Verdssleiande miljø innan kosmologi
Forskingsrådet har løyvd 40 millionar kroner til eit toppforskingsprosjekt som skal byggje opp eit verdsleiande forskingsmiljø innan astronomi ved Institutt for teoretisk astrofysikk, UiO. Ordninga for banebrytande forsking støyttek prosjekt av høg kvalitet på tvers av fag, basert på forskarane sine eigne idear, og krev samarbeid mellom leiande forskarar.
David Mota er professor i kosmologi og leiar forskingsgruppa for kosmologi og ekstragalaktisk astrofysikk ved instituttet. Han skal, saman med kollega Farbod Hassani og eit større internasjonalt team, leie det nye prosjektet.
Jakta på mørk energi
I solsystemet vårt verkar Einsteins generelle relativitetsteori å stemma perfekt. Men når forskarane ser på universet i stort – frå galaksar til sjølve Big Bang – får ikkje rekneskapen heilt til å gå opp utan å ta med to mystiske storleikar: mørk energi og mørk materie.
– Prosjektet, som heiter EDGE – Exploring Dark Energy and Gravity throughout Cosmic Evolution, skal undersøkje om den akselererande utvidinga av universet kjem av ei ukjend form for energi, eller om det betyr at sjølve gravitasjonslova må endrast, svarer Mota.
Universet i superdatamaskina
For å nærma seg svaret vil EDGE laga svært avanserte datasimuleringar. Desse skal visa korleis universet utviklar seg, korleis galaksar blir til, og korleis gravitasjonsbølgjer frå samanslåingar av svarte hol breier seg gjennom rommet.
– Simuleringane blir samanlikna med data frå store internasjonale prosjekt, som Euclid -galaksesurveyen og LIGO–Virgo–KAGRA-eksperimentet for gravitasjonsbølgjer. Ved å kombinera informasjon frå både lys og gravitasjonsbølgjer vil me testa ulike teoriar for gravitasjon i eitt felles rammeverk, forklarer professoren.
Open vitskap og globalt samarbeid
EDGE samlar forskarar frå heile verda og legg stor vekt på open vitskap. Programvare, simuleringar og resultat skal gjerast fritt tilgjengelege.
— Programvare, simuleringar og resultat skal gjerast fritt tilgjengelege, slik at forskarar globalt kan bidra til ei betra forståing av utviklinga til universet, dets innhald og dei grunnleggjande lovene som styrer det, undertrekar Mota.
Slik håpar Mota, Hassani og kollegaene deira å leggje grunnlaget for ny forståing av universet – ikkje berre om korleis det ser ut i dag, men også kva det er laga av, og kva for naturlover som faktisk styrar alt.
Les og
- Banebrytande forskarar får 236 millionar kroner (pressemelding på Regjeringa.no)
- Fra mørk energi til middelalder: UiO lykkes i FRIPRO-tildeling
- Prosjektet hans får 40 millioner: — Jeg er veldig glad nå! (artikkelen på Khrono)
- Romoppdraget LISA kan endre det vi vet om stjerner og sorte hull
- Stort funn om mørk energi: – Vi er litt i villrede nå (artikkelen på Forskning.no)