Mikrolensing + Euclid = evnen til å måle planetmasser for kalde planeter som andre metoder overser
Mikrolensing oppstår når en forgrunnsstjerne (og dens planeter) kortvarig forsterker lyset fra en bakgrunnsstjerne; planetsignaler er korte (timer–dager) og krever presis oppfølging for å hente ut planetsignaler og bestemme planetegenskaper. Euclids VIS‑mozaikk leverer de høypresise posisjonene og den dype avbildningen over et bredt område som dette arbeidet krever.
Bildekreditt: ESA
«Denne tidbasen gjør det mulig å følge bevegelsen til vertsstjernene og bedre karakterisere planetsystemene, og til slutt gi mer nøyaktige masseestimat for planeter så små som Mars,» sier Eamonn Kerins, astrofysiker ved University of Manchester.
Mange mikrolensing‑planeter oppdaget de siste to tiårene ligger i det avbildede området. Dette høyoppløste bildet vil gjøre det mulig for forskere å måle massene til omtrent 60 tidligere oppdagede planeter innenfor EGBS‑feltet, og dermed forbedre vår kunnskap om demografien til kalde planeter.
Teamet bak bildet
Bildet ble prosessert av OU‑VIS‑teamet i Euclid Science Ground Segment (SGS), hvis pipeline ble tilpasset fra hovedformålet med kosmologi for å håndtere ekstrem stjernetetthet. Teamene måtte justere terskler for kilde‑deteksjon, tilpasse astrometriske referanser og redusere falske deteksjoner fra kosmiske stråler. Disse nøye justeringene gjorde den høypresise astrometrien og fotometrien som trengs for massebestemmelser av eksoplaneter mulig.
«Da jeg gikk gjennom astrometrikoden i detalj, la jeg merke til at algoritmens standardantall iterasjoner var veldig lavt. Jeg endret denne parameteren bare for å teste — og det fungerte!» avslutter Olivier Herrent, ingeniør ved Institut d’astrophysique de Paris (IAP).
Fremtidige observasjoner og samarbeid med andre eksperimenter
EGBS‑feltet overlapper området som NASAs Nancy Grace Roman Space Telescope vil overvåke gjentatte ganger fra 2027. Euclids forhåndsbilder vil hjelpe med å identifisere og karakterisere forgrunns‑linser som Roman senere vil oppdage, og muliggjøre kombinerte Euclid+Roman‑analyser med vesentlig forbedrede massebestemmelser og bedre demografi for kalde planeter.
«NASAs Roman‑oppdrag vil oppdage minst 1200 planeter, inkludert omtrent 200 i 2027. Euclid vil levere presise massebestemmelser, og til slutt gi fordelingen av kalde planeter i Universet,» legger Etienne Bachelet til, førsteamanuensis ved Université Marie et Louis Pasteur/UTINAM.
Notater for publikum og media
- Instrument: VIS synlig‑lyskamera om bord på Euclid; VIS er et 600‑megapikselinstrument som leverte mozaikken.
- Observasjoner: Ni sammenhengende felt observert 23. mars 2025, som sammen dekker 4,8 kvadratgrader.
- Datautgivelser: Dette bildet er en del av Euclid Galactic Bulge Survey og Euclids Q2 «Quick Release»‑kampanje; full DR1 (ett års observasjoner) er planlagt sent i 2026 og vil ytterligere utvide det vitenskapelige grunnlaget.