Disputas: Ida Rudberg

Prøveforelesning

Bedømmelseskomité

Docent Erik Eliasson, Avdelningen för klinisk farmakologi, Institutionen för laboratoriemedicin, Karolinska Institutet
Professor Jørgen Bramness, Seksjon for kliniske rusmiddelproblemer, Ullevål sykehus
Professor Rigmor Solberg, Avdeling for farmasøytisk biovitenskap, Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo

Leder av disputas:  Karen Marie Ulshagen

Veileder:  Espen Molden, Monica Hermann, Helge Refsum og Hege Christensen

Sammendrag

Genene har betydning for medisindose ved depresjon
Forskjell i genene våre gjør at pasienter som behandles for depresjon har opptil ti ganger forskjell i medisinnivå selv om de behandles med samme dose. Dette er konklusjonen på et doktorgradsarbeid utført ved Psykofarmakologisk avdeling, Diakonhjemmet Sykehus. Manglende effekt og bivirkninger kan unngås ved at medisindosen tilpasses genene til hver enkelt pasient.
Depresjon omtales som Norges nye folkesykdom, og bruken av medisiner mot depresjon har økt kraftig de siste tjue årene. Opp mot halvparten av pasientene har imidlertid ikke effekt av disse medisinene og mange opplever bivirkninger. Dette kan skyldes at dosering av medisinen er feil for den enkelte pasient. Omtrent 5% av oss har gener som gjør at kroppen bryter ned de vanligste medisinene mot depresjon unormalt raskt. Disse pasientene får lavt nivå av medisin i kroppen og trenger derfor høy dose for å få tilstrekkelig effekt. En av fire har gener som gjør at medisinene brytes ned langsomt. Hos disse pasientene bør dosen være lav for å unngå bivirkninger. For Cipralex, som er det mest brukte legemidlet mot depresjon i Norge, betyr genforskjellen at pasienter som behandles med samme dose får hele ti ganger forskjell i nivå av medisin i kroppen. Ved hjelp av en blodprøve kan det undersøkes hvor raskt en pasient bryter ned medisinen, og medisindosen kan dermed tilpasses hver enkelt pasient for å oppnå god effekt og unngå bivirkninger.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Halvor Aandal.