Karoline Fægri

• Tveit, Svein & Fægri, Karoline (2023). A new online resource for chemical safety and green chemistry in science education. Chemistry Teacher International (CTI). doi: 10.1515/cti-2022-0031. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Science and chemistry teachers often feel that they have insufficient knowledge about the legal requirements concerning proper handling of chemicals. To help teachers and technicians, we have developed an online resource with information and tools for the various aspects of chemical safety, such as legislation, risk assessment, storage, labelling and waste handling, including a framework for routines and training for staff and students. Additionally, the resource introduces the concept of green chemistry, an emerging field within chemistry education, and provides examples on how teachers could work with green chemistry principles in the science and chemistry classroom. The aim is that this extensive online material, covering the most important aspects of health, safety and environmental work in school science education, can serve as a useful resource for school leaders, teachers, technicians and science teacher educators in their work with these issues. The resource was developed by partners from the Universities of Helsinki, Ljubljana, Oslo, and Stockholm and co-funded by the Erasmus+ program of the European Union. The content is published in five languages and is freely available at https://chesse.org.

• Dubois, Thomas; Fægri, Karoline; Perchat, Stephane; Lemy, Christelle; Buisson, Christophe & Nielsen-Leroux, Christina [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2012). Necrotrophism Is a Quorum-Sensing-Regulated Lifestyle in Bacillus thuringiensis. PLoS Pathogens. ISSN 1553-7366. 8(4). doi: 10.1371/journal.ppat.1002629. Fulltekst i vitenarkiv
• Salvetti, Sara; Fægri, Karoline; Ghelardi, Emilia; Kolstø, Anne-Brit & Senesi, Sonia (2011). Global Gene Expression Profile for Swarming Bacillus cereus Bacteria. Applied and Environmental Microbiology. ISSN 0099-2240. 77(15), s. 5149–5156. doi: 10.1128/AEM.00245-11. Fulltekst i vitenarkiv
• Gohar, Michel; Fægri, Karoline; Perchat, Stephane; Ravnum, Solveig; Økstad, Ole Andreas Løchen & Gominet, Myriam [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2008). The PlcR Virulence Regulon of Bacillus cereus. PLOS ONE. 3(7), s. e2793–e2793. doi: 10.1371/journal.pone.0002793. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Arntzen, Marthe; Bækkedal, Kjersti Svenskerud; Fossestøl, Knut Olav & Fægri, Karoline (2022). Element 10 - Naturfag. Gyldendal Norsk Forlag A/S. ISBN 9788205538276. 256 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Arntzen, Marthe; Bækkedal, Kjersti Svenskerud; Fossestøl, Knut Olav & Fægri, Karoline (2021). Element 9 - Naturfag. Gyldendal Norsk Forlag A/S. ISBN 9788205524002. 256 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Fægri, Karoline; Arntzen, Marthe; Bækkedal, Kjersti Svenskerud; Fossestøl, Knut Olav & Sameien, Marianne Brodahl (2021). Element 9. Gyldendal Norsk Forlag A/S. ISBN 9788205524002. 252 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Arntzen, Marthe; Bækkedal, Kjersti Svenskerud; Fossestøl, Knut Olav & Fægri, Karoline (2020). Element 8. Gyldendal Undervisning. ISBN 9788205516151. 248 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Arntzen, Marthe; Bækkedal, Kjersti Svenskerud; Fossestøl, Knut Olav & Fægri, Karoline (2020). Element 8 - Naturfag. Gyldendal Norsk Forlag A/S. ISBN 9788205516151. 248 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Fægri, Karoline & Fiskum, Kirsten (2025). Kjemikaliesikkerhet i skolen. Fulltekst i vitenarkiv
• Skogvoll, Vidar; Uggerud, Nora & Fægri, Karoline (2024). Real læring - Realistfabrikken: Hvordan lage kjemiker. [Radio]. Podcast. Fulltekst i vitenarkiv
• Fiskum, Kirsten & Fægri, Karoline (2024). Sikker håndtering av kjemikalier. En introduksjon til nettressursen chesse.org. Fulltekst i vitenarkiv
• Fægri, Karoline & Tveit, Svein (2024). Kjemiske modeller: Å vise det usynlige. Naturfag. ISSN 1504-4564. s. 22–25. Fulltekst i vitenarkiv
• Tveit, Svein; Rimstad, Elise Lervik; Tangen, Henrik Paulsrud & Fægri, Karoline (2024). Upper secondary students and teachers’ experience with a teaching unit on organic synthesis with emphasis on green chemistry. Fulltekst i vitenarkiv
• Fægri, Karoline & Fiskum, Kirsten (2023). Hjelp til selvhjelp for lærere – sikkerhet i ​ kjemi- og naturfagundervisningen​. Fulltekst i vitenarkiv
• Fiskum, Kirsten & Fægri, Karoline (2023). Hjelp til selvhjelp for lærere – sikkerhet i ​ kjemi- og naturfagundervisningen​ (CheSSE). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Online Resources for Chemical Safety in Science Education, CheSSE, is a three-year ERASMUS+ project that started September 1st 2020. The University of Oslo (Norway), the University of Helsinki (Finland), the University of Ljubljana (Slovenia), and Stockholm University (Sweden) run the project. The aim of CheSSE is to develop condensed, up-to date, online resources about chemical safety in science education. A desired long-term goal is that teachers feel competent and safe when handling chemicals and managing school laboratories.

