STUT-møte 10. juni 2026

Knut Mørken, Hanne Sølna, utdanningsledere, studentrepresentant samt andre fra MNs studieseksjon var til stede fysisk.

Referat: Helena Båserud Mathisen, referatet er bearbeidet ved hjelp av Copilot

SakTemaSakspapirer

Orienteringer 

ved Knut Mørken

 

Den 3. juni ble det avholdt enhetsmøte i UHR-MNT. Knut ble da valgt som leder for arbeidsutvalget. Fullt referat fra møtet. 

Sentrale temaer i arbeidsutvalget er for tiden: 

  • arbeidet med en felles realfagsstrategi, med mål om å samle sektoren om en tydelig felles stemme.
  • Læresteder med ingeniørutdanninger og behovet for alternative opptaksveier. Stadig flere elever velger yrkesfag fremfor studiespesialiserende utdanning, og disse har ikke nødvendigvis generell studiekompetanse (GSK). Det diskuteres forkursordninger i realfag, særlig i matematikk og fysikk (tilsvarende R2 og F2), og det pågår nå arbeid med å revidere disse ordningene. Dette vurderes som relevant også for oss. Det ble samtidig påpekt at slike tilbud ikke er særskilt finansiert, og derfor må dekkes innenfor institusjonenes rammetildeling. OsloMet sin tresemesterordning ble trukket frem som et eksempel, blant annet med spørsmål om hvordan man best kan ivareta og knytte til seg studentene som benytter slike tilbud.

Seminar på Bristol
Det ble nylig gjennomført et seminar hvor Naturfagsenteret, Matematisk institutt og KURT deltok. Fokuset var på rekruttering til realfag. Seminaret tok utgangspunkt i et dialogmøte Merethe hadde deltatt på i KD. Rekruttering til realfag og fagområdenes omdømme var sentrale temaer. Det ble understreket at utfordringene ikke er unike for Norge, men gjelder både Europa og den øvrige vestlige verden. Endringene i videregående opplæring og hvordan disse kan påvirke rekrutteringen til realfaglige utdanninger, var også en viktig del av diskusjonen.











 

Sak 2: Fuskesak ved MI 

ved Øystein Bergkvam og Arne Sletsjø 

 

Vurderingen av hva som utgjør fusk skaper stadig flere utfordringer. Instituttene opplever usikkerhet knyttet til hvilke saker som bør meldes videre, og fakultetet mottar jevnlig henvendelser fra instituttene om gråsonetilfeller.

Som eksempel ble det presentert en eksamenssak der en student hadde inkludert elementer av Latex-kode i en matematisk besvarelse på en skoleeksamen. Sensorene vurderte dette som en mulig indikasjon på at oppgaven kan ha blitt fotografert, behandlet gjennom et KI-verktøy og deretter gjengitt i eksamenssvaret. Både sensorene, fakultetet og kandidaten la fram ulike forklaringer på hvordan den aktuelle notasjonen kunne ha oppstått. Nemnda kom til et vedtak om fusk og annullering av eksamen. 

Diskusjonen videre løftet mer generelle spørsmål om hvordan KI utfordrer etablerte forståelser av fusk, beviskrav og vurderingspraksis. Det er et ønske om å fortsette samtalen om disse problemstillingene, særlig knyttet til sensurering av masteroppgaver og håndtering av KI-bruk i studentarbeider.

 

 

Presentasjon

 

 

 

 



 

Sak 1: Presentasjon av MNKOM3000/4000

ved Benedicte Garmann-Aarhus

MNKOM3000/4000 er fakultetets største emne innen vitenskapsformidling. Studentene lærer å formidle forskning og fagkunnskap gjennom blant annet populærvitenskapelige tekster som kronikker, visuell kommunikasjon og muntlig formidling. Emnet samler årlig rundt 50 studenter og har stor søkning og lite frafall underveis. 

MNKOM3000/4000 representerer en ressurs som instituttene i større grad kan ta i bruk. Studentene utvikler formidlingsferdigheter og fungerer som gode ambassadører for egne fagområder. Erfaringene viser at mange fortsetter med formidlingsarbeid også etter endt emne, blant annet gjennom aviser, podkaster, bøker og andre ulike formidlingsarenaer.

Videre ble betydningen av formidling understreket, både for rekruttering til realfag, samfunnskontakt og synliggjøring av forskning. MNKOM3000/4000 ønsker bred deltakelse fra hele fakultetet, og oppfordret instituttene til å se emnet som en mulighet til å styrke formidlingskompetansen blant egne studenter og øke synligheten til fagmiljøene.

Tilbakemelding: Gruppeundervisningen foreslås redusert fra tre til to timer. Dette vil redusere muligheten for undervisningskrasj i studentenes timeplan. Det er ofte vanskelig å sette av tre timer. 

 

Følge opp presentasjon av Ignite og Sonen i forrige uke – hvordan jobber vi videre med dette? 

Ved alle

Utsettes til neste møte. 

Instituttkvarteret

 

GEO: Instituttet opplever at studentene som nå begynner på master, har svakere forkunnskaper i fysikk enn tidligere. De ønsker derfor å styrke innslaget av fysikk i bachelorprogrammet Geologi og geografi. GEO er i dialog med FI om dette. 

 

Publisert 2. juli 2026 14:42 - Sist endra 2. juli 2026 14:42