Hvordan øve til eksamen

Denne artikkelen er basert på foredraget "Hvordan øve til eksamen".

Hvordan skal jeg jobbe?

_{Det er vanskelig å gi en fasit for hvordan man skal jobbe fremover mot en eksamen, men det er noen tanker som går igjen. Det er etablert at vi lærer ulike mengder avhengig av metoden vi bruker for å tilegne oss informasjonen.} 

Dette kan variere fra person til person, men det er som oftest felles trekk. Å bare lese er en relativt dårlig metode å bruke for å å øve til eksamen, Informasjonen setter seg sjeldent godt, og man kan ofte slite med en overordnet forståelse. Ofte kan en kombinasjon av metoder være lurt.

• Lese gjennom pensum og forelesningsnotater
• Gjøre oppgaver
• Se videoer
• Skrive sammendrag
• Ha diskusjonsgrupper osv.. 

Før du setter i gang er det viktig å få en oversikt over hva som kommer på eksamen, hvilke forventinger som er satt, og hvordan tidligere innleveringer ligger ann i forhold til disse målene. En god måte å få oversikt over dette er ved å se over følgende: 

Pensumsoversikt. Det er ikke alle fag det er like klart hva som er pensum eller ikke. Da kan det være nyttig å se over pensumoversikten. Pensumoversikten kan også fungere bra som basen for en plan for eksamensøvingen slik at du kan se til at du har vært gjennom det meste. 

Læringsmål. På emnets nettside er ligger emnets læringsmål. Disse gir et godt bildet av hva som er forventet kunnskap tilegnet gjennom semesteret.  Det kan være nyttig å lese over disse før du begynner å øve til eksamen, men også mot slutten av øvingen for å sjekke status.

Tilbakemeldinger fra Obliger og Rapporter. Tilbakemeldinger er et godt verktøy for å se hvor du selv ligger ann i emnet. Det kan være en god indikasjon på hva som er forventet og hva du bør jobbe mer med mot eksamen. Kanskje det er noen spesielle temaer du har problemer med eller om det er noe konseptuelt med emnet du har misforstått. 

Skriftligeksamen101

Når du skal øve til skriftlig eksamen, er det viktig å ha en god plan som gir deg oversikt over pensum og hjelper deg å identifisere hvor du står, slik at du kan jobbe mot dine mål. Her er en trinnvis guide til hvordan du kan gjøre det:

Få en oversikt over pensum. Start med å gå gjennom hele pensum. Lag gjerne et formelark eller sammendrag dersom det er tillatt å ha med på eksamen. Dette vil gi deg en bedre forståelse av hva som er viktigst å fokusere på.

Regn gjennom en tidligere eksamen. Velg en eksamen fra tidligere år, helst en fra før 2020, og prøv å løse den uten å bruke fasit, men med de hjelpemidlene som er tillatt på din eksamen. Dette gir deg en realistisk følelse av hvordan eksamen vil være.

• Gjennomgang av fasit: Etter at du har gjort så mye du kan på egenhånd, går du gjennom fasiten. Sjekk hva du har gjort riktig, og bruk tid på å forstå de oppgavene du ikke klarte. Dette er en viktig del av læringsprosessen.

Vurder resultatene dine og planlegg videre. Etter å ha fullført og analysert en tidligere eksamen, har du en bedre forståelse av hvor du ligger an. Nå er det på tide å vurdere resultatene dine og planlegge den videre øvingen. Det er viktig å ha et realistisk bilde av hvor du står i forhold til dine mål.

Vurder og planlegg

Når du har fått oversikt over pensum og gjennomført en prøveeksamen, er det viktig å vurdere hvor du står. Denne vurderingen bør gi deg innsikt i hvilke områder du mestrer, og hvilke du trenger å jobbe mer med. Basert på hvordan du føler deg etter å ha fullført et eksamenssett, har vi lagt fram tre ulike eksempler for situasjoner du kan være i. Her er hvordan du kan tolke og håndtere disse:

“Det var kjipt! Men jeg kjente igjen nesten alle temaene, og med litt repetisjon vet jeg at jeg kan få kontroll på det meste av pensum. Når jeg ser på fasiten skjønner jeg stort sett hva de gjør.”

• Situasjonsanalyse: Du har en god grunnforståelse av pensum, men trenger å styrke detaljer og øve mer på spesifikke oppgaver. Du kjenner igjen de fleste temaene, og selv om du kanskje har gjort noen feil, forstår du fasiten og ser hva som må forbedres.
• Prioritering: Fokuser på mengdetrening. Nesten alle temaene er kjente, så det handler om å styrke bredden og forståelsen gjennom repetisjon. Hvis du oppdager svakheter innenfor visse temaer, ta en pause fra eksamensoppgavene og fordyp deg i disse temaene.
• Strategi: Løs flere eksamenssett for å få bedre flyt og øv på oppgavetyper du finner utfordrende. Etter hver økt, gå nøye gjennom fasiten for å sikre at du har forstått løsningene. Når du føler deg tryggere, kan du lage et sammendrag av de viktigste temaene og identifisere de store linjene i faget for en overordnet forståelse.

“Oj! Det var mye vanskeligere enn jeg hadde trodd. Noen oppgaver var ok, men andre temaer kan jeg ikke huske at vi har vært gjennom før. Skjønner ikke fasit på deler av eksamen.”