• Tveit, Svein & Fægri, Karoline (2022). Challenges and Opportunities Related to Chemical Safety in Schools. Fulltekst i vitenarkiv
• Tveit, Svein; Fægri, Karoline & Skaugrud, Brit (2015). Detektivoppgaver i kjemi. Fulltekst i vitenarkiv
• Kolstø, Anne-Brit; Økstad, Ole Andreas Løchen; Tourasse, Nicolas; Kristoffersen, Simen Martens; Fægri, Karoline & Fagerlund, Annette (2009). Bacillus cereus group: genome plasticity for better adaptation. Fulltekst i vitenarkiv
• Kolstø, Anne-Brit; Tourasse, Nicolas; Økstad, Ole Andreas Løchen; Fægri, Karoline & Fagerlund, Annette (2009). Bacillus cereus gene regulation and pathogenomics. Fulltekst i vitenarkiv
• Fægri, Karoline; Ravnum, Solveig; Økstad, Ole Andreas Løchen; Tourasse, Nicolas & Kolstø, Anne-Brit (2007). Bruk av mikromatriser for å studere genregulering i Bacillus cereus. Fulltekst i vitenarkiv
• Fægri, Karoline; Hegna, Ida Kristin; Økstad, Ole Andreas Løchen & Kolstø, Anne-Brit (2007). Comparative analysis of global gene expression in Bacillus cereus ATCC 14579 and a deletion mutant of a membrane transporter with similarity to tetracycline resistance genes. Fulltekst i vitenarkiv
• Ravnum, Solveig; Fægri, Karoline; Tourasse, Nicolas & Kolstø, Anne-Brit (2007). Microarray expression analysis of five Bacillus cereus strains during infection of Caco−2 cells. Fulltekst i vitenarkiv
• Fægri, Karoline; Ravnum, Solveig; Økstad, Ole Andreas Løchen; Tourasse, Nicolas & Kolstø, Anne-Brit (2006). Comparative analysis of global gene expression in Bacillus cereus ATCC 14579 and a derivative strain following gene deletion of delta-PlcR, a transcriptional regulator of extracellular virulence. Fulltekst i vitenarkiv
• Fægri, Karoline (2006). Jakten på bakterien i pølsen, påvisning av E. coli i laboratoriet. Fulltekst i vitenarkiv
• Fægri, Karoline; Ravnum, Solveig; Økstad, Ole Andreas Løchen; Tourasse, Nicolas & Kolstø, Anne-Brit (2006). Comparing wt Bacillus cereus with a transcriptional regulator mutant. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  PlcR is a pleiotropic transcriptional regulator found in Bacillus cereus, an opportunistic pathogen, and Bacillus thuringiensis, an insect pathogen. The PlcR regulator has been shown to positively control a wide range of virulence factors that are exported to the extracellular environment, including a multitude of degradative enzymes, hemolysins, enterotoxins, phospholipases. We have used microarrays to perform genomewide comparisons of gene expression in B. cereus ATCC 14579 (type strain) against a plcR deletion mutant to find genes that are regulated, directly or indirectly, by PlcR. In addition to confirming the results of earlier studies, we identify several new genes regulated by PlcR, including genes involved in motility, additional degradative enzymes, and prophage-related genes. Some of these genes carry an upstream regulatory PlcR-box and may thus be directly regulated. We also observe a considerable number of genes that may be subject to indirect regulation, and the mutation seems to influence central metabolic pathways involved in energy metabolism and lipid biosynthesis.

