Knut Mørken, Hanne Sølna, utdanningsledere, studentrepresentant samt andre fra MNs studieseksjon var til stede fysisk eller gjennom videokonferanse-verktøyet ZOOM.
Referat: Ellen Kristine Grøholt
|
Sak |
Tema |
Sakspapirer |
|---|---|---|
|
Orienteringer |
|
|
|
Sak 1: Hvilken policy har instituttene for små emner, ref tidligere diskusjon – runde rundt bordet |
UiO har mange emner hvor færre enn 5 studenter tar eksamen. Gitt den økonomiske situasjonen på UiO og MN må vi ta en gjennomgang av dette og være det bevisst. MI: Instituttet opplever ikke dette som et stort problem pr nå. Emner fordeles sentralt og de tar utgangspunkt i hva som undervises på bachelornivå, og ser etter det hva slags kapasitet man har til å undervise mindre masteremner. Institutet har også mange "NORBERT"- og leseemner. IFI: Instituttet har mange emner og har sett et behov for å slanke portefølgen. Det diskuteres å slå sammen lignende emner og det har allerede vært gjennomført runder med frivillig nedleggelse av emner, men dette er en pågående diskusjon. IBV: Instiuttet praktisere at det skal være minst 10 oppmeldte på bacheloremner og 5 på masteremner, og dette overholdes stort sett. Bruker også spesialepensum. KI: Emner med færre en 5 studenter avlyses. Instituttet jobber med revisjon av emner bl.a. ved å slå sammen emner, klone emner så de får et større nedslagsfelt, spesialpensum og undervisningfrekvens av emner. FI: Instituttet har et krav om at det skal være 5 studenter eller flere på et emne. Det har tidligere vært gjort et arbeid rundt dette på instituttet, så det er ikke et stort problem nå. ITS: Institutet har to programmer med bare 10 studenter, så det er en ufording å balansere økonomi med emnetilbudet for studentene. Noen emner flyttes fra Kjeller til Blindern for å øke antall studenter. Lektor: Programmet har få studenter og mange studieløp. MN tilbyr didaktiske emner som det nå er veldig få studenter på. Dette er emner som er obligatoriske, har praksis og er en del av et fast løp, så det er ikke noe som bare kan avlyses. Det er heller ikke bare et problem for institusjonen, men også studentene da læringsmiljøet på emnene blir veldig sårbart. Det jobbes for ulike modeller av hvordan dette kan løses fremover. FAI: Instituttet gjorde en opprydning for ikke lang tid tilbake (faglig breede, semester etc). Hvis det er færre en 5 studenter så avlyses emnet. Mange av emnene er også åpne utover farmasi, så det går vanligvis fint. Det er praksis at mastermenene skal ha en hvis bredde, sånn at flere kan velge emnene. Institutet har ikke spesialpensum. Fakultetet lager et oppsumerende notat rundt dette som viser mangfoldet og realiteten bak tallene. Det er mange måter å undervise små emner på også sett opp mot ressursbruk. |
|
|
Sak 2: Seminar for STUT + Gunda i juni ved Knut Mørken og Hanne Sølna |
Det blir felles STUT og Gunda halvdagsseminar (utvidet STUT) i 11. juni. Program og endelige tid/sted kommer, men det vil trolig bli tematikk rundt hva som er mulighetene våre med den økonomiske situasjonen som bakteppe. Tone Gregers løftet muligheten for at vi kan gjøre en læringsmiljøundersøkelse på MN lignende det Jus og Med har gjort for å få dypere innsikt i tiltakene vi gjør og hvilken effekt de har. Flere var enige i dette og spesielt med tanke på flytting til Livsvitenskapsbygget hvor det blir viktig å vite hva vi skal både ta vare på og jobbe med i forhold til læringsmiljøet for studetnene. |
|
|
Sak 3: Nasjonale søkertall og refleksjoner om rekrutteringstiltak ved Merethe Alm og Anne-Lise S. Hansen |
Trendene vi ser i MNs søketall gjennom Samaorda Opptak speiler i stor grad nasjonale trender (f.eks. nedgang i antall søkere og nedgang innen INFOTEK). Generelet kan virke som om MN og UiO har gått litt mindre ned enn tilsvarende studier andre steder, men her er det også unntak. Biologistudier på NMBU og på NTNU hatt i motsetning til oss hatt en liten økning mens geofah holder seg godt nasjonalt. Farmasi har økt hos oss i forhold til nasjonalt, men bachelorstudiene i farmasi har også hatt en økning. Generelt virker det som de programmene som har vært en del av kampanjen har hatt effekt at av dette. Det understrekes at det viktig å se på trender over tid og ikke bare år-til-år. Kommunikasjonsavdelingen skal ha fokus på livsvitenskap fremover med tanke på overgang til Livsvitenkapsbygget samt se på de som ligger "dårligst an". Det er også viktig å se på bredden av informatikkprogrammer samt følge opp det nye programmet når det ikke er nytt lenger. Fakuletet vurdere å sette ned en arbeidsgruppe for å grave litt dypere i søkertallene. |
|
|
Sak 4: Løypemelding fra arbeidsgruppa for karaktersetting av master ved Vidar Skogvoll |
Arbeidsgruppen har hatt noen møter våren 2025 og regner med å avslutte arbeidet i midten av mai. Formålet har vært å se om det er behov for gjennomgang sensorveildning masteroppgave spesielt i lys i KI og det at mange får bedre karakter etter muntlig eksamen. Ca 20 % får bedre karakter etter muntlig eksamen, men gruppa mener dette ikke et problem i seg selv. Sensorbeskrivelser fungerer godt, men kan forenkles sog tydeliggjøres. Sansynligvis kommer gruppa til å anbefale en arbeidsgruppe for å gjennomgå sensorveiledningen inkludert intersensors rolle. |
Presentasjon |
|
Instituttkvarteret |
Ingen saker. |