2026

En amerikansk godkjenning av Reflect Orbital sitt forslag om å sende reflekterende satellitter i bane for å speile sollys ned mot Jorda har gjenåpnet en intens debatt blant astronomer, romforskere og økologer. Selskapet oppgir at det har mottatt mer enn 260 000 henvendelser fra kunder som ønsker omdirigert sollys til energi, katastrofehjelp, landbruk, forsvar og bybelysning. Forskere advarer om at dersom prosjektet vokser fra noen få demonstratorer til en konstellasjon på titusenvis, kan konsekvensene for bakkebasert og rombasert astronomi, banesikkerhet og nattlige økosystemer bli alvorlige.

I et viktig skritt mot å forstå hvordan de første supermassive svarte hullene og galaksene ble dannet, melder Euclid‑konsortiet om oppdagelsen av 31 tidligere ukjente kvasearer med rødforskyvninger z = 6,6–7,8, inkludert den hittil fjerneste kjente kvasearen. Disse objektene lyser fra da universet bare var rundt 5 % av sin nåværende alder!

Den 23. mars 2025 produserte Euclids VIS‑kamera en 4,8 kvadratgraders mozaikk som gjengir mer enn 60 millioner stjerner i enestående detalj — og gir astronomene oppløsningen og himmeldekningen som trengs for å måle massene til kalde verdener utenfor solsystemet.

Oppdraget går inn i sin kritiske designfase før en planlagt oppskytning i 2030.

Kavli-prisen i astrofysikk 2026 tildeles Vasily Belokurov (University of Cambridge), Amina Helmi (University of Groningen) og Rodrigo Ibata (University of Strasbourg) «for å avdekke de fossile sporene etter tidligere galaksesammenslåinger som beviser at Melkeveien ble bygd gjennom hierarkisk akkresjon.» Deres arbeid viser at galaksen vår vokste ved å gjentatte ganger slå seg sammen med og absorbere mindre galakser og etterlot strømmer som astronomer nå kan lese som kosmiske fossile spor.

Korleis utvikla universet seg frå Big Bang til i dag – og kvifor går utvidinga stadig raskara? Dette er blant spørsmåla professor i kosmologi David Fonseca Mota og forskar Farbod Hassani ved Universitetet i Oslo no får 40 millionar kroner frå Forskingsrådet for å utforska.

Stormer på sola kan være så kraftige at de skaper uvær i verdensrommet. Forskere vil ha en nasjonal romværtjeneste for bedre sikkerhet og beredskap.

Romvær har fått økende oppmerksomhet de siste årene. Fra å være et nisjebegrep i forskningsmiljøene, er det blitt et buzzord. Sven Wedemeyer ved RoCS - Rosseland senter for solfysikk og Magnar Gullikstad Johnsen ved Tromsø Geofysiske Observatorium forklarer hvorfor.