• Ravnum, Solveig; Fægri, Karoline; Tourasse, Nicolas & Kolstø, Anne-Brit (2006). Microarray expression analysis of Bacillus cereus during infection of Caco−2 cells. Fulltekst i vitenarkiv
• Bleka, Haakon; Fægri, Karoline & Tveit, Svein (2024). Når drøfting blir en del av eksamen i kjemi 2. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Våren 2023 ble det for første gang gitt en åpen drøftingsoppgave som en del av skriftlig eksamen i kjemi 2. Oppgaven ga elvene en viss valgfrihet med tanke på hvilke og hvor mange punkter de ville svare på innenfor oppgavens ramme, og åpnet for både klassisk kjemifaglig innhold som redokskjemi og løselighet og mer tverrfaglig innhold knyttet til helse, miljø og bærekraft. Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke hvordan elevene svarer på en slik drøftingsoppgave på eksamen og om drøftingsoppgaven bidrar til å øke bredden i kompetansen som testes på eksamen slik det er beskrevet i læreplanverket. Dette ble gjort ved å analysere eksamensbesvarelser fra drøftingsoppgaven. Det ble først gjennomført en deskriptiv analyse for å kategorisere innholdet med utgangspunkt i valg av tema, bruk av bakgrunnsinformasjon i oppgaveteksten og kjemifaglig korrekthet. På bakgrunn av dette ble innholdet i de ulike kategoriene analysert på nytt for å vurdere den helhetlige kvaliteten i teksten. Funnene indikerer at kompetansen elevene viser på drøftingsoppgaven samsvarer med totalkarakter på eksamen. Hvilke temaer elevene velger å svare på varierer. Elevene med totalkarakter 1-2 brukte mindre selvstendig tekst og unngikk å svare på mer klassiske kjemifaglige temaer. Besvarelsene med totalkarakter 3-4 hadde innhold innenfor alle temaene, men innholdet viste både faglig forståelse og manglende forståelse. Elevene med totalkarakter 5-6 hadde en høyere tekstkvalitet og begikk færre feil. De hadde en høyere andel innhold innenfor temaer som åpnet for drøfting og refleksjon, samtidig som de også svarte på de klassiske kjemifaglige temaene. Svarene indikerer at drøftingsoppgaven bidrar til å teste en større mengde kompetansemål og lar elevene bruke sine kjemifaglige kunnskaper i en ny sammenheng. Drøftingsoppgaven åpner også for refleksjon og kritisk tenkning i større grad enn de oppgavetypene som har vært vanlig på tidligere kjemieksamener. På bakgrunn av dette kan drøftingsoppgaven bidra til å øke bredden av hvordan elevenes kompetanse vurderes på eksamen.

• Hassan, Hoda Ali Kamil; Tveit, Svein & Fægri, Karoline (2023). Utvikling av et undervisningsopplegg med Vernier mini GC Plus i organisk syntese. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kromatografi er et tema der det er lett å bruke enkle og billige seperasjonsmetoder for å illustrere prinsippene for kromatografi. Samtidig skal kjemi, i lik linje med flere programfag på videregående skole, forberede elevene på videre studier og arbeidsliv ved å utvikle faglig og praktisk kompetanse. Målet med denne oppgaven er å utvikle et undervisningsopplegg som tar i bruk en minigasskromatograf, designet for bruk i skolen, for å analysere og vurdere renhet til produktet fra en organisk syntese. Forsøket som blir brukt i undervisningsopplegget har blitt videreutviklet for å være mer egnet til en 90 minutters laboratorie økt og undervisningsopplegget består av en prelab, en forsøksbeskrivelse og et etterarbeid. Resultatene viste blant annet at reaksjonstiden kunne bli redusert med ti minutter uten en signifikant effekt på produktet. Mange av oppgavene i prelaben og etterarbeidet hadde oppnådd hensikten de hadde i ulik grad, som førte til endringer på noen av de for å øke det potensielle utbytte. Oppgaver ble også lagt til på grunn av observasjoner gjort underveis i gjennomførelsen av undervisningsopplegget og teori, mens andre ble fjernet ved at hensikten ikke ble oppnådd eller at de var overflødige. Alle studentene var enige i at forsøksbeskrivelsen var lett å følge. Det reviderte undervisningsopplegget dekker tre kompetansemål fra læreplanen og flere kjerneelementer, og kan tilpasses hvis en minigasskromatograf ikke skulle være tilgjengelig.

