Kjemikalier
Kjemikalier er grunnstoffer, kjemiske forbindelser eller blandinger som kan utgjøre farer avhengig av stoffets iboende egenskaper og hvordan de brukes. En kan jobbe trygt med kjemikalier om en følger sikkerhets- og vernetiltak før arbeidet starter.
Farlige kjemikalier er stoffer eller forbindelser som kan utgjøre en risiko for helse, sikkerhet eller miljøet. MN praktiserer derfor null-utslipp til avløp. Ingen farlige kjemikalier eller miljøskadelige stoffer skal skylles ned i vasken.
Klassifisering og merking av kjemikalier
- Kjemikalier er klassifisert og merket i henhold til europeisk regelverk (REACH og CLP). Klassifiseringen identifiserer hvilke skadelige virkninger et kjemikalie kan ha. Også blandinger, fortynninger og liknende skal merkes hvis de er farlige.
- Kjemikalier er merket med H- (Hazard/Fare) og P- (Precautionary and emergency planning/sikkerhetstiltak) setninger.
- H-setningen beskriver hva som kan gå galt; som for eksempel brann-, eksplosjons-, helse- og miljøskader.
- P-setningene beskriver hva du bør gjøre for å hindre at noe går galt, og hva du skal gjøre om noe faktisk går galt.
Håndtering av kjemikalier
- Alle som håndterer kjemikalier, må ta nettkurset i Sikker bruk av kjemikalier.
- All bruk av kjemikaler må risikovurderes. Se “Veileder risikovurdering”.
- Bruken av kjemikalier kan risikovurderes ved å bruke risikomodulen i Stoffkartoteket eller ved å bruke SOP-mal.
- Det skal også foreligge en overordnet risikovurdering for hvert laboratorium/rom eller en gruppe av laboratorier. Risikovurderingen skal gjøres tilgjengelig for brukerne av laboratoriet/rommet og brukes til utarbeiding av merking av laboratoriet, se eget avsnitt nedenfor.
Bruk kjemikaliens sikkerhetsdatablad (SDS) som grunnlag for risikovurderingen. Forbrukskjemikalier (kjemikalier som brukes mye og i store mengder på et laboratorium) bør risikovurderes i stoffkartoteket. For alle kjemikalier skal risikovurdering kunne dokumenteres.
Stoffkartotek og datablader
Generelt
Alle virksomheter er lovpålagt å ha et stoffkartotek, en oversikt over alle farlige kjemikalier som finnes i virksomheten. På UiO bruker vi det elektroniske stoffkartoteket Work Place Safety (WPS). I stoffkartoteket finner du sikkerhetsdatablad (SDS) til alle farlige kjemikalier. Hver laboratorium har sin egen lokasjon i stoffkartoteket. Sikkerhetsdatablad gir informasjon om kjemikaliets iboende egenskaper, hvilke forhåndsregler og verneinstallsjoner må brukes, samtinformasjon om lagring og avhending. Mer informasjon se Stoffkartotek ved UiO
Kjemikalier i stoffkartoteket må være registrert med gyldig datablad fra leverandør (SDS med riktig artikkelnummer). Kjemikalier uten gyldig datablad må avhendes. SDS bør ikke være eldre enn 3 år.
Romansvarlig må vurdere faremerking av rom basert på kjemikaliene som lagres og brukes på det enkelte rom.
Lokasjoner
Alle lokasjoner skal ha et navn som begynner med bygningsnummer og deretter romnummer. For eksempel: GA24-035N002-Synteselab.
Vedlikehold
Stoffkartoteket må vedlikeholdes. Nye kjemikalier må registreres, tomme og avhendet kjemikalier arkiveres. Sjekk hvem som vedlikeholder stoffkartoteket på laboratoriet du jobber.
Har du brukt opp en kjemikalie? Sørg for at den som vedlikeholder stoffkartoteket på laboratoriet du jobber får denne informasjon.
Flytting av kjemikalier
Kjemikalier registreres på det rommet det lagres. Skal et kjemikalie lagres på en ny lokasjon, sørg for at flyttingen blir registrert i stoffkartoteket ved at du informerer den som vedlikeholder stoffkartoteket på laboratoriet du jobber.
Arv av kjemikalier
Arver laboratoriet ditt kjemikalier fra en annen bruker ved UiO er det viktig at:
- romansvarlig er informert og godkjenner dette
- og at stoffkartoteket oppdateres.
Dette ansees som en intern flytting på UiO. Kjemikaliene må arkiveres på lokasjon de kommer fra og registreres i ny lokasjon. Det er romansvarlig som har ansvar for at dette blir gjort.
Det er ikke lov å arve kjemikalier fra virksomheter utenfor UiO.
