STUT-møte 18. mars 2026

1. Sak angående matematikk i skolen(S1 ,S2), kommer tilbake til dette neste gang. En hurtigarbeidende komité er nedsatt med deltakere fra flere institusjoner.
2. I uke 13 avholdes det seminar i utdanningskomiteen. Tematikken er knyttet til nye vurderingsformer ved UiT, KI og programplaner, EVU ved UiO, studentresultater og analyser («Bra start» fra UV), samt presentasjon av Perspektivanalysen 2026 ved Audun Digerud. IFI har en god del EVU-aktivitet og et mål om videre utvikling på området, blant annet innen EVU rettet mot skolesektoren der det legges betydelige midler. I den forbindelse er det behov for å avklare hvorvidt EVU- aktivitetene skal organiseres som oppdrag eller bidrag og det blir ytret et ønske om å løfte problemstillinger rundt dette i seminaret.

Studiebarometeret ble gjennomført høsten 2025 for 13. gang (første gang av HK-dir), med en svarprosent på 29. Hovedindeksene er sammensatt av underspørsmål. Overordnet tilfredshet er høy (82 %), men varierer betydelig mellom programmer og over tid, noe som tilsier behov for nærmere gjennomgang. Siden 2016 har total tidsbruk på studier gått ned, mens tid brukt på betalt arbeid har økt. En åpen Tableau-rapport er tilgjengelig for videre analyse lokalt.

Bruken av kunstig intelligens (KI) har økt markant, særlig andelen som bruker KI ofte mellom 2023 og 2025, hvor naturvitenskapelige og teknologiske fag ligger høyt. Samtidig øker andelen studenter som opplever opplæringen i KI som mindre god. KI brukes særlig til forklaring av begreper og til tekstbehandling.

I kommentarene fremheves store utslag i resultatene som særlig interessante der det ikke finnes åpenbare forklaringer. Tilknytning til arbeidslivet er et sentralt tema som det blir snakket mye om. ITS scorer høyt på dette området, blant annet gjennom tett samarbeid med industrien. Ignite er et annet tiltak hvor det jobbes aktivt med tilknytning til arbeidslivet. Det påpekes at det kunne være interessant å høre mer fra programmer med gode resultater på arbeidslivstilknytning. Avslutningsvis blir det nevnt at store svingninger ofte kan skyldes lav svarprosent.

Presentasjon

Tilleggsinfo til presentasjonen: Heat-map’et (side 7) av korrelasjonen mellom alt i alt tilfredshet og de andre indikatorene gjaldt bachelorprogrammene. Dette er nå presisert i presentasjonen og det er lagt til en tilsvarende figur for masterprogrammene (side 8)

MNs høringssvar om LINK tar utgangspunkt i et dokument fra UiOs ledelse og drøfter framtidig organisering av universitetspedagogikken. LINK, etablert i 2017 og organisert i tre områder (LINK-UP, LINK-D og LINK-M), foreslås enten videreført som eget senter med sterkere koordinerende rolle, knyttet tettere til fakultetene, eller oppløst. Premisset i høringen er at LINK videreføres som senter, men med tydeligere funksjon som koordinerende tilrettelegger, der fakultetene får større innflytelse fordi de står nærmest fagmiljøene. MNs høringssvar sendes inn fredag.

I kommentarene uttrykkes bekymring for at en oppløsning av LINK kan svekke opplevelsen av universitetspedagogikk, samtidig som pedagogiske støtteenheter ved fakultetene er lite kjent. LINK har anslagsvis 8,5 årsverk på undervisning og 14 på medier, med en kostnad på 15–20 millioner kroner. Det er ulik tilfredshet med universitetspedagogikken mellom fakultetene, og det foreslås et fagråd for faglige innspill, blant annet til innhold og fleksibilitet i de 200 timene universitetspedagogisk basiskompetanse. Foreløpige kommentarer fra MN samsvarer med det som allerede var klargjort av tilbakemeldinger.