• Lindstad, Jostein; Tveit, Svein & Fægri, Karoline (2023). Utprøving og videreutvikling av undervisningsopplegg for identifisering av mikroplast i jord. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Mikroplast utgjør et dagsaktuelt miljøproblem som ofte nevnes i media. I kjemi programfag er det å gi eksempler på produksjon, gjenvinning og nedbrytning av plast et nytt kompetansemål i læreplanen. Til nå finnes det få eller ingen laboratorieforsøk tilpasset norske videregående skoler hvor elevene får arbeidet med mikroplast. Derfor var målet med dette prosjektet å videreutvikle et forsøk for identifisering av mikroplast i jordprøver og tilpasse det slik at det kunne utføres i kjemi programfag. Et laboratorieforsøk utviklet for universitetsnivå ble videreutviklet og tilpasset forholdene i norsk videregående skole blant annet ved å redusere tidsbruken og ved å redusere mengden farlige kjemikalier og spesialutstyr som ble brukt. Det videreutviklede forsøket ble testet med jordprøver fra skogbunn, bekk, tursti, veikant, og ved fotballbaner. Vel bevandrede turstier og fotballbaner ble identifisert som godt egnede steder for å hente inn jordprøver som inneholdt mikroplast. Det videreutviklede forsøket ble prøvd ut i en pilotering med masterstudenter og av en klasse med kjemielever. Studien viste at elevene syns det å arbeide med blant annet vakuumfiltrering og å undersøke mikroplast med stereoluper var morsomt og spennende. Studien viste også at de fleste syns det var enkelt å forstå hva de skulle gjøre og hvordan i de ulike trinnene i laboratorieforsøket, og at trinnene var enkle å utføre i praksis. Det var noe større sprik i elevenes svar når det kom til å forestå hvorfor de ulike trinnene skulle utføres. Videre arbeid bør søke å undersøke måter å videre redusere tidsrammen rundt forsøket og å finne billigere alternativer til utstyr.

• Teigland, Eirik Gresaker; Tveit, Svein & Fægri, Karoline (2023). Utvikling av undervisningsopplegg; Overvåkning av estersyntese ved bruk av Vernier mini gasskromatograf. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Vernier har en mini gasskromatograf som er utviklet for bruk i undervisning. Mini gasskromatografen er solgt til en god del videregående skoler i Norge. Det finnes noen laboratorieforsøk på norsk som er utviklet for instrumentet, men det er et behov for flere undervisningsopplegg der instrumentet brukes. Målet med dette prosjektet var derfor å lage et undervisningsopplegg med bruk av Vernier mini gasskromatograf som kunne knyttes til flere kompetansemål i den nye læreplanen i kjemi 2. Det ble tatt utgangspunkt i et laboratorieforsøk fra Verniers forsøkssamling om overvåking av en estersyntese. Forsøket ble videreutviklet ved å redusere reaksjonstiden for å kutte ned på tidsbruk. Forsøket ble også gjort mer brukervennlig ved å gjøre produktdannelsen mer repeterbar og ved å øke antallet mulige utgangsstoffer. Det ble utviklet en prelab for å forberede elevene i forkanten av laboratorieøkten og en rapportmal til etterarbeidet. Forsøket ble testet ut på studenter i et kjemididaktikkemne på universitetet. Utprøvingen viste at alle studentene klarte å gjennomføre syntesen, og bruke mini gasskromatografen til å overvåke estersyntesen innenfor en tidsramme på 90 minutter. Studentene opplevde prelabben som nyttig ved at den var relevant og gjorde dem forberedt til forsøket. Studentene mente også at bruken av mini gasskromatografen gav en merverdi til forsøket. Videre arbeid er å justere forsøket slik at det også fungerer med den nye mini gasskromatograf modellen, Go Direct, som har en annen kolonne og detektor enn modellen brukt i denne utviklingen.

