Aktuelle forskningssaker

En amerikansk godkjenning av Reflect Orbital sitt forslag om å sende reflekterende satellitter i bane for å speile sollys ned mot Jorda har gjenåpnet en intens debatt blant astronomer, romforskere og økologer. Selskapet oppgir at det har mottatt mer enn 260 000 henvendelser fra kunder som ønsker omdirigert sollys til energi, katastrofehjelp, landbruk, forsvar og bybelysning. Forskere advarer om at dersom prosjektet vokser fra noen få demonstratorer til en konstellasjon på titusenvis, kan konsekvensene for bakkebasert og rombasert astronomi, banesikkerhet og nattlige økosystemer bli alvorlige.

I et viktig skritt mot å forstå hvordan de første supermassive svarte hullene og galaksene ble dannet, melder Euclid‑konsortiet om oppdagelsen av 31 tidligere ukjente kvasearer med rødforskyvninger z = 6,6–7,8, inkludert den hittil fjerneste kjente kvasearen. Disse objektene lyser fra da universet bare var rundt 5 % av sin nåværende alder!

Den 23. mars 2025 produserte Euclids VIS‑kamera en 4,8 kvadratgraders mozaikk som gjengir mer enn 60 millioner stjerner i enestående detalj — og gir astronomene oppløsningen og himmeldekningen som trengs for å måle massene til kalde verdener utenfor solsystemet.

Oppdraget går inn i sin kritiske designfase før en planlagt oppskytning i 2030.

Kavli-prisen i astrofysikk 2026 tildeles Vasily Belokurov (University of Cambridge), Amina Helmi (University of Groningen) og Rodrigo Ibata (University of Strasbourg) «for å avdekke de fossile sporene etter tidligere galaksesammenslåinger som beviser at Melkeveien ble bygd gjennom hierarkisk akkresjon.» Deres arbeid viser at galaksen vår vokste ved å gjentatte ganger slå seg sammen med og absorbere mindre galakser og etterlot strømmer som astronomer nå kan lese som kosmiske fossile spor.

Korleis utvikla universet seg frå Big Bang til i dag – og kvifor går utvidinga stadig raskara? Dette er blant spørsmåla professor i kosmologi David Fonseca Mota og forskar Farbod Hassani ved Universitetet i Oslo no får 40 millionar kroner frå Forskingsrådet for å utforska.

Stormer på sola kan være så kraftige at de skaper uvær i verdensrommet. Forskere vil ha en nasjonal romværtjeneste for bedre sikkerhet og beredskap.

Romvær har fått økende oppmerksomhet de siste årene. Fra å være et nisjebegrep i forskningsmiljøene, er det blitt et buzzord. Sven Wedemeyer ved RoCS - Rosseland senter for solfysikk og Magnar Gullikstad Johnsen ved Tromsø Geofysiske Observatorium forklarer hvorfor. 

Partiklene, kjent som Solar Energetic Electrons (SEE), sendes ut i rommet med en fart nær lysets hastighet. Elektronene knyttes nå til spesifikke solutbrudd.

Astronomer fra Atacama Cosmology Telescope-teamet har tatt de skarpeste bildene noensinne av den kosmiske bakgrunnsstrålingen — det svake lyset som er igjen etter Big Bang.

ESA-leia Solar Orbiter er den første romsonden som har teke bilete av solens poler frå utanfor den ekliptiske planen. Denne unike vinkelen vil endre vår forståing av solens magnetfelt og romvêret.

Dekan Solveig Kristensen signerte samarbeidsavtalen på den italienske ambassaden i Oslo 12. mai. Det markerer en viktig milepæl for romværvarslingen i både Norge og Italia.

I eit nytt intervju i podkasten "Nysgjerrige Norge" møter Kristopher Schau Mats Carlsson, leiar av Rosseland senter for solfysikk ved Universitetet i Oslo.

Den 29. mars vil månen passere framfor sola, og vi kan få med oss den fascinerande hendinga.

I 1851 tegnet Carl Fredrik Fearnley et detaljert utbrudd på solen. 10 år senere ble han leder av Observatoriet i Oslo og satte Solens dynamikk i fokus.

Med lanseringa av to innovative satellittar, står me overfor ein ny æra i solforskinga.

Bakkebaserte teleskop og romteleskop jobba saman i to veker i oktober for å fange utviklinga av eit aktivt område på sola. Dette gir eineståande innsikt i sola vår.

Astrofysiker Duncan Watts mottar den prestisjetunge ERC Starting Grant på 1,5 millioner euro for å skape et levende infrarødt 3D-atlas som dokumenterer fødselen og veksten av galakser over hele kosmos.

Nå har solforskerne kommet nærmere en løsning.

Han vaks opp i eit miljø som var opptatt av Big Bang og korleis universet blei til. Ho kom inn i kosmologien gjennom partikkelfysikken. No har forskinga deira på den kosmiske bakgrunnsstrålinga til Big Bang ført til at  Ingunn Kathrine Wehus og Hans Kristian Kamfjord Eriksen har fått UiOs forskingspris for 2024.

Astronomene er ville av begeistring etter at Euclid-konsortiet har delt et første blikk på universet slik det ser ut gjennom øynene til det banebrytende Euclid-teleskopet. Utgivelsen av de første vitenskapelige publikasjonene er en milepæl for hele det astrofysiske miljøet.

Kosmologen Unni Fuskeland og hennes kolleger jakter på gravitasjonsbølger fra unnfangelsen av universet med 12 millioner kroner i støtte.

Professor Hans Kristian Kamfjord Eriksen har fått 2,5 millioner euro til å videreføre drømmen som han og teamet begynte å jobbe med for ti år siden.

Den europeiske romorganisasjonen har gitt grønt lys for LISA, det første rombaserte observatoriet for gravitasjonsbølger. Norge blir med å måle krumminger i romtiden.

Nye observasjoner viser at magnetfeltene i galakser er 14 milliarder ganger sterkere enn antatt. Sinnrike beregninger forklarer hvorfor de er blitt så sterke.