English version of this page

Euclid knuser det kosmiske rekordet — finner 31 kvasearer fra reioniseringsepoken

I et viktig skritt mot å forstå hvordan de første supermassive svarte hullene og galaksene ble dannet, melder Euclid‑konsortiet om oppdagelsen av 31 tidligere ukjente kvasearer med rødforskyvninger z = 6,6–7,8, inkludert den hittil fjerneste kjente kvasearen. Disse objektene lyser fra da universet bare var rundt 5 % av sin nåværende alder!

Rutenett med 15 kvasearer

15 av de 31 kvasearene oppdaget; de små prikkene i midten av hvert panel. Bildekreditt: ESA/Euclid/Euclid Consortium/NASA, bildebehandling av Euclid Science Ground Segment og Antoine Basset (CNES)

Av Ana Isabel Silva Martins
Publisert 6. juli 2026

Nye oppdagelser

31 nye kvasearer ved høy rødforskyvning er oppdaget, med målte rødforskyvninger mellom z = 6,6 og z = 7,8. Kilden med høyest rødforskyvning, EUCL J172902.75+641018.1, ligger ved z ≈ 7,77 og setter en ny rekord som den fjerneste kvasearen som noen gang er oppdaget.

Mange av disse kvasearene er svakere i rest‑ramme‑ultrafiolett lys enn tidligere kjente kvasearer ved høye z, og bidrar dermed til å fylle ut den svake enden av populasjonen av tidlige kvasearer.

Kart i galaktiske koordinater som viser hvor kvasearene ble oppdaget
Plasseringen av de 31 nylig oppdagede høyrøde kvasearene (gule prikker) og Euclids dekningsområde per august 2025 (blått område), inkludert plasseringen av EUCL J172902.75+641018.1. Bildekreditt: ESA/Euclid/Euclid Consortium/NASA/Planck Collaboration/A. Mellinger; takk til: Jean‑Charles Cuillandre, João Dinis

Euclid‑eksperimentet

Oppdagelsene kommer fra det første halvannet året av Euclids Wide Survey (omtrent 3000 kvadratgrader av himmelen). Euclids kombinasjon av stort dekningsområde og dyp optisk + nær‑infrarød (IR) avbildning er unikt godt egnet til å finne kvasearer fra reioniseringsepoken.

Kandidatvalg brukte maskinlæring og probabilistiske algoritmer på Euclids IE, YE, JE og HE‑bånd, i tillegg til supplerende bakkenbasert avbildning for å styrke utvalgene. Spektroskopiske bekreftelser ble innhentet med flere bakkenbaserte teleskoper.

«De utsøkte Euclid‑dataene, prosessert av Euclid Science Ground Segment, gjorde det mulig for oss å anvende avanserte utvelgelsesteknikker som har resultert i en svært effektiv undersøkelse, med en suksessrate i å bekrefte kvasearer på cirka 30 %. Det virker kanskje ikke som mye, men det er ti ganger bedre enn tidligere forsøk!» legger Francesco Guarneri, postdoktor ved Universitetet i Hamburg, til.

Hva dette forteller oss om universet

Disse kvasearene undersøker universet under reioniseringen, en nøkkelperiode da de første lyskildene ioniserte det intergalaktiske hydrogenet. Å finne flere og svakere kvasearer ved z ≳ 7 hjelper oss å forstå tidlig vekst av svarte hull, omgivelsene til de første galaksene, og hvor raskt det intergalaktiske mediet ble ionisert.

Utvalget muliggjør oppfølgingsobservasjoner med fasiliteter som James Webb Space Telescope (JWST), ALMA og NOEMA for å karakterisere vertsgalaksene, gass og støv, samt å måle egenskaper ved de supermassive svarte hullene og deres verter.

Framtidige milepæler for Euclid‑oppdraget

Oppfølgingsobservasjoner pågår. Euclid vil fortsette å bygge et mye større utvalg etter hvert som undersøkelsen utvides; de første kvasearealene med z > 8 kan bli funnet når dekningsområdet og dybden økes.

Dataprodukter (kutter og 1D‑oppdagelsesspektrer) vil bli gjort offentlig tilgjengelige ved journalpublisering via ESA Euclid High‑Level Science Product‑repoet.

Emneord: Euclid
Publisert 6. juli 2026 08:30