Faremerking
For å ivareta sikkerheten på laboratoriet, er det nødvendig at du merker alle farlige kjemikalier og løsninger på riktig måte. De skal også emballeres på en forsvarlig måte.
Flasker, kolber, glass og lignende som brukes til oppbevaring av mekepliktige kjemikalier, skal være merket i henhold til CLP-forskriften (CLP står for Classification, Labeling and Packaging). Dette gjelder både merkepliktige løsninger du fremstiller, og merkepliktige kjemikalier du fyller om fra original emballasje. Etiketter for kjemikalier fra original emballasje kan lett hentes ut fra stoffkartoteket og kan skrives ut på for eksempel selvklebende etiketter.
GHS står for “Globally Harmonized System of Classification and Labelling of Chemicals”. I dette systemet er kjemikalier inndelt i 3 faregrupper og hver gruppe består av flere klasser. GHS01 - GHS09 er kodene til farepiktorgrammene som brukes på emballasje og indikerer iboende farer.
Kjemikalier merkes med piktogrammer. Du som arbeidstaker må kunne farepiktogrammene, slik at du kan reagere raskt ved hendelser. Du må også kunne disse for å bruke riktig verneutstyr. Under vises alle piktogrammene og deres betydning.
Arbeid med giftige og kronisk helsefarlige kjemikalier
Det er strenge krav til kjemikalier merket som giftig eller kronisk helsefare (GHS06 og GHS08). Alt arbeid med slike kjemikalier skal utføres i avtrekkskap, for å unngå eksponering.
Noen kjemikalier klassifisert som kronisk helsefare er definert som CMR-stoffer fordi de kan forårsake kreft, gi genetiske skader og/eller ha reproduksjonstoksisitet. Ved arbeid med disse er det særlig krav til avtrekkskapet, jf. Arbeidsplassforskriften § 7-3 og eksponeringsregistrering. Disse kjemikaliene har følgende H-setninger: H340, H350, H360, H360FD, H360Fd, H360Df.
Uhell/søl utenfor avtrekk må meldes via Si fra - HMS avvik! Alle som arbeider med slike kjemikalier, må videre registrere bruket i eksponeringsregisteret (del av stoffkartoteket WPS).
Oversikt over alle H-setninger knyttet til kjemikaliene som er giftig eller kronisk helsefarlige:
- Kan forårsake kreft, gi genetiske skader og/eller ha reproduksjonstoksisitet (CMR): H340, H350, H360, H360FD, H360Fd, H360Df)
- Mistenkes for å forårsake kreft, gi genetiske skader og/eller ha reproduksjonstoksisitet (CMR): H341, H351, H361, H361f, H361d, H361fd)
- Kan gi allergi eller astmasymptomer eller pustevansker ved innånding. (H334)
- Giftig/Dødelig ved innånding. (H330, H331)
- Giftig/Dødelig ved svelging/hudkontakt (H310/H311, H300/H331)
- Spesifikt organ toksisitet: Forårsaker organskader– ved enkelt eksponering, (H370), gjentatte eksponeringer (H371) eller kan forårsake irritasjon av luftveiene/døsighet/svimmelhet (H335, H336)
Arbeid med diisocyanater
Alle som bruker eller håndterer diisocyanater og diisocyanat-holdige blandinger og produkter, må ha fullført opplæring i sikker bruk. Opplæringen må kunne dokumenteres.
Hvis du skal arbeide med diisocyanater og diisocyanat-holdige blandinger og produkter, ta kontakt med HMS koordinator for å få tilgang til nettkurs.
Opplæringskravet gjelder også uavhengig av:
- hvor ofte diisocyanater og diisocyanat-holdige blandinger brukes
- om arbeidstakeren har fast eller midlertidig stilling
- hvilken stillingsprosent arbeidstakeren har
Arbeid med kvikksølv
Det er forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke stoff eller stoffblanding, som inneholder kvikksølv eller kvikksølvforbindelser. Forbudet omfatter også stoff og stoffblandinger til analyse- og forskningsformål.
Det finnes noen unntak i Produktforskriften (Lovdata).
Arbeid med bly og blyforbindelser
Ta kontakt med din HMS koordinator før du starter arbeid med bly. Arbeid med bly kan medføre lovpålagt målrettet helseundersøkelse.
Forskrift om arbeid med bly og blyforbindelser.
Substitusjonsplikt: Erstatt farlige kjemikalier
Et av de viktigste tiltak som kan iverksettes for å redusere risiko for skade på helse og miljø ved håndtering av kjemikalier, er å erstatte de farlige kjemikaliene med alternativer som utgjør mindre risiko. Alle som håndterer farlige kjemikalier er pliktig iht. substitusjonsplikten til å vurdere om kjemikaliet kan erstattes.
