Kavli‑prisen i astrofysikk 2026 går til Vasily Belokurov, Amina Helmi og Rodrigo Ibata for oppdagelsen av de «fossile» restene av gamle galaktiske kollisjoner som bygde opp Melkeveien. Ved å bruke enorme stjernekataloger og presise målinger fra undersøkelser som Sloan Digital Sky Survey (SDSS) og rommisjonen Gaia, identifiserte prisvinnerne stjernestrømmer og rester — inkludert den store Gaia–Enceladus Sausage‑hendelsen — som beviser at galaksen vår ble dannet ved å sluke mindre galakser. Deres arbeid gjør Melkeveien om til en lesbar historiebok: stjernenes bevegelser og kjemi bærer spor av tidligere sammenslåinger og lar astronomer spore hvor ulike stjerner kommer fra og hvordan mørk materie formet galaksen.
.jpg)
Oppdagelsen
De tre forskerne la fram tydelige observasjonelle beviser for at Melkeveien har gjennomgått store sammenslåingshendelser hvis signaturer fortsatt er synlige i dag.
Metoder
De kombinerte 3‑D‑posisjoner og hastigheter med kjemiske overflodsdata fra undersøkelser (SDSS, Gaia) og avansert modellering for å identifisere grupper av stjerner som beveger seg sammen, og for å spore dem tilbake til deres opprinnelige systemer.
Viktige funn
- Belokurov kartla «feltet av strømmer» og framhevet rollen til ultra‑svake dverggalakser og Gaia–Enceladus Sausage som en dominerende, gammel sammenslåing.
- Helmi identifiserte stjernestrømmer og viste at gamle sammenslåinger fortsatt etterlater målbare signaturer i den lokale haloen.
- Ibata oppdaget og kartla Sagittarius‑dverggalaksen og avslørte komplekst tidevannsrusk rundt Melkeveien.
Implikasjoner
Resultatene endrer vårt syn på galakser fra statiske spiralsskiver til dynamiske systemer formet av voldsomme kollisjoner. Stjernestrømmene fungerer også som «seismometre» for galaksens gravitasjonsfelt og hjelper til med å måle fordelingen av den usynlige mørke materien.
Mer om
Den offisielle Kavli Prize‑nettstedet (ekstern lenke; engelsk)