STUT-møte 16. oktober 2024

Orienteringer ved Knut

På fakultetsstyremøtet deltok én vitenskapelig representant fra IFI, to eksterne medlemmer, dekanen ved MN i Bergen, en studentrepresentant og ansatte. Det ble diskutert opptaks- og søkertall fra MN, sammenlignet med andre institusjoner, selv om tallene ikke var klare ennå. Økonomien ble gjennomgått, hvor det ble avdekket et større merforbruk enn forventet. Livsvitenskapsbygget og satsing på kvanteteknologi (kan ha strategisk betydning for fakultetet), ble også tatt opp. Nils Bohr-instituttet er aktuelt i denne sammenheng. Det nåværende styret går av i år.

Videre ble referansegruppen Global Uni Academy diskutert, initiativet jobber for å tilby utdanningstilbud i flyktningleire, som omfatter 16 universiteter med Knut som representant for MN. Dette initiativet ansees som avhengig av ildsjeler, og en formell henvendelse til instituttene kommer antakeligvis snart.

Sak 1: Nytt studieløp på Lep ved Tone

Lektorprogrammet har hatt lav oppslutning i år, med kun 17 studenter, noe som har ført til diskusjoner om hvordan rekrutteringen kan økes. Fra og med neste år vil det bli innført fem nye studieretninger i fagene geofag, biologi, kjemi, fysikk og matematikk, som vil gi færre studieløp. Matematikk har flest kombinasjonsmuligheter.

Det skal etableres et nytt faglig samarbeid mellom MN og Økonomisk institutt, som inkluderer et nytt studieløp med prosjektarbeid. Mange instanser skal involveres i dette arbeidet, og det er forventet klargjort innen 1. desember. Kan være en mulighet for å øke antall studenter på lektorprogrammet. Skolene melder om vanskeligheter med å skaffe lærerutdannede med økonomibakgrunn.

Diskusjoner om ny opptakskode pågår, men denne vil tidligst være på plass i 2025. MI har hittil ikke sett noen økning i påmeldinger til MAT1050, som er et kvalifikasjonskrav for R2-emner.

Sak 2: Ny pedagogisk opplæringsmodul på post doc`er og II-ere. Uttelling på timeregnskapet? Ved Tone

Mål om å bruke elementer fra MNPED og LA-seminaret, med totalt 30 timer som inkluderer design og utprøving av undervisningsopplegg. Det ble diskutert om opplegget skal tilbys om våren eller høsten. . Vårsemesteret foretrekkes hvis det blir én gang årlig. Ønsket er også å gi timer til dette fra instituttene, 30 timer blir ansett som uproblematisk. Opplegget skal kunne tas uavhengig av fellesdelen og kan markedsføres som en modul i en større totalpakke.

Sak 3: Tema for REAL undervisning januar 2025 – noen ønsker? ved Tone

KI - Hot or not? Nyeste versjonen av GPT kan visstnok bestå doktorgradseksamener i ulike fag. Hva gjør man med hjemmeeksamener, i lys av dette. Forslag om temaene aktiv læring og effektivisering av undervisningen (hvordan løse problemet med manglende læringsressurser uten at det går ut over kvaliteten) Videre ble det poengtert viktigheten av å følge med på KI-utviklingen spesielt med tanke på vurdering. Læringsmiljøet ble også tatt opp, spesielt utfordringer knyttet til konsentrasjonsvansker.

KURT holder foredraget "5 triks for å mestre eksamen med KI» for studentene den 30.10. Til slutt ble det stilt spørsmål om det foreligger data på hvorvidt studentene har returnert til campus. Dersom det finnes tall som underbygger dette, ble det ytret et ønske om å undersøke grunnene til dette nærmere.

Det er bekymring rundt en overvekt av karakterer i det øvre sjiktet på masteroppgaver. Etter innføringen av nye vurderingskriterier for master i 2014, viser tallene en overvekt av oppgaver med karakterene A eller B, ofte justert opp etter muntlig eksaminasjon. Tallene på kandidater som har fått karakteren justert opp etter muntlig er betraktelig høyere i 2024. 26 % i 2024 opp fra 12 % i 2014. Dette reiser spørsmål om balansen mellom skriftlig og muntlig vurdering.

I diskusjonen som fulgte ble det snakket om bruken av muntlig eksaminasjon som et verktøy for oppgaver på "vippen", samt om det er hensiktsmessig å vektlegge muntlig mer i lys av KI-bruk i skriftlig arbeid. Ulik vektlegging av faglig innhold, metode, tekstflyt og muntlig vurdering ble nevnt som noe man bør bli mer enige om. Det ble snakket om behov for en oversikt over forskjellen mellom lange og korte oppgaver og om avtakende skriftlig ferdighet vil føre til en større vektlegging på muntlig vurdering. Kan økt kompetanse i KI føre til bedre skriftlige tekster i fremtiden? Videre ble utfordringer med ulikheter i intern og ekstern sensurering nevnt. Interne blir sett på som strengere mens eksterne har en tendens til å vurdere kandidaten i større grad enn oppgaven. Det ble snakket om B-kravet for PhD-programmer og mulige konsekvenser med tanke på å justere en kandidat fra C til B. Arbeidsgruppen som utformet kriteriene for bokstavkarakterer vektla den skriftlige oppgaven. Det kan bli nødvendig med en gjennomgang og tydeliggjøring av vurderingskriteriene, spesielt med tanke på KI-bruk.

Tenke på temaet "oppmøte til undervisningen" til neste gang.