Tid og sted for prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- Professor Katri Huitu, University of Helsinki, Finland
- Professor Kåre Olaussen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
- Professor Olav Fredrik Syljuåsen, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Clas Persson, Universitetet i Oslo
Veileder
Sammendrag
Er naturen dypest sett supersymmetrisk? For å finne svaret på dette spørsmålet må supersymmetriske teorier konfronteres med eksperimentelle data. I denne avhandlingen har resultater fra Large Hadron Collider og andre eksperimenter blitt brukt til å analysere et utvalg slike supersymmetriske teorier.
Einstein lærte oss at masse og energi egentlig er to sider av samme sak. Dette betyr at jo tyngre en elementærpartikkel er, desto høyere energi kreves for å oppdage den eksperimentelt. I 2012 ble en ny elementærpartikkel, Higgsbosonet, oppdaget i eksperimenter tilknyttet Large Hadron Collider (LHC) ved CERN. Basert på vår hittil beste teori innen partikkelfysikk, den såkalte Standardmodellen, virker det ekstremt usannsynlig at denne oppdagelsen i det hele tatt skulle være mulig. Med mindre vi tyr til en helt utrolig finjustering av teorien forutsier nemlig Standardmodellen at Higgsbosonet burde vært alt for tungt til å kunne produseres i partikkelkollisjonene ved LHC.
Denne tilsynelatende finjusteringen er et av flere mysterier som potensielt kan forklares innen supersymmetriske teorier. Disse teoriene postulerer at for hver av de kjente partiklene som inngår i Standardmodellen må det eksistere en supersymmetrisk partnerpartikkel. Ulike supersymmetriske teorier kan gi vidt forskjellige prediksjoner for hvordan disse supersymmetriske partiklene kan oppdages eksperimentelt. Jakten på supersymmetri avhenger derfor av at prediksjoner beregnes for et bredt spekter av teorier, samt at så mye informasjon som mulig hentes ut av eksperimentelle resultat.
I denne avhandlingen har vi studert en klasse supersymmetriske teorier der små masseforskjeller mellom supersymmetriske partikler er avgjørende for hvilke eksperimentelle resultat som kan forventes. Basert på statistisk analyse av eksisterende data undersøkte vi hva som er de mest sannsynlige eksperimentelle konsekvensene av disse teoriene.
Videre undersøkte vi supersymmetriske teorier som er foreslått som mulige forklaringer på hvorfor enkelte LHC-resultat avviker fra det som forventes fra Standardmodellen. Ved å kombinere de aktuelle resultatene med resultater fra en rekke andre LHC-analyser har vi vist at disse supersymmetriske teoriene ikke kan forklare de observerte avvikene.
For mer informasjon
Kontakt ekspedisjonskontoret:
e-post: ekspedisjon@fys.uio.no
Telefon: 22 85 64 28