• Short, Marcus Lunde & Fægri, Karoline (2023). Konseptuell forståelse hos generell kjemi studenter - Har kjemi- og mattefag fra videregående noe å si? Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Fredbo, Kamilla Farbrot; Fægri, Karoline & Tveit, Svein (2023). Utvikling og utprøving av et undervisningsopplegg i kjemi 2: en undersøkelse av elevers anvendelse av redoksreaksjoner og grønn kjemi knyttet til forsøket «syntese og farging med indigo». Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne oppgaven omhandler en studie hvor forsøket «syntese og farging med indigo» ble testet på kjemi 2 elever. Forsøket tar for seg redoksreaksjonen av indigo og farging av handlenett med den selvlagde indigoen. Studiet tar utgangspunkt i kompetansemål fra kjemi 2 og den overordnede delen av den nye læreplanen LK20 med særlig fokus på redoksreaksjoner, grønn kjemi, anvendt kjemi, praksiser og tenkemåter i kjemi og bærekraft. Elevene som deltok i studien utførte en prelab øvelse, selve forsøket og besvarte en labrapport. Resultatene knyttet til redoksreaksjonen tyder på at elevene hadde en forståelse ovenfor temaet både før og etter forsøket. Resultater tilknyttet grønn kjemi viste at elevene i stor grad knyttet relevante prinsipper til forsøket, men med ulik grad av begrunnelse for valg av prinsipp. Undervisningsopplegget er i en utviklingsprosess, og flere av spørsmålene fra prelab og rapportmalen kan spesifiseres ytterligere etter ønsket læringsmål. Opplegget har dermed forbedringspotensial på flere områder.

• Tran, Celine; Fægri, Karoline & Tveit, Svein (2022). Bruk av leseverktøy i kjemi 1-En kvalitativ undersøkelse av elevers diskusjon og argumentasjon i forbindelse med bruk av et leseverktøy. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne oppgaven presenterer en studie med formål å undersøke hvordan et undervisningsverktøy for leseopplæring i kjemi og naturfag legger til rette for diskusjon og argumentasjon i elevenes samtaler. Undervisningsverktøyet består av ulike leseoppdrag som elevene skal gjøre før, under og etter lesing av tekster. Studiet tar utgangspunkt i elevenes gruppesamtaler når de gjennomfører leseoppdragene som skal gjøres etter lesing. Studiet har benyttet seg av transkriberte lydopptak fra gruppesamtalene til elever i en kjemi 1 klasse. Det har blitt benyttet et rammeverk som gjør det mulig å kategorisere elevenes interaksjoner i gruppen, og knytte dette opp mot argumentasjon. Elevenes samtaler er karakterisert av at det veksler mellom sekvenser der en elev presenterer egne oppgaver, før samtalen åpnes opp og flere elever bygger på hverandres påstander, og i noen tilfeller er kritiske mot hverandre. Dette viser seg å være viktig for samtalens progresjon. Resultatene av studien viser at alle delene av leseoppdragene legger til rette for diskusjon og argumentasjon mellom elevene. Det er derimot noen deler av leseoppdragene som legger mer til rette for argumentasjon mellom elevene enn andre. Dette kan forklares av en rekke faktorer slik som teksten som ble benyttet, og at noen av oppgavene var åpne slik at elevene kunne trekke inn mange temaer. Samtidig ble det observert at leseoppdragene ikke alltid ble brukt som tiltenkt, og dette påvirket følgelig elevenes diskusjon og argumentasjon. På bakgrunn av studiens funn kan det virke som at det er viktig for elevenes samtaler at verktøyene brukes som tiltenkt. Derfor er det viktig at læreren legger til rette for at leseoppdragene brukes som tiltenkt, og presisere viktigheten av samarbeid og diskusjon for å stimulere til argumentasjon.

• Solem, Sara Kinden; Fægri, Karoline & Tveit, Svein (2022). Arbeid med autentiske tekstar i kjemi programfag: Kritisk lesing og vurdering av relevans. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne studien presenterer bruk av leseverktøy i arbeid med ein autentisk tekst i kjemi programfag. Føremålet med studien var mellom anna å undersøke om verktøya kunne bidra til å fremme kritisk lesing og evne til å sjå teksten sin relevans. Arbeidet tar utgangspunkt i kompetansemål i kjemi 1 og overordna del av den nye læreplanen med særleg fokus på kritisk tenking, grunnleggande ferdigheiter og det å kunne presentere kjemifagleg innhald frå ulike kjelder. Elevane i undersøkinga fekk utdelt rollekort i møte med ein tekst, og diskuterte sidan i grupper ved bruk av eit samtalekart. Funna indikerer at elevane meistra å presentere innhaldet i teksten og å bruke visse strategiar for kritisk lesing av naturvitskaplege tekstar som skildra i litteraturen. Dei fann også fleire koplingar til seg sjølv og samfunnet når det gjeldt relevans. Noko som var meir fråverande i diskusjonane var identifisering av bevis for påstandar, og elevane uttrykte gjerne utfordringar med å identifisere føremålet med teksten. Fleire av gruppene opplevde også teksten som lite relevant for kjemifaget. Det kan tyde på eit behov for å påpeike at kjemi ikkje berre er teori knytt til atom og bindingar på mikronivå, men at det også omfattar korleis vi omgås og blir påverka av kjemiske stoff i vår kvardag.

