Tid og sted for prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- Assoc. Prof. Rune Nilsson, Lund University, Sweeden
- Group leader Jean Pierre Pouget, INSERM, France
- Assoc. Prof. Hilde Merete Olerud, Department of Physics, UiO, Norway
Leder av disputas
Veileder
- Professor Eirik Malinen
- Jostein Dahle
Sammendrag
Målrettet strålebehandling med radioaktivt thorium-227 bundet til kreftsøkende antistoff viser lovende resultater i dyremodeller. Helen Heyerdahl har gjennom sitt doktorgradsarbeid undersøkt terapeutisk potensiale ved bruk av ulike doseregimer for thorium-227 bundet til det kreftsøkende antistoffet trastuzumab (Herceptin) ved behandling av HER-2 positiv bryst- og eggstokkreft. Omkring 25 % av alle kvinner med brystkreft og 10 % av pasienter med eggstokkreft har svulster som uttrykker antigenet HER-2. Trastuzumab, som binder seg til HER-2 på kreftcellene, har blitt benyttet klinisk til behandling av HER-2 positiv kreft i mange år.
Målrettet strålebehandling ved bruk av antistoffer, også kalt radioimmunterapi, er en behandlingsstrategi hvor målet med behandlingen er å drepe kreftsvulsten ved lokal bestråling fra radioaktive stoffer – nuklider – som via antistoffene er bundet direkte til overflaten av kreftcellene. På denne måten skades omkringliggende normalt vev minimalt. Denne terapiformen vil for eksempel kunne inaktivere spredte tumorceller på et tidlig stadium, før de etablerer sekundære metastaser.
Heyerdahl bekreftet i sitt arbeid at radioimmunterapi med alfapartikkelstråling fra den radioaktive nukliden thorium-227 hadde bedre effekt enn behandling med trastuzumab alene i bryst- og eggstokkreftmodeller i mus, og viste videre at oppsplitting av dosen i flere fraksjoner ga mindre skade på normalvev uten å redusere behandlingseffekten. Dette indikerer at behandlingseffekten kan økes ved bruk av gjentakende dosering, ved at den totale dosen til tumor økes samtidig som normalvevsskadene holdes på et akseptabelt nivå.
Alfapartikkelstråling fra thorium-227 har meget høy energi og svært kort rekkevidde (<0,1 mm) i vev. Heyerdahls forsøk viste at denne strålingen var lokalisert til områder svært nær blodårene i kreftmodeller i mus. Magnetresonanstomografi (MR)-undersøkelser viste videre at radioimmunterapi med thorium-227 ble fulgt av endringer i MR-avledede parametere som kunne assosieres med øket lekkasje av blodårene og/eller øket blodgjennomstrømning gjennom tumor 2-3 uker etter behandling, hvilket støtter rasjonalet for repetitiv dosering.
Hovedalternativene innen kreftbehandling er kirurgi og strålebehandling, som er begrenset til lokale områder med primær kreftsvulst og sekundære, detekterbare metastaser. Behandling av mikrometastaser, dvs. kreftceller som har blitt frigitt fra kreftsvulsten men som ennå ikke har dannet synlige sekundære metastaser, er en utfordring innen kreftbehandling. Metoder som kjemoterapi, hormonterapi og antistoffbehandling er enten for uspesifikke, noe som fører til at dosen til kreftsvulsten begrenses på grunn av skader på det normale vevet, eller begrenset av at kreftcellene utvikler resistens mot behandlingen.
Arbeidet med avhandlingen ble utført ved Institutt for kreftforskning, Oslo universitetssykehus i samarbeid med Algeta ASA.
For mer informasjon
Kontakt Ekspedisjonskontoret:
e-post: ekspedisjon@fys.uio.no
Telefon: 22 85 64 28