Supernovaeksplosjonen som avslutter livet til en stjerne med stor masse, slynger mesteparten av stjernens masse (det som er igjen etter noen millioner år med kontinuerlig massetap) ut i rommet. Bare den aller innerste kjernen, som består av jern og nikkel, blir igjen. Massen til denne restklumpen avgjør om det skal dannes en hvit dverg, en nøytronstjerne eller et sort hull. Massen til restklumpen er større jo større stjernens opprinnelige masse var. Man har derfor tidligere ment at stjernene som har aller størst masse burde være de mest sannsynlige produsentene av sorte hull.
De siste årene har det imidlertid vist seg at stjernene som starter sine liv med mer enn ca. 40 solmasser, mister svært mye masse. Vi har f.eks. sett at en stjerne med 120 solmasser slanker seg til under 5 solmasser i løpet av sitt liv. Supernovaeksplosjonen vil fjerne ytterligere endel masse. Dermed blir den for lett til å bli til et sort hull. Endel forskere, spesielt ved Geneve-observatoriet, tror at den ikke engang kan danne en nøytronstjerne, men at den ender som hvit dverg!
Stjernene som nå antas å være de beste kandidatene for produksjon av sorte hull, er de som opprinnelig har 30 - 35 solmasser. Disse får trolig den største jernkjernen fordi de har stor masse og ikke mister veldig mye masse før supernovaeksplosjonen.
Dette betyr noe paradoksalt at både stjernene som opprinnelig har minst og de som har mest masse, kan bli hvite dverger, mens de mellomtunge danner nøytronstjerner, og de nest tyngste kan danne sorte hull.