Substitusjonsvurdering må dokumenteres skriftlig. Substitusjonsvurdering skal gjennomføres i stoffkartoteket WPS.
→ Les mer om substitusjonsplikt på nettsiden til European Chemicals Agency (ECHA)
→ Miljødirektoratets veileder for erstatning av farlige kjemikalier (substitusjon)
→ Nettside til Merck om "Greener solvents" og "Greener Alternatives"
Transport av kjemikalier
Kjemikalier som skal transporteres mellom laboratorier og i korridorer må transporteres på en trygg måte. De må sikres for uhell ved å bruke traller, bakker og bøtter. Kjemikalier som er ikke kompatible må transporteres adskilt, for eksempel hver i sin egen bøtte. Ikke transporter kjemikalier i armene dine.
Oppbevaring av kjemikalier
Kjemikalier som brukes jevnlig skal oppbevares i godkjente kjemikalieskap på laboratoriet. Kjemikalier som ikke er i daglig bruk oppbevares i egnete lagerrom. Kjemikalier skal alltid oppbevares i egnet kjemikalieemballasje, helst originalemballasje og være tydelig merket i henhold til CLP-forskriften (Miljødirektoratet). Dedikerte kjemikalierom skal alltid være låst.
Kjemikalier lagres basert på iboende farer og det er viktig å lagre kjemikalier som kan reagere med hverandre adskilt. Opplysninger om lagring av kjemikaliene finnes i Sikkerhetsdatabladet i pkt 7. Opplysninger og reaktivitet og stabilitet finnes i Sikkerhetsdatablad i pkt. 10.
- Alle brannfarlige stoffer bør lagres samlet i egnete brannsikre kjemikalieskap koblet til ventilasjon.
- Uorganiske syrer lagres adskilt fra uorganiske baser i egnete kjemikalieskap koblet til ventilasjon.
- Syrer og baser skal ikke lagres sammen med andre kjemikalier og skal lagers i egnete ventilerte kjemikalieskap.
- Oksiderende og giftige stoffer lagres adskilt fra brannfarlige stoffer i kjemikalieskap koblet til ventilasjon ved behov.
- Uorganiske og organiske kjemikalier skal ikke lagres i sammen skap.
Mange kjemikalier har imidlertid flere farer og kan dermed være inkompatible med hensyn til oppbevaring til tross for at de har noen felles farer. Det anbefales derfor å identifisere den primære faren og deretter sjekke sikkerhetsdatabladet ytterligere.
Innkjøp og mottak av kjemikalier
Før du bestiller
Før du kjøper nye kjemikalier må du sjekke følgende
- finnes kjemikaliet i ditt laboratorium?
- finnes kjemikaliet i stoffkartoteket?
- er det plass til kjemikaliet?
- er romansvarlig og dem som vedlikeholder stoffkartoteket på laboratoriet du jobber informert?
- sikkerhetsdatablad må være på norsk eller engelsk
Bestillingsrutiner
Følgende må inngå i bestilling av kjemikalier:
- Det er kun ansatte som kan bestille kjemikalier.
- Bestilling av kjemikalier må være godkjent av veileder/prosjektleder/lab manager (ansvarlig for kostnadssted). Ansvarlig kontorsted må kopieres inn i bestilling.
- Risikovurdering av kjemikalier skal vedlegges bestilling.
- Bestilling må inneholder informasjon om romnummer hvor kjemikaliene skal lagres.
- Bestilling eksplosjonsfarlige stoffer må godkjennes av instituttleder og det er kun tillatt med bestilling av små mengder. Eksplosjonsfarlige kjemikalier er kjemikalier med H-setninger fra H201 til H208, og H242 med UN nr. 3234 – selvreaktiv fast stoff type C, under temperaturkontroll (se SDS avsnitt 14).
Bærekraft og kjemikaliebruk
Ikke bestill mer enn du trenger og ikke mer enn det som brukes i løpet av 12 måneder. Det er ikke bærekraftig å bestille mer enn du trenger eller kjemikalier som allerede finnes på lab.
Alltid vurder bruk av mindre farlige kjemikalier, se avsnitt Substitusjon.
Mottak
Sikkerhetsdatablad for kjemikalier og gass må registreres i stoffkartoteket før det tas i bruk.
Mottaksrutinene varierer fra bygg til bygg.
- LVB (FAI, IBV og KI)
- Kjemikalier leveres til varemottak. Brukeren får beskjed om ankomst og kan hente kjemikaliene.
- For de andre bygningene, ta kontakt med din innkjøper