bakken er også blitt utført. Disse resultatene viser at det har vært en betydelig nedgang i UV stråling på jordens overflate siden pre industriell tid, spesielt i sterkt forurensede områder (opptil 20%).

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Anita Sørlie.