• Ellingsen, Sverre Johan Ruud; Fægri, Karoline & Tveit, Svein (2021). Learning by doing En studie av motivasjonsendring hos bachelorstudenter i kjemi og biokjemi. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Sathaananthan, Shahana; Tveit, Svein & Fægri, Karoline (2021). Sammenligning av kompetansemål om helse, miljø og sikkerhet, og bærekraftige produksjons- og deponeringsprosesser i nordiske læreplaner. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne studien presenterer en sammenligning av kompetansemål om helse, miljø og sikkerhet, og bærekraftige produksjons- og deponeringsprosesser i nordiske læreplaner i fagene naturfag og kjemi. Det nye norske læreplanverket, LK20, ble sammenlignet med det utgående læreplanverket, LK06, og vurdert i forhold til læreplanverkene i de andre nordiske landene Danmark, Finland, Island og Sverige. Studien tok for seg den formelle læreplanen, etter Goodlads nivåinndeling av læreplanen. Det ble gjort en kvalitativ komparativ innholdsanalyse. Den kvalitative innholdsanalysen av læreplanverkene ble gjort hver for seg hvor kompetansemålene ble analysert ved hjelp av Blooms reviderte taksonomi som analyseverktøy, dette for å kunne si noe om kognitiv kompleksitet og abstraksjonsnivå. Studien viser at fra LK06 til LK20 er det et økt fokus på helse, miljø og sikkerhet. I Danmark, Finland og Norge vektlegges kompetansemål knyttet til laboratoriesikkerhet, derimot er det på Island og i Sverige i større grad fokus på kjemikalier i hverdagen. På kognitivt kompleksitetsnivå skårer Norge på linje med Finland, og høyere enn de andre landene. Alle læreplanverkene, med unntak av LK20, har i varierende grad et fokus på produkters livsløp med tanke på bærekraftige produksjons- og deponeringsprosesser i grunnskolen. Likevel har LK20 høy kognitiv kompleksitet innenfor dette temaet sammenlignet med de andre læreplanverkene grunnet kompetansemålene fra den videregående opplæringen. Samtidig har alle læreplanverkene, med unntak av det danske læreplanverket, varierende grad av fokus på deponeringsprosesser. På dette området har det islandske læreplanverket høyest kognitiv kompleksitet i grunnskolen.

• Hemmerle, Veronica; Fægri, Karoline & Tveit, Svein (2021). Utvikling og utprøving av undervisningsverktøy for å jobbe med autentiske tekster i skolen. Et møte mellom fagfornyelsen, naturfag og lesing. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This study presents the development and testing of two teaching resources for reading education in science: role cards and a discussion map. These tools are meant to help engage students with various texts in science lessons. The teaching resources’ goal was to help students read texts actively and critically. These goals were inspired by the Norwegian curriculum reform with its interdisciplinary topics, basic skills, and competence goal on current affairs. A 9th grade class tested the teaching resources in three science lessons where the method of data collection was inspired by action research. The teaching resources were successful in helping students read the selected texts in a structured manner and actively discuss them. The teacher nevertheless played a central role in leading the use of the resources, catch student’s lack of understanding, and challenge student’s assumptions during class discussions. It was intended to integrate the teaching resources as much as possible with the subject content of the science lessons. The participating teacher did not always experience this integration, suggesting the possibility for further development of the teaching resources.

