Disputas: Mantas Grigalavicius

Master in Physics Mantas Grigalavicius ved Fysisk institutt vil forsvare sin avhandling for graden ph.d: "Evaluations of skin cancer induction versus vitamin D production from UV exposure"

 

Mantas Grigalavicius

Tid og sted for prøveforelesning

Se prøveforelesning

Bedømmelseskomité

  • Professor Hans Christian Wulf, Bispebjerg Hospital, Københavns universitet, København, Danmark
  • Professor Cecilia Marie Futsæther, Matematiske realfag og teknologi, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås, Norge
  • Professor Eli Olaug Hole, Fysisk institutt, Universitetet i Oslo, Oslo, Norge

Leder av disputas

Førsteamanuensis Helge Balk, UiO

Veiledere

  • Dr. Asta Juzeniene, OUS
  • Professor Johan Moan, OUS/Fysisk institutt, Universitetet i Oslo
  • Professor Arne Dahlback, Fysisk institutt, Universitetet i Oslo

Sammendrag

Vi undersøkte hudkreftforekomst forårsaket av soling og D-vitamin-produksjon fra sol og kunstige UV-kilder ved hjelp av matematiske analysemodeller og epidemiologiske data. Breddegradsvariasjonen for biologisk virksom solstråling er størst ved de korteste bølgelengdene (UV-B). Nord-sør-gradientene for solstråling som induserer plateepitelkreft, basalcellekreft og melanomer er forskjellige. UV-B og UV-A spiller forskjellige roller for de tre hudkreftformene, idet UV-A spiller en relativt større rolle for melanomene. Plateepitelkreft skyldes mest UV-B. Plateepitelkreft avhenger av totaldosen, mens melanom også er sterkt avhengig av eksponeringsmønsteret (solforbrenning) og mindre avhengig av totaldosen. UV-A ser ut til å spille en betydelig rolle for hudkreft, siden melanomer er den farligste formen.

D-vitamin-dannelse skyldes UV-B, og vi beregnet breddegrads-gradienten for denne strålingen. Forbausende nok, fant vi ingen breddegradsvariasjon for de publiserte verdiene av D-vitamin-nivået hos mennesker. Årstidsvariasjonen av D-vitamin-produksjon ble beregnet for forskjellige breddegrader. Vi fant ikke noe godt samsvar mellom de beregnede og de målte årstidsvariasjonene av D-vitamin. Med økende UV doser, øker D-vitaminmengden som blir produsert, men nærmer seg assymptotisk en maksimalverdi. Økning av UV dosene over de verdier som gir D-vitamin-nivåer nær det maksimale, gir ikke mer D-vitamin i hud, mens hudkreftfaren antakelig øker.

Vi konkluderer at sub-erytemale UV doser gir mest D-vitamin til minst hudkreftfare.

 

For mer informasjon

Kontakt ekspedisjonskontoret:

e-post: ekspedisjon@fys.uio.no

Telefon: 22 85 64 28

Publisert 5. jan. 2016 09:07 - Sist endret 12. jan. 2016 17:04