• Situasjonsanalyse: Du har kontroll på enkelte deler av pensum, men andre deler føles nye eller forvirrende. Du kan ha gått glipp av viktige temaer eller ha en ufullstendig forståelse av visse konsepter, noe som gjør det vanskelig å løse enkelte oppgaver.
• Prioritering: Start med å repetere de temaene du ikke forstår. Se på oppgavene du hadde problemer med, og kartlegg hvilke områder de dekker. Prioriter temaer som har størst sannsynlighet for å komme på eksamen, eller som bygger på hverandre.
• Strategi: Kombiner repetisjon av teori med eksamensoppgaver for å se hvordan teorien anvendes i praksis. Når du begynner å få kontroll, eller hvis tiden begynner å bli knapp, kan du fokusere på å løse flere eksamenssett for å få mer mengdetrening og sikre at du mestrer det som er viktigst.

“Dette er faktisk helt krise… Aner ikke hvordan jeg skal kunne klare å bestå eksamen. Når jeg leser fasiten skjønner jeg heller ingenting.”

• Situasjonsanalyse: Du føler deg overveldet og usikker på hvordan du skal håndtere eksamen. Du sliter med å forstå både oppgavene og fasiten, og det føles som om det er altfor mye å ta tak i på kort tid.
• Prioritering: Fokuser på de mest sentrale temaene – de som ofte dukker opp på eksamen eller som er tungt vektlagt i pensum. Identifiser noen få temaer eller oppgavetyper hvor du har en viss forståelse, og konsentrer deg om å mestre disse skikkelig.

• Prioritering av emnet: Det kan være nyttig å se realistisk på helheten av situasjonen. Har du flere fag du må fokusere på? Kanskje bør du prioritere noen fremfor andre. Her kan det være verdt å vurdere muligheten for å utsette et emne til konteeksamen.  Er emnets pensum viktige for videre progresjon i graden din? Har du marginalt bedre kontroll på et av emnene?  Teller et av emnene på snittet? Det kan lønne seg å få en oversikt over de fagene du har nå, og gjøre en bevisst prioritering.

  En fordel med å utsette et fag kan være at du kan bruke mer tid og energi på et viktigere fag og oppnå en bedre karakter der. Samtidig gir det deg en ny sjanse til å forbedre deg e emnet du utsetter, gitt at du har kapasitet til å forberede deg godt til konteeksamen, og at dette alternativet er tillatt i emnet.

  Ulempen med konteeksamen er at det ofte innebærer å forberede seg til eksamen over sommer- eller juleferien, som kan være krevende rett etter en hektisk eksamensperiode. Derfor anbefales det generelt ikke. Men i situasjoner hvor du føler at du risikerer å stryke i flere fag, kan det være at en strategisk-kont gir deg muligheten til å konsentrere deg om ett fag og utsette ett annet til konteeksamen for å øke sjansen for suksess.

• Strategi: Start med de grunnleggende konseptene og bygg deg oppover. Bruk alle tilgjengelige ressurser – lærere, medstudenter, videoer eller nettbaserte kurs – for å få hjelp til de vanskeligste emnene. Etter hvert som du får bedre kontroll, gå tilbake til eksamenssett for å teste kunnskapen din i praksis og sikre at du har en brukbar forståelse av det viktigste.

Klassikerne- for en god eksamensperiode

Det finnes noen klassiske råd som alltid dukker opp når temaet er eksamensøving. Du har hørt dem før, og du vil høre dem igjen – enten fra foreldrene dine eller fra en entusiastisk influencer. Men de er viktige, og derfor gjentar vi dem her. Her er noen tips for en god eksamensperiode:

Sørg for nok søvn. Kroppen og hjernen fungerer ikke optimalt uten tilstrekkelig søvn. For å få mest mulig ut av eksamensperioden bør du prioritere søvnen din og opprettholde en stabil døgnrytme.

Få frisk luft og dagslys. Frisk luft og dagslys gjør godt for både kropp og sinn. Forsøk å bruke transporttiden og pausene dine til å få minst 20 minutter utendørs hver dag, spesielt i eksamensperioden. Dette er ekstra viktig hvis du tilbringer mye tid i dårlig ventilerte lesesaler!

Hold deg fysisk aktiv og spis næringsrikt. Det kan være utfordrende å opprettholde gode rutiner i en travel og stressende eksamensperiode, men det er verdt innsatsen. Riktig og tilstrekkelig næring hjelper hjernen å fungere bedre og kan øke både fokus og utholdenhet. Toast, nudler, energidrikk og kaffe utgjør ingen optimal eksamensdiett. Daglig fysisk aktivitet er også viktig, selv i eksamenstiden. Planlegg gjerne noen høyintensitetsøkter for å få utløp for energi og frustrasjon i denne stressende perioden.

Sosialiser med venner uten å snakke om eksamen. Det er lett å bli fanget i en eksamensboble, der eksamen er alt du tenker på. Derfor er det viktig å tilbringe tid med venner uten at eksamen er temaet. Dette kan hjelpe deg å sette ting i perspektiv og å gi et reelt avbrekk. Avklar gjerne på forhånd at du ikke ønsker å snakke om eksamen.

Vær snill med deg selv. I en stressende periode er det lett å bli sin egen verste kritiker. Prøv heller å være støttende mot deg selv. Når du møter en utfordring, spør deg selv: "Kan jeg gjøre noe med dette?" Hvis svaret er nei, er det beste du kan gjøre å la det ligge. Hvis svaret er ja, lag en enkel plan og kom deg videre. Slutt å klandre deg selv for ting du ikke kan kontrollere, og fokuser heller på det du faktisk kan gjøre noe med.