Denne artikkelen har base i foredraget "Tidsplanlegging og prokrastinering".
Hvorfor skal vi planlegge tiden vår?
Det er ulike grunner for at man bør planlegge hverdagen sin. Den viktigste er kanskje at man kan forsikre seg om at alt man ønsker å få gjort blir gjort. Hvis man ikke planlegger, kan man miste oversikten over hvilke oppgaver som skal gjøres, og over hva som er de viktigste oppgavene.
Tidsplanlegging er også viktig for å ha en balanse i hverdagen, mellom arbeid og fritid. Når man har mye fleksibiltet og frihet til å selv velge når man skal arbeide, er det lett for at studiearbeid kan ta over mer og mer av fritiden. Ved å lage klare og tydelige rammer for når man skal jobbe, vil det også bli lettere å legge fra seg arbeidet på slutten av dagen.
Ved å planlegge studiehverdagen vil man også kunne unngå prokrastinering og effektivisere arbeidet. Mer om dette i artikkel om prokrastinering.
Prinsipper for god tidsplanlegging
- Tydelig definert hva som skal gjøres: Ha klare og spesifikke oppgaver.
- Oversikt over faktiske og egne frister: Vær bevisst på både eksterne frister og dine egne tidsfrister.
- Tydelig skille mellom jobb og pause: Sørg for å ha klare grenser mellom arbeidstid og pausetid.
- Realistisk gjennomførbare planer og fleksibilitet: Lag planer som er gjennomførbare og inkluderer rom for justeringer og uforutsette hendelser.
Det finnes mange ulike former for tidsplanlegging, og hvilke former som passer for deg avhenger av så mangt. Det kan være lurt å gjøre seg komfortabel med et par ulike former slik at man kan variere ut fra arbeidsoppgaver og tidspress.
Et minste krav for tidsplanleggingen av en dag, vil være:
- Når man skal starte arbeidet
- Når man skal avslutte arbeidet
- Hvilke pauser man skal legge inn.
- Hvilket arbeid som skal prioriteres i løpet av dagen
Parkinsons lov: “Work expands to fill the time it is allotted.”
Ukesplanlegging
I tillegg til daglig planlegging kan det være nyttig å ha en ukesplan. En ukesplan gir en bedre oversikt over hva som må gjøres og tar hensyn til mer enn bare daglige gjøremål. Den gir bedre sikkerhet for at du ikke glemmer oppgaver og gjøremål som skal utføres.
Når du lager en ukesplan, bør du vurdere følgende:
- Kommende frister: Vær oppmerksom på alle frister som nærmer seg.
- Arbeidstid tilgjengelig hver dag: Identifiser hvilke dager du har mye ledig tid og hvilke som allerede er fylt opp med andre oppgaver.
- Vanskelige temaer: Fokuser ekstra på temaer eller oppgaver du synes er utfordrende.
- Rutineoppgaver: Inkluder oppgaver som gjentas hver uke, som forberedelser til forelesninger og ukesoppgaver.
- Spesifikke oppgaver for uken: Ta med spesielle oppgaver som repetisjon av tidligere temaer eller fullføring av tidligere manglende oppgaver.
- Fleksibilitet: Planlegg for uforutsette hendelser og vurder hvor fleksibel du må være, spesielt hvis du har jobb eller andre forpliktelser som kan påvirke din tilgjengelige arbeidstid.
Ved å ta hensyn til disse prinsippene kan du skape en mer effektiv og realistisk plan for både dagen og uken, noe som vil hjelpe deg med å holde oversikt over arbeidsoppgavene og oppnå en bedre balanse mellom arbeid og fritid. Flere metoder for tidsplanlegging kan du finne i foredraget denne artikkelen er basert på, og i artikkelen "Ulike former for tidsplanlegging".