• Øyen, Håkon; Tveit, Svein & Fægri, Karoline (2021). Kolorimetrisk analyse med mobilapp i kjemiundervisning. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Rimstad, Elise Lervik; Tveit, Svein & Fægri, Karoline (2021). Elevers opplevelse av en fagdag med organisk kjemi og fokus på grønn kjemi. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Høsten 2021 og 2022 innføres nye læreplaner i fagene kjem 1 og kjemi 2 i videregående skole. Dette medfører implementering av nye temaer i læreplanene for fag samt fokus på andre arbeidsmåter og verdier i den overordnede delen av læreplanverket. Blant annet innføres grønn kjemi som et tema i læreplanene for kjemi 1 og kjemi 2. Denne oppgaven omhandler en studie hvor det er undersøkt hvordan en gruppe elever som tar faget kjemi 2 opplever ulike deler av en fagdag i organisk kjemi med fokus på grønn kjemi gjennomført på Universitetet i Oslo. I løpet av fagdagen skulle elevene gjøre en organisk syntese av benzosyre og vurdere syntesene ut fra utvalgte prinsipper for grønn kjemi gjennom diskusjon i ulike grupper. For å undersøke elevenes opplevelse ble det lagt vekt på ulike sider ved begrepene motivasjon og relevans, og fire deler av fagdagen: den organiske syntesen, fokus på grønn kjemi, elementer fra utforskende arbeidsmåter og gjennomføring på universitetet. Resultater knyttet til den organiske syntesen tyder på en sammenheng mellom elevenes mestringsforventning og opplevelse av mestring, samt at elever som ble utfordret på vanskelighetsgrad opplevde dette som positivt. Elevene hadde diskusjon som en del av etterarbeidet for den organiske syntesen, og aktiviteten later til å ha bidratt til økt interesse. Elevene trakk også fram gode og dårlige sider ved diskusjonene, som blant annet at det var spennende og fint å høre andre elever tanker som positive sider og dårlig tid som en negativ side. Studien indikerer at hvilke rammer en har rundt diskusjoner er viktig for hvordan elever opplever diskusjoner. For at elevene skal få størst mulig utbytte av diskusjonene er det viktig at rammene tilfredsstiller vilkår for gode diskusjoner. Fokuset på grønn kjemi bidro spesielt til at elevene opplevde en samfunnsmessig relevans gjennom opplevelse av kobling til virkeligheten og tydeliggjøring av forholdet mellom kjemi og miljø. At fagdagen ble gjennomført på Universitetet i Oslo bidro til en opplevelse av yrkesfaglig relevans for flere av elevene.

• Tangen, Henrik Paulsrud; Tveit, Svein & Fægri, Karoline (2021). Utvikling av et undervisningsopplegg om grønn kjemi og organisk oksidasjon - Et kontekstbasert opplegg om grønn kjemi og oksidasjon av benzaldehyd til benzosyre for kjemiundervisning i videregående skole. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne oppgaven blir det utviklet et kontekstbasert undervisningsopplegg om grønn kjemi og organisk oksidasjon. Opplegget går ut på at elever skal gjennomføre en av tre forskjellige metoder for å oksidere benzaldehyd til benzosyre. Etter gjennomføringen skal elevene diskutere de tre metodene, og bli enige om hvilken metode som egner seg best med tanke på følgende elementer - Utbytte. - Pris. - Prinsipp 1 for grønn kjemi - Unngå avfall. - Prinsipp 2 for grønn kjemi - Atomeffektivitet. - Prinsipp 3 for grønn kjemi - Mindre farlig syntese. - Prinsipp 5 for grønn kjemi - Tryggere løsemidler. - Prinsipp 6 for grønn kjemi - Energieffektivitet. - Prinsipp 12 for grønn kjemi - Tryggere prosesser. Det er bred enighet om at kontekstbasert undervisning er et nyttig virkemiddel i kjemiundervisningen, og flere studier har vist at kontekstbasert undervisning har en positiv effekt for både læringsutbytte og motivasjon hos elever. Undervisningsopplegget passer med det kontekstbaserte rammeverket til to større studier i Tyskland og Nederland, som indikerer at opplegget kan ha god effekt på elever. Undervisningsopplegget bygger i stor grad på seks av de tolv prinsippene om grønn kjemi. Grønn kjemi er et svært viktig og fremgangsrikt område, og har nå sitt inntog i den norske kjemiundervisningen gjennom fagfornyelsen LK20. De tre metodene er videreutviklet, testet og optimalisert for en skolesituasjon. Denne oppgaven gjør i stor grad rede for hvorfor undervisningsopplegget ser ut som det gjør.

• Tveit, Svein; Lundanes, Elsa; Fægri, Karoline & Skaugrud, Brit (2019). Egnethet av en minigasskromatograf i kjemi programfag i norsk videregående skole. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Praktisk gjennomføring av kromatografi i videregående skole blir vanligvis gjort ved at elevene får gjennomføre papir- eller tynnsjiktkromatografi. Med økt tilgang på billige gasskromatografer til undervisningsformål bør muligheten for å bruke disse i videregående skole undersøkes. Målet med denne studien var å undersøke om en kommersielt tilgjengelig minigasskromatograf fra Vernier, var egnet til bruk i undervisning i kjemi programfag i norsk videregående skole, og er så vidt forfatteren vet, den første studien som ser på bruken av dette instrumentet i videregående skole. En kvalitativ og en kvantitativ analyseoppgave, hver med en tidsramme på 90 minutter, ble videreutviklet og prøvd ut av elever og lærere i videregående skole. Studien viste at de fleste elevene klarte å bruke instrumentet til å gjennomføre en kvalitativ analyseoppgave og at en del av elevene klarte å gjennomføre en kvantitativ analyseoppgave. Elevene vektla læring av praktiske og eksperimentelle ferdigheter når de oppga hva de lærte av å jobbe med instrumentet, og over halvparten av elevenes svar var knyttet til motivasjon når de oppga hva de syntes var bra med å jobbe med instrumentet. Lærerne som ble spurt, mente i hovedsak at instrumentet og den kvalitative analyseoppgaven var godt egnet til bruk i kjemi programfag, men flere hadde forbehold knyttet til pris. I studien kom det også frem at det ikke påløp for store utgifter til drift av instrumentet. Mye tyder på at instrumentet og den kvalitative analyseoppgaven er egnet til bruk i kjemi programfag, men at den kvantitative oppgaven er for tidkrevende og ikke like sentral i forhold til læreplanen. Pris på instrumentet trekkes frem som en utfordring. Videre arbeid bør søke å finne flere og mindre tidkrevende laboratorieoppgaver der minigasskromatografen kan brukes i kjemi programfag, og undersøke skoleledere og læreres villighet til å investere i et slikt instrument.

• Hofstad, Øyvind; Fægri, Karoline & Tveit, Svein (2017). Students and teachers use of instructional videos: Suggestions for further development of instructional videos to promote active learning. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The use of technology in education (so-called e-learning) has seen a rapid development over the last decades. From being small systems that might assist lectures it has developed into systems that could potentially replace the lecture altogether, chief amongst these systems is blended and flipped learning. Blended seeking to combine e-learning with face-to-face instruction in the classroom, while flipped delivers e-learning outside the classroom while using class time to promote active learning. E-learning now seeks to replace what it once assisted. The research on blended and flipped learning often shows that it is more efficient than the traditional classroom, at least when measuring learning outcomes and that it is an effective way of promoting active learning amongst students. Similarly, the development of educational content for use in e-learning has evolved, from simple animations to more complex and interactive systems. Given these developments, and the wealth of material available (such as Khan Academy and iTunesU) it seems that it should be possible for all teachers to use blended or flipped learning in their classrooms. Therefore, it is of interest to see how educators use the instructional material, and how the students react to the uses, and how the material can be improved. This thesis examines these factors by delivering the same three instructional videos (IVs) to three chemistry-1 teachers, gathering responses from both the teachers and their students (n=58) on how the IVs were used, the student’s attitudes towards how the IVs were used, and teachers and students suggestions for improvements. These responses were analysed, and the results were viewed in the light of the theoretical knowledge on e-learning. The contributions of this thesis to the field of e-learning are twofold: How should IVs be designed? The study shows that IVs should utilize macro-level interactivity to scaffold students learning, as they tend to self-regulate poorly in an e-learning setting. This support for macro-level interactivity is well backed up in the literature. Additionally, IVs should be segmented as to apply the pacing principle. How should IVs be used? The study shows that the students most enjoyed a blended approach, utilizing collaborative problem-solving. Although many other factors could influence the student’s enjoyment, such as previous experience with e-learning. Furthermore, it was shown that pre-training in the use of interactive elements could be utilized, which also is a point is made in the literature. The study was a relatively small, qualitative study, but it gives some useful suggestions for how educators could use e-learning in their classroom, and how e-learning content could be designed as to optimize active learning amongst students.

Se alle arbeider i NVA